Ofte stilte spørsmål

Workplace Safety er et digitalt kjemikaliestyringssystem for virksomheter som håndterer kjemikalier i arbeidshverdagen. Løsningen gir full oversikt over kjemikalier, sikkerhetsdatablader (SDS), risikovurderinger, eksponering og substitusjon.

Workplace Safety passer for alle virksomheter som bruker, lagrer eller håndterer kjemikalier i arbeidshverdagen. Løsningen er utviklet for både små, mellomstore og store bedrifter, og kan tilpasses ulike bransjer og behov.

Workplace Safety er spesielt nyttig for:

• HMS-ansvarlige: Som har behov for strukturert oversikt over kjemikalier, oppdaterte SDS, risikovurderinger og dokumentasjon som sikrer etterlevelse av relevant regelverk.
• Ledere: Som ønsker bedre kontroll på kjemikalierelatert risiko, riktig lagring og bruk, samt redusert sannsynlighet for ulykker, helseskader og avvik.
• Verneombud: Som jobber forebyggende med arbeidsmiljø, eksponering for farlige stoffer, substitusjon av helsefarlige kjemikalier og forbedring av sikkerhetsrutiner.
• Ansatte: Som trenger rask og enkel tilgang til korrekt sikkerhetsinformasjon, inkludert faremerking, vernetiltak, førstehjelp, lagringskrav og tiltak ved søl eller uhell.

Workplace Safety består av flere moduler som kan brukes samlet eller hver for seg, blant annet:

• Stoffkartotek: Stoffkartoteket gir en fullstendig og oppdatert oversikt over alle kjemikalieprodukter som brukes i virksomheten. Løsningen gjør det enkelt å finne riktig informasjon og sikrer at ansatte alltid har tilgang til nødvendige data.
• Global SDS-database: Workplace Safety gir tilgang til en global database med over 20 millioner sikkerhetsdatablader (SDS). Dette sikrer rask tilgang til korrekt og oppdatert dokumentasjon, uavhengig av leverandør og land.
• Risikovurdering: Risikovurderingsmodulen gjør det enkelt å gjennomføre og dokumentere risikovurderinger av kjemikalier på arbeidsplassen. Modulen hjelper med å identifisere farer, vurdere risiko og definere nødvendige tiltak i tråd med gjeldende regelverk.
• Eksponeringsregister: Eksponeringsmodulen gir en strukturert oversikt over ansatte som har vært utsatt for helsefarlige stoffer eller arbeidsprosesser. Dette er et viktig verktøy for forebyggende HMS-arbeid, oppfølging og dokumentasjon over tid.
• Substitusjon: Substitusjonsmodulen hjelper virksomheten med å finne og vurdere alternative kjemikalier som kan redusere helse- og miljørisiko. Løsningen støtter kravet om substitusjonsplikt og bidrar til tryggere arbeidsprosesser.
• Rapporter: Rapportmodulen samler og strukturerer data fra virksomhetens kjemikalieaktiviteter i helhetlige oversikter. Dette kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag, enklere revisjoner og effektiv rapportering til ledelse og myndigheter.
• Prosjekter: Prosjektmodulen gjør det mulig å samarbeide på tvers av prosjekter, avdelinger og virksomheter. Den gir felles oversikt, tydelig ansvarsfordeling og bedre kontroll i komplekse eller midlertidige arbeidsprosesser.

Workplace Safety er fleksibel og kan tilpasses både enkle og komplekse virksomheter. Blant bransjene som typisk bruker Workplace Safety finner du:

• Energi, olje og gass
• Forskning
• Havbruk og oppdrett
• Høyere utdanning
• Industri og produksjon
• Kjemikaliehandel
• Kraft
• Kultur og fritid
• Offentlig forvaltning
• Transport og samferdsel

Ja, Workplace Safety er tilgjengelig med systemspråk på norsk, svensk og engelsk. I tillegg støtter løsningen sikkerhetsdatablader på opptil 20 ulike språk, slik at brukere får tilgang til korrekt og forståelig sikkerhetsinformasjon uavhengig av språk og arbeidssted.

