Et stoffkartotek handler først og fremst om orden og oversikt, og er et viktig verktøy i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) for enhver virksomhet som håndterer farlige kjemikalier. Det stilles klare krav til dokumentasjon og tilgjengelig informasjon, og et stoffkartotek samler dette på ett sted slik at lover, forskrifter og interne rutiner følges.
Hva er et stoffkartotek?
En kjemikalie regnes som farlig dersom den er klassifisert i henhold til Europeisk lovverk (REACH og CLP), enten for helsefare, fysisk fare eller miljøfare. Et stoffkartotek er en samling av nødvendig informasjon om farlige kjemikalier på arbeidsplassen, og inneholder blant annet sikkerhetsdatablader (SDS).
Hensikten med et stoffkartotek er å gjøre det enkelt for de ansatte å finne relevant informasjon for trygg og effektiv håndtering av kjemikalier. Sikkerhetsdatabladene gir både veiledning til forebyggende tiltak – som bruk av verneutstyr, riktig lagring og håndteringsrutiner – og til reaktive tiltak dersom uhell oppstår, for eksempel ved søl, brann eller kjemikalieeksponering. På denne måten fungerer stoffkartoteket som et praktisk verktøy både i det daglige HMS-arbeidet og i beredskapssituasjoner.
Hva skal et stoffkartotek inneholde?
Et stoffkartotek må oppfylle kravene i Arbeidstilsynets retningslinjer, det europeiske regelverket REACH og CLP-forskriften. I Norge er det et krav at informasjonen i stoffkartoteket skal være på norsk. Dersom arbeidstakere ikke behersker norsk, må arbeidsgiver sørge for at kjemikalieinformasjonen blir gjort tilgjengelig på et språk de ansatte forstår.
Stoffkartoteket må som et minimum inneholde:
Kjemikalieoversikt med navn, klassifisering, faresymboler og oppdaterte SDS for farlige kjemikalier
Informasjonsblad for ikke-klassifiserte kjemikalier på arbeidsplassen, for eksempel legemidler, sveiserøyk og andre prosessgenererte kjemikalier
Risikovurderinger av kjemikaliene med forebyggende tiltak
Hvem er ansvarlig?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som er hovedansvarlig for å opprette og vedlikeholde stoffkartoteket.
Arbeidstakers ansvar:
Følge fastsatte rutiner og prosedyrer ved håndtering av farlige kjemikalier
Delta i nødvendig opplæring i bruk av stoffkartoteket
Melde fra dersom informasjon i stoffkartoteket mangler eller er utdatert
Arbeidsgivers ansvar:
Opprette og vedlikeholde stoffkartoteket
Sørge for at stoffkartoteket er oppdatert med gyldige SDS
Sørge for at stoffkartoteket er i samsvar med lovkrav
Gjøre stoffkartoteket lett tilgjengelig (digitalt eller fysisk) for de ansatte
Gi nødvendig opplæring i bruk av stoffkartoteket
Kjente utfordringer
Manglende kvalitetskontroll av SDS
For mange virksomheter er det utfordrende å holde stoffkartoteket oppdatert. Datablader eller kjemikalieoversikter kan være utdaterte, noe som gir feil eller ufullstendig informasjon. Dette svekker HMS-arbeidet og kan føre til både pålegg og bøter fra myndighetene.
Vanskelig å finne informasjon
Tidligere var det krav om at stoffkartoteket skulle finnes på papir. Mange bedrifter bruker fortsatt fysiske permer, noe som gir mye manuelt arbeid. Uansett format kan stoffkartoteket inneholde store mengder informasjon som kan være vanskelig å navigere i uten gode rutiner og tilstrekkelig opplæring.
Slik kommer du i gang med stoffkartotek
Et godt stoffkartotek starter med klare rutiner for innkjøp og systematisk HMS-arbeid, slik det er beskrevet i virksomhetens styringssystem. Sørg for at roller og ansvar er tydelig fordelt, slik at kjemikaliestyringssystemet blir fulgt opp og vedlikeholdt.
Kartlegg kjemikaliene: Få oversikt over alle kjemikalier som finnes på arbeidsplassen
Bygg struktur: Organiser stoffkartoteket slik at det gjenspeiler hvordan og hvor kjemikaliene lagres
Legg inn informasjon: Registrer kjemikaliene og hent godkjente sikkerhetsdatablader, gjerne gjennom et brukervennlig kjemikaliehåndteringssystem
Gjør informasjonen tilgjengelig: Sørg for at alle ansatte som håndterer kjemikalier har enkel tilgang til stoffkartoteket
Hold kartoteket oppdatert: Legg til nye kjemikalier ved innkjøp, og arkiver produkter dere ikke lenger bruker
Et oppdatert stoffkartotek gir virksomheten kontroll over kjemikaliene som brukes, og er et lovpålagt krav for å forebygge helse- og miljøskader. Med et digitalt og automatisert kjemikaliesystem er det enklere å sikre at informasjonen alltid er oppdatert, korrekt og tilgjengelig.
Diisocyanater er helsefarlige kjemikalier: Nye krav til opplæring
Hans Kristian Brekken er kjemiker og produktutvikler Workplace Safety.
