Eksponeringsregister

Et eksponeringsregister er et register som dokumenterer arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering for helsefarlige kilder eller prosesser. Dette inkluderer ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til eksponering. Registeret gjør det mulig å dokumentere tidligere eksponeringer og er spesielt viktig ved mistanke om yrkessykdom eller i forbindelse med erstatningssaker.

For å beskytte arbeidstakere stiller arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, krav til at virksomheter fører eksponeringsregister ved arbeid med kreftfremkallende, mutagerende eller reproduksjonsskadelige kjemikalier (CMR-stoffer), samt ved andre særskilte helsefarlige eksponeringer som beskrevet i regelverket. Siden sykdom ofte kan utvikle seg mange år etter eksponering, er det avgjørende at slike forhold registreres fortløpende.

Eksponering i forbindelse med helsefarlige kilder eller prosesser, blant annet:

• Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjosnskadelige)
• Asbest
• Bergarbeid
• Biologisk materiale
• Stråling

Det er kun bestemte kjemikalier og eksponeringer som omfattes av registreringsplikten, og disse er nærmere beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 31.

Flere yrkesgrupper kan bli utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser, blant annet:

• Ansatte i industri (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding)
• Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, og arbeid med asbest og betongstøv)
• Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer)
• Ansatte i renhold, renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall)
• Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester)
• Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling)

Innholdet i eksponeringsregisteret er tydelig definert i forskrift om utførelse av arbeid. Avhengig av type eksponering varierer hvilke opplysninger som skal registreres, men et eksponeringsregister vil typisk inneholde:

• Opplysninger om den ansatte, som navn, fødselsnummer og stilling
• Beskrivelse av arbeidet som ble utført
• Arbeidssted
• Opplysninger om eksponeringen, inkludert eksponeringsnivå, hyppighet og varighet

Kjemikalieeksponering kan forebygges ved å kartlegge risiko, gjennomføre risikovurderinger og iverksette forebyggende tiltak. Dette kan for eksempel være substitusjon av farlige kjemikalier, tekniske tiltak som ventilasjon, organisatoriske tiltak, bruk av riktig personlig verneutstyr og tilstrekkelig opplæring av ansatte.

Ja, norske virksomheter er pålagt å føre eksponeringsregister for ansatte som er eller kan bli eksponert for visse helsefarlige kjemikalier eller prosesser. Registeret skal dokumentere hvem som er eksponert, hva de er eksponert for og i hvilken periode, i tråd med gjeldende regelverk.

Opplysninger fra eksponeringsregisteret skal kunne fremvises ved tilsyn fra myndighetene, for eksempel Arbeidstilsynet. I enkelte tilfeller kan det også være krav om å oversende informasjon ved forespørsel, eller i forbindelse med oppfølging av yrkesskade eller yrkessykdom.

Arbeidsgiver er ansvarlig for å opprette og vedlikeholde registeret. Bedriftshelsetjenesten kan bistå i arbeidet, men ansvaret kan ikke delegeres bort.

Opplysninger i eksponeringsregisteret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen skal være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende dokumentasjon ved yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker.

Ja, både nåværende og tidligere ansatte har rett til å se egne oppføringer i eksponeringsregisteret.

Ja, kobling mellom eksponeringsregister, stoffkartotek og risikovurderinger gir en mer helhetlig oversikt og legger til rette for bedre oppfølging og forebygging.

Ja, et digitalt eksponeringsregister gjør det enkelt å registrere, lagre og oppdatere eksponeringsdata på en strukturert og oversiktlig måte.