Kjemikalier er en naturlig del av hverdagen i mange virksomheter – fra industriproduksjon og laboratorier til byggeplasser og landbruk. Med kjemikaliene følger også et ansvar: å beskytte ansatte, kunder og miljø. Nettopp derfor finnes de små, røde faresymbolene du ser på flasker, beholdere og sikkerhetsdatablader.
Her går vi gjennom hva faresymbolene betyr, hvordan de skal håndteres i praksis, og hvilke lover og regler som gjelder.
Hva er et faresymbol?
Et faresymbol (også kalt farepiktogram og faremerking) er et bildeikon som tydeliggjør risikoen ved kjemikalier som kan utsette brukeren for helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Faresymbolene er laget for å være forståelige for alle. Du trenger altså ikke kunne kjemi for å forstå at et bilde av en flamme betyr «brannfarlig». På denne måten blir det enkelt å identifisere mulige farer, uansett situasjon og språk.
Hvor befinner faresymbolene seg?
Faresymbolene skal være tydelig merket på produktet som tas i bruk, og finnes på emballasjen eller i sikkerhetsdatabladet (SDS). Noen ganger kan arbeidsplassen også ha egne oversikter over faresymboler på skap, beholder eller andre lagringsplasser, for eksempel ved oppbevaring av kjemikalier i større mengder.
Hva betyr faresymbolene?
Tidligere ble det brukt oransje faresymboler, men fra 2015 ble disse erstatte av røde og hvite diamanter. Hvert symbol representerer en bestemt type kjemikaliefare:
Akutt giftig
Kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og innånding.
Etsende
Kan forårsake etseskader på hud og øyne eller alvorlige øyeskader. Brukesogså for kjemikaliersomkanetsepåmetaller.
Helsefare
Kan gi irritasjon på hud, øyne og luftveier, allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Kronisk helsefare
Kan forårsake kreft, arvestoffskader, redusert fruktbarhet, fosterskader, allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige helseskader.
Miljøfare
Kan være akutt eller langsiktig giftig, og/eller gi langvarige skader fordi stoffet er persistent og bioakkumulerende. Skal håndteres slik at produktet, enten i bruk eller som avfall, ikke skader naturen.
Eksplosjonsfare
Kan eksplodere ved slag, friksjon, gnister eller varme.
Oksiderende
Kan forårsake brann eller bidra til forbrenning av andre materialer.
Brannfare
Kan antennes lett og brenne voldsomt. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.
Gass under trykk
Beholder med trykksatt gass eller ekstremt lav temperatur. Kan eksplodere ved ytre brann.
Hvordan håndtere faresymboler?
Farlige kjemikalier i Norge skal være merket med en fareetikett på norsk som gir informasjon om farer og nødvendige forholdsregler. Merkingen skal blant annet inneholde faresymbol, varselord, og fare- og sikkerhetssetninger (H- og P-setninger).
Dersom du oppdager et faresymbol på et produkt, må du ta ekstra forholdsregler. Dette kan innebære å:
Alltid lese fareetiketten før bruk
Sjekke SDS for mer informasjon
Følge instruksjonene nøye
Bruke riktig verneutstyr
Sørge for god ventilasjon
Unngå å blande uforenlige kjemikalier
Vaske hender, klær og utstyr grundig etter bruk
Kontakte Giftinformasjonen eller nødetater ved svelging eller forgiftning
Lover og regler
Internasjonalt regelverk
Norge følger det europeiske regelverket, CLP-forordningen (Classification, Labelling, and Packaging), som bygger på det globale systemet GHS (Globally Harmonised System og Classfication and Labelling of Chemicals), men er tilpasset EU/EØS.
I tillegg gjelder REACH-forordningen, som regulerer hvordan kjemikalier i Europa skal registreres og vurderes før de kan brukes eller selges.
Norske regelverk
I tillegg til de internasjonale regelverkene, gjelder også:
Faresymboler er ikke bare små røde ikoner på en etikett. De er nøkkelen til å forstå og følge regelverket for kjemikalier. Når ansatte kjenner symbolene, leser etikettene og følger instruksjonene, bidrar de til en tryggere arbeidshverdag i tråd med nasjonale og internasjonale krav.
I tillegg gir faresymbolene en felles oppskrift for hvordan kjemikalier skal beskrives og merkes, uansett hvor i verden de brukes. Det gjør kommunikasjonen enklere, gir bedre oversikt i arbeidshverdagen og sikrer at alle snakker samme «språk» om kjemikalier.