Diisocyanater er en gruppe farlige kjemikalier som blant annet brukes i lakk, maling og lim. Arbeidstakere kan få alvorlige helseskader etter å ha vært eksponert for produkter som inneholder disse kjemikaliene. Nå har det europeiske kjemikalieregelverket REACH innført krav om opplæring i sikker bruk.
Helsemessige utfordringer ved eksponering
– Man kan eksponeres for diisocyanater ved hudkontakt, innånding eller svelging, og selv små mengder kan gi alvorlige helseskader, forklarer Hans Kristian Brekken, som er kjemiker med erfaring fra laboratoriearbeid og HMS i petroleumsbransjen.
– Det som er farlig med isocyanater er at de ikke kan luktes før det er langt over akseptable grenseverdier. Derfor er det stor fare for at man inhalerer luft som inneholder stoffet i lang tid før man merker det selv.
De vanligste symptomene på eksponering er pusteproblemer, tett eller rennende nese, og irritasjonshoste eller neseblod. Enkelte diisocyanater, som for eksempel TDI (Toulen diisocyanat), er også klassifisert som kreftfremkallende.
– Eksponering for diisocyanater er irriterende og allergifremkallende for luftveier og kan resultere i yrkesrelatert astma, og det er en av grunnene til at disse kjemikaliene har fått så mye fokus. I Europa er det hvert år mange tusen arbeidstakere som får luftveissykdommer på grunn av dette, forteller Brekken.
Nye krav til opplæring
Diisocyanater finnes i en mengde industrielle produkter og kravet om opplæring gjelder for flere bransjer og yrkesgrupper. Innen 24. august 2023 må alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger med konsentrasjon på 0.1% (vektprosent) eller mer ha fullført opplæring i sikker bruk. Arbeidstilsynet har satt en rekke krav til opplæringen og den må kunne dokumenteres.
– For å sikre at de ansatte får god opplæring bør man sette seg inn i kravene fra Arbeidstilsynet og samarbeide med eksperter i bedriftshelsetjenesten for å tilpasse opplæringen til bedriftens behov, anbefaler Brekken.
Hvordan identifisere produkter som inneholder diisocyanater
For å finne ut om produktene som bedriften bruker inneholder diisocyanater, må man gå til produktets sikkerhetsdatablad i stoffkartoteket.
Brekken er produktutvikler for det digitale stoffkartoteket Workplace Safety og understreker viktigheten av å ha et oppdatert stoffkartotek hvor man enkelt kan gjøre oppslag i sikkerhetsdatablader.
– Stoffkartoteket er et viktig verktøy for å samle og finne informasjon om produkter som inneholder diisocyanater. I sikkerhetsdatabladet står det om produktets egenskaper og hvilke tiltak man må gjøre for å håndtere produktet på en sikker måte, forklarer Brekken.
Kapittel 3 i sikkerhetsdatabladet lister opp hvilke komponenter som utgjør sammensetningen av produktet, og her kan man finne ut om produktet inneholder diisocyanater, men dette krever en viss kompetanse.
– Det kan være utfordrende å finne ut om komponentene i kapittel 3 inkluderer diisocyanater. Jeg anbefaler derfor å gjøre et søk på faresetningen EUH 204 i stoffkartoteket, da vil man få treff på alle sikkerhetsdatabladene som inneholder denne faresetningen. EUH 204 sier nemlig om produktet inneholder diisocyanater, tipser Brekken.
Et trygt arbeidsmiljø med diisocyanater
I arbeid med kjemikalier er det krav om å vurdere substitusjon av farlige stoffer. Det vil si at man skal erstatte helseskadelige kjemikalier med tryggere alternativer. Dette kan være krevende for kjemikalieprodukter med diisocyanater, fordi det per i dag ikke finnes mange fullgode alternativer.
Når bruken av farlige kjemikalier på arbeidsplassen ikke kan unngås er det derfor viktig at arbeidsgiver implementerer gode sikkerhetsprosedyrer og sjekklister med sikkerhetstiltak som minimerer eksponering. Arbeidsgiver skal sikre at korrekt personlig verneutstyr blir brukt, og at lokalene har ventilasjonssystemer som minimerer tilstedeværelse av diisocyanater i arbeidsatmosfæren.
– Det vil alltid være en risiko forbundet med arbeid med farlige kjemikalier. Når man ikke vet hvordan man skal håndtere ulike kjemikalier, eller hvordan man skal beskytte seg selv, da øker denne risikoen betraktelig.
– At det nå kreves dokumentert kompetanse på sikker håndtering av diisocyanater, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker, vil bety mye for arbeidshelsen til de som jobber med dette, avslutter Brekken.
Diisocyanater
Diisocyanater er en gruppe av kjemiske stoffer som inneholder to isocyanater.
Fare ved innånding og direkte hudkontakt
Diisocyanater er sensibiliserende for luftveier og ved direkte hudkontakt.
Ved luftveiseksponering kan diisocyanater gi pustevansker og astmasymptomer.
Ved hudkontakt kan man få hudallergi.
Eksponering
De vanligste måtene å bli eksponert for diisocyanater:
Gjennom å bruke/arbeide med produkter som inneholder diisocyanater.
Ved varmebehandling av polyuretanplast som kan frigi diisocyanater til arbeidsatmosfæren.