Workplace Safety tilbyr flere muligheter for opplæring og kompetansebygging, tilpasset virksomhetens behov. Dette inkluderer tilgang til kundeportal med veiledninger og ressurser, samt jevnlige webinarer som gir faglig påfyll og innsikt i bruk av løsningen.

I tillegg tilbyr vi veiledning ved oppstart og løpende brukerstøtte, slik at både ledere og ansatte får riktig kunnskap og kan bruke Workplace Safety på en effektiv og trygg måte over tid.

Ansatte som jobber med kjemikalier skal ha tilstrekkelig opplæring i sikker håndtering av kjemikalier, tilpasset arbeidsoppgavene de utfører. Opplæringen skal blant annet omfatte forståelse av risiko, bruk av sikkerhetsdatablader (SDS), riktig bruk av verneutstyr og nødvendige sikkerhetstiltak.

Virksomheten har ansvar for å sørge for at opplæringen er dokumentert og oppdatert i tråd med gjeldende regelverk.

Ja, opplæring kan tilpasses ulike roller, avdelinger og ansvarsområder i virksomheten. Innhold og omfang kan justeres slik at ansatte får relevant opplæring basert på hvilke kjemikalier de jobber med og hvilke arbeidsoppgaver de har.

Workplace Safety kan brukes i nettleser på både PC, nettbrett og mobil, uten behov for lokal installasjon.

Ja, Workplace Safety kan integreres med andre HMS- og fagsystemer. Muligheter for API og andre integrasjoner vurderes basert på virksomhetens behov og eksisterende systemlandskap.

Tilgangsstyring i Workplace Safety håndteres gjennom definerte brukerroller og tilhørende rettigheter, tilpasset virksomhetens behov. Løsningen kan også integreres med eksisterende systemer, noe som forenkler administrasjon av brukere og tilganger. Dette sikrer at hver bruker kun har tilgang til den informasjonen og de funksjonene som er relevante for deres rolle, ansvar og arbeidsoppgaver.

Ja, Workplace Safety er skalerbar og kan tilpasses både små virksomheter og større konsern, inkludert flere brukere, avdelinger og lokasjoner.

Dataene i Workplace Safety lagres i privat sky i Netpowers datasenter i Norge, IT-selskapet bak Workplace Safety, i henhold til personvern og datasikkerhet innenfor EU/EØS.

Ja, relevante data kan eksporteres fra Workplace Safety og brukes til rapportering, dokumentasjon eller videre behandling i andre systemer. Eksport kan gjøres enten gjennom integrasjoner og API-er mot andre systemer, eller som vanlige filformater som for eksempel PDF, avhengig av behov og brukssituasjon.

Ja, det er mulig å booke en gratis demonstrasjon av Workplace safety med en av våre rådgivere. Du kan velge et tidspunkt som passer deg og booke en demo her.

For å komme i gang starter vi med å bli kjent med virksomheten og behovene deres. Deretter settes Workplace Safety opp slik at løsningen passer måten dere jobber på. Har dere et eksisterende system for kjemikaliehåndtering, kan vi bistå med å overføre disse dataene inn i systemet. Har dere ikke et system i dag, kan vi hjelpe med å få dette på plass. Dere kan ta i bruk løsningen i et tempo som passer dere, med støtte og veiledning både i oppstarten og underveis, slik at Workplace Safety gir verdi fra første dag og kan tilpasses videre etter behov.

Tiden for implementering av Workplace Safety varierer og avhenger blant annet av antall sikkerhetsdatablader (SDS), samt virksomhetens størrelse, struktur og kompleksitet. Mange virksomheter kan komme raskt i gang, mens mer omfattende oppsett kan kreve noe mer tid.

