Hva er et sikkerhetsdatablad for kjemikalier?
Hva er et sikkerhetsdatablad for kjemikalier?
Visste du at alle farlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad? Et datablad kan være forskjellen mellom kontroll og kaos dersom en ulykke oppstår. Her får du vite hva et sikkerhetsdatablad er, hvorfor det er så viktig, og kjente utfordringer for virksomheter.
Hva er et sikkerhetsdatablad (SDS)?
Et sikkerhetsdatablad (Safety Data Sheet) er et dokument (digitalt eller på pair) som gir oversikt over hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres. Alle SDS følger et standard oppsett på 16 punkter, slik at informasjonen er enkel å finne frem i, uansett hvilket kjemikalie du jobber med.
Hva er forskjellen på et sikkerhetsdatablad og stoffkartotek?
Et sikkerhetsdatablad gir informasjon om ett spesifikt kjemikalie, mens et stoffkartotek gir en samlet oversikt over alle kjemikaliene i virksomheten, og består dermed av flere SDS.
Hvorfor trenger vi sikkerhetsdatablad?
SDS er nødvendig for å håndtere kjemikalier trygt, beskytte ansatte mot helsefarer og beskrive rutiner for førstehjelp, brann og utslipp. Ikke nok med det, men oppdaterte datablad er lovpålagt gjennom forskrift for utførelse av arbeid, REACH- og CLP-regelverket, og er en viktig del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).
Eksempler på situasjoner hvor SDS er nødvendig:
- Ved mottak av nye kjemikalier på arbeidsplassen
- Ved søl, brann eller andre ulykker
- Ved tilsyn fra myndighetene
- Under transport av farlig gods
- Ved bruk av et nytt kjemikalie
- Ved avfallshåndtering
- I risikovurderinger
Hva skal et datablad inneholde?
Et sikkerhetsdatablad er alltid bygget opp etter en fast mal med 16 punkter. Dette gjør det enkelt å finne frem til riktig informasjon, uansett hvilket kjemikalie du arbeider med.
De 16 punktene består av:
- Identifikasjon (navn på stoffet/produktet og leverandør)
- Fareidentifikasjon (helse-, brann- og miljøfarer)
- Sammensetning (innhold og farlige bestanddeler)
- Førstehjelpstiltak (hva man gjør ved ulykker)
- Brannslokkingstiltak (egnet slokkemedium og vernetiltak)
- Tiltak ved utslipp (håndtering av søl og lekkasjer)
- Håndtering og lagring (trygge rutiner og lagringskrav)
- Eksponeringskontroll/verneutstyr (grenseverdier og verneutstyr)
- Fysiske/kjemiske egenskaper (utseende, lukt, kokepunkt, osv.)
- Stabilitet/reaktivitet (forhold som kan gi farlige reaksjoner)
- Toksikologi (virkninger på helse)
- Økologi (påvirkning på miljøet)
- Sluttbehandling (avfallshåndtering)
- Transport (UN-nummer og transportkrav)
- Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
- Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)
Hvem er ansvarlig?
Leverandørens ansvar
Leverandøren har ansvar for å utarbeide og levere sikkerhetsdatablad på norsk når et farlig kjemikalie markedsføres i Norge. SDS skal være gratis, oppdatert og tilgjengelig for profesjonelle brukere. Databladet skal blant annet inneholde norske grenseverdier og Giftinformasjonens nødnummer. Ved nye opplysninger eller regelverksendringer må leverandøren oppdatere databladet og sende det til kunder som har mottatt produktet de siste 12 månedene.
Arbeidsgivers ansvar
Det skal etableres rutiner som sikrer at sikkerhetsdatablader har tilfredsstillende kvalitet, oppfyller kravene i regelverket og oppdateres når nye opplysninger eller versjoner blir tilgjengelige. Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere SDS når nye kjemikalier tas i bruk, sørge for at databladene er ajourført, og innhente manglende opplysninger fra leverandør dersom de er ufullstendige.
Dersom feil oppdages, skal arbeidsgiver undersøke om en nyere versjon foreligger og kontakte leverandøren for oppdatering. Det er særlig viktig å sikre at særnorske krav er ivaretatt i SDS, for eksempel at kapittel 8 inneholder norske administrative grenseverdier, at kapittel 15 viser til relevant norsk regelverk, og at eventuelt norsk produktregistreringsnummer (PRN) er oppført der.
Kjente utfordringer
Vanskelig å holde SDS oppdatert
Mange virksomheter opplever at det er krevende å holde stoffkartoteket og SDS‑dokumentasjonen oppdatert. Når virksomheten bruker kjemikalier fra flere produsenter og leverandører, blir det raskt utfordrende å følge med på alle endringer de gjør i sine SDS.
Det finnes ingen faste tidsfrister for oppdatering av datablad, og endringer kan derfor skje når som helst. SDS skal revideres så snart det foreligger ny informasjon om farer eller regelverk. Dette stiller krav til gode rutiner for å sikre at SDS alltid er oppdatert i forhold til de kjemikaliene virksomheten faktisk bruker.
Sikkerhetsinformasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for ansatte
Det er et lovkrav at ansatte skal ha enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene de jobber med. I praksis kan dette være utfordrende dersom databladene ligger i digitale systemer som ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i, bak passord, eller kun finnes i papirarkiver.
De fleste som håndterer kjemikalier på jobb er ikke kjemikere, og det kan være krevende for arbeidsgiver å gi løpende og nødvendig opplæring i hvordan et SDS skal forstås og brukes.
Et godt SDS gir oversikt, skaper trygghet og sikrer at lovkrav etterleves. Når virksomheter tar sikkerhetsdatablader på alvor, styrkes både HMS-arbeidet og beredskapen. Sørg derfor for å ha et system som gjør det enkelt å holde alle sikkerhetsdatablader oppdatert og tilgjengelig, slik at sikkerhetsinformasjon blir en naturlig del av det daglige arbeidet med kjemikalier.