Visste du at alle farlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad? Et datablad kan være forskjellen mellom kontroll og kaos dersom en ulykke oppstår. Her får du vite hva et sikkerhetsdatablad er, hvorfor det er så viktig, og kjente utfordringer for virksomheter.
Hva er et sikkerhetsdatablad (SDS)?
Et sikkerhetsdatablad (Safety Data Sheet) er et dokument (digitalt eller på pair) som gir oversikt over hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres. Alle SDS følger et standard oppsett på 16 punkter, slik at informasjonen er enkel å finne frem i, uansett hvilket kjemikalie du jobber med.
Hva er forskjellen på et sikkerhetsdatablad og stoffkartotek?
Et sikkerhetsdatablad gir informasjon om ett spesifikt kjemikalie, mens et stoffkartotek gir en samlet oversikt over alle kjemikaliene i virksomheten, og består dermed av flere SDS.
Hvorfor trenger vi sikkerhetsdatablad?
SDS er nødvendig for å håndtere kjemikalier trygt, beskytte ansatte mot helsefarer og beskrive rutiner for førstehjelp, brann og utslipp. Ikke nok med det, men oppdaterte datablad er lovpålagt gjennom forskrift for utførelse av arbeid, REACH- og CLP-regelverket, og er en viktig del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).
Et sikkerhetsdatablad er alltid bygget opp etter en fast mal med 16 punkter. Dette gjør det enkelt å finne frem til riktig informasjon, uansett hvilket kjemikalie du arbeider med.
Stabilitet/reaktivitet(forhold som kan gi farlige reaksjoner)
Toksikologi (virkninger på helse)
Økologi (påvirkning på miljøet)
Sluttbehandling (avfallshåndtering)
Transport (UN-nummer og transportkrav)
Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)
Hvem er ansvarlig?
Leverandørens ansvar
Leverandøren har ansvar for å utarbeide og levere sikkerhetsdatablad på norsk når et farlig kjemikalie markedsføres i Norge. SDS skal være gratis, oppdatert og tilgjengelig for profesjonelle brukere. Databladet skal blant annet inneholde norske grenseverdier og Giftinformasjonens nødnummer. Ved nye opplysninger eller regelverksendringer må leverandøren oppdatere databladet og sende det til kunder som har mottatt produktet de siste 12 månedene.
Arbeidsgivers ansvar
Det skal etableres rutiner som sikrer at sikkerhetsdatablader har tilfredsstillende kvalitet, oppfyller kravene i regelverket og oppdateres når nye opplysninger eller versjoner blir tilgjengelige. Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere SDS når nye kjemikalier tas i bruk, sørge for at databladene er ajourført, og innhente manglende opplysninger fra leverandør dersom de er ufullstendige.
Dersom feil oppdages, skal arbeidsgiver undersøke om en nyere versjon foreligger og kontakte leverandøren for oppdatering. Det er særlig viktig å sikre at særnorske krav er ivaretatt i SDS, for eksempel at kapittel 8 inneholder norske administrative grenseverdier, at kapittel 15 viser til relevant norsk regelverk, og at eventuelt norsk produktregistreringsnummer (PRN) er oppført der.
Kjente utfordringer
Vanskelig å holde SDS oppdatert
Mange virksomheter opplever at det er krevende å holde stoffkartoteket og SDS‑dokumentasjonen oppdatert. Når virksomheten bruker kjemikalier fra flere produsenter og leverandører, blir det raskt utfordrende å følge med på alle endringer de gjør i sine SDS.
Det finnes ingen faste tidsfrister for oppdatering av datablad, og endringer kan derfor skje når som helst. SDS skal revideres så snart det foreligger ny informasjon om farer eller regelverk. Dette stiller krav til gode rutiner for å sikre at SDS alltid er oppdatert i forhold til de kjemikaliene virksomheten faktisk bruker.
Sikkerhetsinformasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for ansatte
Det er et lovkrav at ansatte skal ha enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene de jobber med. I praksis kan dette være utfordrende dersom databladene ligger i digitale systemer som ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i, bak passord, eller kun finnes i papirarkiver.
De fleste som håndterer kjemikalier på jobb er ikke kjemikere, og det kan være krevende for arbeidsgiver å gi løpende og nødvendig opplæring i hvordan et SDS skal forstås og brukes.
Et godt SDS gir oversikt, skaper trygghet og sikrer at lovkrav etterleves. Når virksomheter tar sikkerhetsdatablader på alvor, styrkes både HMS-arbeidet og beredskapen. Sørg derfor for å ha et system som gjør det enkelt å holde alle sikkerhetsdatablader oppdatert og tilgjengelig, slik at sikkerhetsinformasjon blir en naturlig del av det daglige arbeidet med kjemikalier.