Vi har godt etablerte prosesser for å bistå i implementeringen og sikre at data som overføres blir ivaretatt på en trygg måte, samt at oppsettet av Workplace Safety tilpasses virksomheten slik at dere kommer raskt og effektivt i gang.

Data fra tredjeparter kan importeres til Workplace Safety ved hjelp av støttet filimport eller integrasjoner, avhengig av datakilde og format. Vi bistår med å strukturere og overføre data fra for eksempel Excel-filer, PDF-er eller andre systemer, slik at informasjonen blir korrekt og oversiktlig i løsningen. Muligheter for import tilpasses virksomhetens behov og eksisterende systemer.

Et stoffkartotek er en samling av nødvendig informasjon om farlige kjemikalier på arbeidsplassen, og inneholder blant annet sikkerhetsdatablader (SDS). Formålet med et stoffkartotek er å gjøre det enkelt for ansatte å finne relevant informasjon for trygg og effektiv håndtering av kjemikalier.

Et stoffkartotek må oppfylle kravene i Arbeidstilsynets (åpnes i ny fane) retningslinjer, det europeiske regelverket, REACH (åpnes i ny fane), og CLP-forskriften. (åpnes i ny fane) Som et minimum bør stoffkartoteket inneholde:

• Oversikt over kjemikalier med navn, klassifisering, faresymboler og oppdaterte SDS
• Informasjon om ikke-klassifiserte kjemikalier og helsefarlige faktorer, for eksempel legemidler, sveiserøyk og andre prosessgenererte kjemikalier
• Risikovurderinger av kjemikaliene, inkludert forebyggende tiltak

Ja, virksomheter som bruker eller håndterer farlige kjemikalier er lovpålagt å ha et stoffkartotek.

Arbeidsgiver har ansvar for at stoffkartoteket er opprettet, oppdatert og tilgjengelig for ansatte. Det daglige ansvaret kan delegeres, for eksempel til en HMS-ansvarlig, men arbeidsgiver har det overordnede ansvaret for at kravene oppfylles.

Et sikkerhetsdatablad (SDS) gir detaljert informasjon om ett bestemt kjemikalie, mens et stoffkartotek gir en samlet oversikt over alle kjemikaliene i virksomheten. I Workplace Safety er SDS integrert i stoffkartoteket, slik at all relevant informasjon er samlet på ett sted.

Produsent eller importør har ansvar for å utarbeide og oppdatere sikkerhetsdatabladet (SDS) i henhold til gjeldende regelverk. Virksomheter som bruker kjemikalier har samtidig ansvar for å sørge for at de sikkerhetsdatabladene som er i bruk er oppdaterte, tilgjengelige for ansatte og brukt som grunnlag for risikovurderinger og sikker håndtering.

Implementering av et nytt stoffkartotek starter med å kartlegge hvilke kjemikalier som brukes i virksomheten. Deretter settes et digitalt system opp, tilpasset bedriftens struktur og behov. Eksisterende data kan importeres, og ansatte gis nødvendig tilgang og opplæring slik at stoffkartoteket tas i bruk på en trygg og effektiv måte.

Et stoffkartotek må oppfylle kravene i Arbeidstilsynets (åpnes i ny fane) retningslinjer, det europeiske regelverket, REACH (åpnes i ny fane), og CLP-forskriften. (åpnes i ny fane) Som et minimum bør stoffkartoteket inneholde:

• Oppdaterte SDS for relevante kjemikalier
• Oversikt over kjemikalier med navn, klassifisering, faresymboler og bruksområde
• Risikovurderinger med forebyggende tiltak
• Prosedyrer for håndtering, lagring, avfallshåndtering og beredskap

Ja, et digitalt stoffkartotek gir rask og enkel tilgang til oppdatert informasjon. Det er en effektiv måte å samle og lagre dokumentasjon på, og forenkler håndtering ved tilsyn.

Du kan digitalisere stoffkartoteket ved å ta i bruk et digitalt kjemikaliestyringssystem som Workplace Safety. Dette innebærer å samle alle kjemikalier og tilhørende sikkerhetsdatablader (SDS) i én felles digital løsning. Eksisterende informasjon kan overføres fra for eksempel Excel, PDF eller andre systemer, og holdes løpende oppdatert.

Virksomheten kan selv velge hvordan stoffkartoteket organiseres, ved bruk av lagringssted etter avdeling eller bruksområde. Det viktigste er at ansatte raskt og enkelt finner informasjonen de trenger.

Stoffkartoteket skal oppdateres når nye kjemikalier tas i bruk, når nye SDS blir tilgjengelige, eller når kjemikalier fases ut.

Et utdatert eller mangelfullt stoffkartotek kan øke risikoen for ulykker og føre til pålegg eller sanksjoner fra Arbeidstilsynet. (åpnes i ny fane)

Stoffkartoteket skal alltid være lett tilgjengelig for ansatte, både i forbindelse med opplæring og i nødsituasjoner, enten i digitalt format eller på papir.

Virksomheten skal vurdere å substituere (erstatte) farlige kjemikalier og arbeidsprosesser med mindre farlige alternativer dersom det er mulig. Slike substitusjonsvurderinger skal dokumenteres skriftlig som en del av virksomhetens systematiske HMS-arbeidet.

H-setninger (Hazard statements) beskriver hvilke farer kjemikalie utgjør. P-setninger (Precautionary statements) beskriver hvilke tiltak som skal følges for trygg håndtering, lagring og bruk.

EUH-setninger er tilleggsfareinformasjon fastsatt av EU. De brukes når et kjemikalie har spesielle farer som ikke fullt ut dekkes av vanlige H-setninger, og gir supplerende informasjon som er viktig for sikker bruk.

En SDS-database er en samling av sikkerhetsdatablader (SDS) som gjør det enkelt å finne og bruke oppdatert sikkerhetsinformasjon om kjemikalier. Databasen gir strukturert tilgang til SDS og forenkler søk, oppdatering og tilgjengeliggjøring av dokumentasjon.

Et sikkerhetsdatablad (SDS) er et dokument, digitalt eller på papir, som gir informasjon om hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres på en trygg måte.

Et sikkerhetsdatablad består av 16 obligatoriske punkter:

1. Identifikasjon (navn på stoffet/produktet og leverandør)
2. Fareidentifikasjon (helse-, brann- og miljøfarer)
3. Sammensetning (innhold og farlige bestanddeler)
4. Førstehjelpstiltak (hva man gjør ved ulykker)
5. Brannslokkingstiltak (egnet slokkemedium og vernetiltak)
6. Tiltak ved utslipp (håndtering av søl og lekkasjer)
7. Håndtering og lagring (trygge rutiner og lagringskrav)
8. Eksponeringskontroll/verneutstyr (grenseverdier og verneutstyr)
9. Fysiske/kjemiske egenskaper (utseende, lukt, kokepunkt, osv.)
10. Stabilitet/reaktivitet (forhold som kan gi farlige reaksjoner)
11. Toksikologi (virkninger på helse)
12. Økologi (påvirkning på miljøet)
13. Sluttbehandling (avfallshåndtering)
14. Transport (UN-nummer og transportkrav)
15. Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
16. Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)

Sikkerhetsdatabladene finner du hos leverandøren av kjemikaliet. I tillegg finnes det digitale løsninger og databaser som samler og gjør sikkerhetsdatablader lett tilgjengelige for virksomheter, for eksempel Workplace Safety.

I en global SDS-database kan du for eksempel søke på produktnavn, CAS-nummer, leverandør eller artikkelnummer. Dette gjør det enkelt å finne riktig SDS for både produktet og landet eller regionen det brukes i.

Et sikkerhetsdatablad skal oppdateres når det foreligger ny informasjon om kjemikaliet, for eksempel knyttet til farer, klassifisering, sammensetning eller anbefalt håndtering. I tillegg skal SDS revideres når det kommer nye eller endrede regelverkskrav som påvirker innholdet.

Det finnes ingen formell utløpsdato for et SDS, men som en generell tommelfingerregel bør revisjonsdatoen normalt ikke være eldre enn tre år. For å sikre at SDS alltid er oppdatert, er det viktig å følge med på regelverksendringer eller benytte et kjemikaliestyringssystem som håndterer oppdateringer løpende.

Ja, sikkerhetsdatablad som brukes av norske ansatte skal være på norsk. Dersom ansatte har behov for andre språk, bør nødvendig kjemikalieinformasjon også være tilgjengelig på disse.

I Europa skal sikkerhetsdatablader (SDS) utarbeides i henhold til REACH-regelverket (åpnes i ny fane) og klassifiseres etter CLP-forordningen (åpnes i ny fane)

Pålitelige SDS-databaser finnes hos profesjonelle leverandører av kjemikalie- og HMS-systemer, for eksempel Workplace Safety. Slike løsninger samler sikkerhetsdatablader fra forskjellige produsenter og leverandører, og gjør dem tilgjengelige for de som trenger det.

Effektiv vedlikehold innebærer jevnlig kontroll av sikkerhetsdatablader, oppdatering ved endringer i produkter eller regelverk, og fjerning av utgåtte kjemikalier. Digitale SDS-databaser, som Workplace Safety, forenkler dette ved å samle, strukturere og oppdatere informasjonen på en effektiv måte.

En SDS-database som oppfyller norske HMS-krav skal følge REACH (åpnes i ny fane)- og CLP-regelverket, (åpnes i ny fane) inneholde SDS på norsk der det er påkrevd, og sikre enkel tilgang for ansatte.

Digitale løsninger utviklet for det norske markedet vil normalt ivareta disse kravene, for eksempel Workplace Safety.

MSDS (Material Safety Data Sheet) er en eldre betegnelse for sikkerhetsdatablad. I dag brukes SDS (Safety Data Sheet), som er bedre tilpasset internasjonale krav og standarder.

Et CAS-nummer (Chemical Abstracts Service) er et unikt identifikasjonsnummer for kjemiske stoffer. Nummeret brukes globalt for å sikre korrekt identifisering på tvers av språk og landegrenser.

Et EC-nummer (European Community) er et kjemikaliespesifikt identifikasjonsnummer brukt i EU/EØS sine kjemikalieregistre, og er knyttet til REACH (åpnes i ny fane)- og CLP-regelverket. (åpnes i ny fane)

Nei, sikkerhetsdatablader må tilpasses både nasjonale regelverk og, der det er aktuelt, regionale krav. Selv innen EU/EØS kan det være forskjeller mellom land, for eksempel knyttet til nasjonale grenseverdier og tilleggsbestemmelser i arbeidsmiljøregelverket. Norge og Sverige kan dermed ha ulike krav til eksponeringsgrenser og oppfølging, selv om CLP-regelverket (åpnes i ny fane) gjelder felles i EU/EØS.

Globalt bygger klassifisering og merking av kjemikalier på GHS-systemet (åpnes i ny fane), men hvordan dette er implementert og hvilke tilleggskrav som gjelder kan variere mellom land. Utenfor EU/EØS gjelder også andre regelverk, som for eksempel OSHA i USA. En global SDS-database gir tilgang til SDS-versjoner tilpasset ulike land og markeder, samtidig som innholdet i stor grad bygger på de samme grunnprinsippene.

En risikovurdering av kjemikalier er en strukturert vurdering av hvilke farer som kan oppstå ved arbeid med kjemikalier, med formål om å identifisere risiko for helse, miljø og sikkerhet. Vurderingen tar hensyn til hvordan kjemikaliene brukes, lagres og håndteres, samt hvilke tiltak som er nødvendige for å redusere risiko og sikre trygg bruk i arbeidshverdagen.

Risikovurdering av kjemikalier er viktig for å etterleve gjeldende lovverk, men også for å forebygge arbeidsulykker, helseskader og miljøforurensning. En god risikovurdering kan bidra til tryggere arbeidsforhold og bedre kontroll på kjemikaliebruk, for eksempel ved å avdekke eksponeringsfarer før ulykker oppstår.

Risikovurdering av kjemikalier i Norge reguleres blant annet av arbeidsmiljøloven (åpnes i ny fane), internkontrollforskriften (åpnes i ny fane), forskrift om utførelse av arbeid, samt REACH (åpnes i ny fane)- og CLP-regelverket. (åpnes i ny fane)

Samsvar sikres for eksempel ved å gjennomføre systematiske risikovurderinger, bruke oppdaterte sikkerhetsdatablader, dokumentere vurderinger og tiltak, samt jevnlig gjennomgå og oppdatere risikovurderingene ved endringer i kjemikalier, arbeidsprosesser eller regelverk.

Alle kjemikalier som er klassifisert som farlige, eller som på annen måte kan utgjøre en HMS-risiko, skal risikovurderes. Dette kan for eksempel være rengjøringsmidler, løsemidler, gasser, oljebaserte produkter, maling og lakk.

Ja, også små mengder kjemikalier kan utgjøre en risiko og bør derfor risikovurderes. Omfanget av vurderingen kan tilpasses risikoens størrelse.

En risikovurdering kan variere basert på arbeidsaktivitet og type kjemikalie. Eksempler på situasjoner hvor risikovurdering er nødvendig inkluderer:

• Maling på byggeplass, med risiko for innånding av løsemiddeldamp og hudkontakt.
• Lakkering i bilverksted, med eksponering for helseskadelige isocyanater og løsemidler.
• Håndtering av syrer i laboratorium, med fare for etseskader og sprut på hud og øyne.
• Bruk av sprøytemidler i landbruket, med risiko for akutt forgiftning og langtidseffekter.
• Rørleggerarbeid med avløpsrens, der etsende stoffer kan forårsake alvorlige skader ved feil bruk.

Innholdet i en kjemisk risikovurdering er tydelig definert i forskrift om utførelse av arbeid (åpnes i ny fane), som stiller krav til hva vurderingen skal omfatte. Som et minimum bør risikovurderingen inneholde informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper, mengder som brukes, hvordan arbeidstakere kan bli eksponert, og hvilke vernetiltak som er nødvendige. Vurderingen skal også ta stilling til substitusjon, det vil si om kjemikaliet kan erstattes med et mindre farlig alternativ.

Risikovurderinger bør oppdateres når nye kjemikalier tas i bruk, når arbeidsprosesser endres, eller når det foreligger ny informasjon om helsefare, eksponering eller sikkerhet.

Ja, digitale HMS- og kjemikaliestyringssystemer er effektive verktøy som kan støtte arbeidet med risikovurdering. Systemene kan blant annet automatisere koblingen mellom sikkerhetsdatablader (SDS) og risikovurderinger, varsle om oppdateringsbehov, synliggjøre relevante lovkrav, støtte vurdering av arbeidstakeres eksponering og samle nødvendig informasjon for en mer effektiv og strukturert gjennomføring av risikovurderingen.

Arbeidsgiver har ansvar for at risikovurderinger gjennomføres i virksomheten. Dette innebærer å sikre at farer knyttet til kjemikalier kartlegges, vurderes og dokumenteres, samt at nødvendige tiltak iverksettes.

Et eksponeringsregister er et register som dokumenterer arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering for helsefarlige kilder eller prosesser. Dette inkluderer ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til eksponering. Registeret gjør det mulig å dokumentere tidligere eksponeringer og er spesielt viktig ved mistanke om yrkessykdom eller i forbindelse med erstatningssaker.

For å beskytte arbeidstakere stiller arbeidsmiljøloven (åpnes i ny fane) og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 (åpnes i ny fane), krav til at virksomheter fører eksponeringsregister ved arbeid med kreftfremkallende, mutagerende eller reproduksjonsskadelige kjemikalier (CMR-stoffer), samt ved andre særskilte helsefarlige eksponeringer som beskrevet i regelverket. Siden sykdom ofte kan utvikle seg mange år etter eksponering, er det avgjørende at slike forhold registreres fortløpende.

Eksponering i forbindelse med helsefarlige kilder eller prosesser, blant annet:

• Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjosnskadelige)
• Asbest
• Bergarbeid
• Biologisk materiale
• Stråling

Det er kun bestemte kjemikalier og eksponeringer som omfattes av registreringsplikten, og disse er nærmere beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 31. (åpnes i ny fane)

Flere yrkesgrupper kan bli utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser, blant annet:

• Ansatte i industri (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding)
• Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, og arbeid med asbest og betongstøv)
• Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer)
• Ansatte i renhold, renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall)
• Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester)
• Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling)

Innholdet i eksponeringsregisteret er tydelig definert i forskrift om utførelse av arbeid. (åpnes i ny fane) Avhengig av type eksponering varierer hvilke opplysninger som skal registreres, men et eksponeringsregister vil typisk inneholde:

• Opplysninger om den ansatte, som navn, fødselsnummer og stilling
• Beskrivelse av arbeidet som ble utført
• Arbeidssted
• Opplysninger om eksponeringen, inkludert eksponeringsnivå, hyppighet og varighet

Kjemikalieeksponering kan forebygges ved å kartlegge risiko, gjennomføre risikovurderinger og iverksette forebyggende tiltak. Dette kan for eksempel være substitusjon av farlige kjemikalier, tekniske tiltak som ventilasjon, organisatoriske tiltak, bruk av riktig personlig verneutstyr og tilstrekkelig opplæring av ansatte.

Ja, norske virksomheter er pålagt å føre eksponeringsregister for ansatte som er eller kan bli eksponert for visse helsefarlige kjemikalier eller prosesser. Registeret skal dokumentere hvem som er eksponert, hva de er eksponert for og i hvilken periode, i tråd med gjeldende regelverk.

Opplysninger fra eksponeringsregisteret skal kunne fremvises ved tilsyn fra myndighetene, for eksempel Arbeidstilsynet. I enkelte tilfeller kan det også være krav om å oversende informasjon ved forespørsel, eller i forbindelse med oppfølging av yrkesskade eller yrkessykdom.

Arbeidsgiver er ansvarlig for å opprette og vedlikeholde registeret. Bedriftshelsetjenesten kan bistå i arbeidet, men ansvaret kan ikke delegeres bort.

Opplysninger i eksponeringsregisteret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen skal være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende dokumentasjon ved yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker.

Ja, både nåværende og tidligere ansatte har rett til å se egne oppføringer i eksponeringsregisteret.

Ja, kobling mellom eksponeringsregister, stoffkartotek og risikovurderinger gir en mer helhetlig oversikt og legger til rette for bedre oppfølging og forebygging.

Ja, et digitalt eksponeringsregister gjør det enkelt å registrere, lagre og oppdatere eksponeringsdata på en strukturert og oversiktlig måte.

Substitusjon handler om å erstatte et farlig kjemikalie med et tryggere alternativ. Dette kan bety å bytte ut stoffer som er helse- eller miljøskadelige, eller å endre arbeidsprosesser slik at kjemikaliet ikke lenger er nødvendig. Substitusjon bør vurderes hver gang virksomheten tar i bruk nye produkter, prosesser eller teknologier, særlig der kjemikalier med helse- og miljørisiko benyttes.

En risikovurdering ved substitusjon av kjemikalier gjennomføres ved å kartlegge dagens kjemikalie og tilhørende risiko. Risiko knyttet til bruk, eksponering, lagring og avfall vurderes for både eksisterende og alternative kjemikalier, samtidig som teknisk ytelse og funksjon tas med i vurderingen. Et tryggere alternativ skal velges der dette er mulig, så lenge det ikke medfører en urimelig kostnadsmessig ulempe.

Det finnes digitale kjemikaliesystemer som støtter kartlegging, risikovurdering og substitusjon av kjemikalier. Slike verktøy gir oversikt over kjemikalier, sikkerhetsdatablader, fareklassifisering og kan foreslå eller sammenligne alternative produkter med lavere risiko. I Workplace Safety kan substitusjon også vurderes ved hjelp av kunstig intelligens for mer automatisert støtte.

Helse- og miljørisiko reduseres ved å erstatte farlige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, basert på systematiske risikovurderinger. Dette innebærer vurdering av kjemikalienes egenskaper, eksponering, bruksområde og nødvendige vernetiltak, samt oppdatering av arbeidsrutiner og opplæring ved endringer.

Lister over uønskede stoffer finnes hos offentlige myndigheter og internasjonale regelverksorganer, som for eksempel kandidatlisten (åpnes i ny fane) under REACH. (åpnes i ny fane) Disse listene brukes som grunnlag for å identifisere kjemikalier med særlig helse- eller miljørisiko som bør vurderes for substitusjon.

Substitusjonsplikten i produktkontrollovens § 3a (åpnes i ny fane) innebærer at virksomheter må vurdere tryggere alternativer dersom et kjemikalie utgjør en betydelig risiko for helse eller miljø. Det alternativet som gir lavest risiko skal velges, så lenge dette ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper.

En typisk substitusjonsvurdering innebærer normalt å kartlegge:

• Hvilke farlige egenskaper det nåværende kjemikaliet har
• Hvilke alternativer produkter eller løsninger som finnes
• Hvilke arbeidsmessige, tekniske og miljømessige konsekvenser alternativene gir

Digitale kjemikaliestyringssystemer kan forenkle prosessen ved å foreslå tryggere alternativer og flagge stoffer som bør erstattes.

Nei, ikke alltid. Substitusjonsplikten innebærer likevel at man må undersøke alternativer. Dersom det ikke finnes realistiske eller forsvarlige løsninger, skal bruken dokumenteres og riskoreduserende tiltak iverksettes.

Arbeidsgiver har ansvaret for at kjemikalier brukes og håndteres forsvarlig, og må sikre at rutiner for substitusjon er etablert og følges.

Ja, flere digitale HMS- og kjemikaliestyringssystemer kan automatisk foreslå tryggere alternativer og identifisere stoffer som står på relevante farelister.

En fareliste gir oversikt over særlig farlige stoffer som omfattes av substitusjonsplikten. Stoffene representerer høy risiko for helse og miljø og bør erstattes der det er mulig. Farelister oppdateres jevnlig, ofte flere ganger i året.

Eksempler på norske og internasjonale farelister inkluderer:

• Den norske prioriteringslista (åpnes i ny fane)
• Forbudslisten (Arbeidsmiljøforskriften §3-19)
• Konvensjon om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen (Liste 1, 2 og 3)
• Peroksiddannende kjemikalier
• Kandidatlisten REACH (åpnes i ny fane)
• Autorisasjonslisten REACH (åpnes i ny fane)
• Restriksjonslisten REACH (åpnes i ny fane)

Virksomheter som håndterer kjemikalier må kunne dokumentere hvilke kjemikalier som brukes, og hvordan de håndteres på en sikker måte. Dette inkluderer oppdaterte sikkerhetsdatablader (SDS), risikovurderinger, oversikt over eksponering og tiltak som er iverksatt for å redusere risiko. Dokumentasjonen bør være lett tilgjengelig og oppdatert slik at den kan enkelt kan fremvises ved behov, for eksempel ved tilsyn fra myndighetene.

Det finnes digitale kjemikalie- og HMS-systemer som samler stoffkartotek, sikkerhetsdatablader, risikovurderinger, eksponering og substitusjonsvurderinger i én løsning. Verktøy som Workplace Safety gir oversikt over dokumentasjon, bidrar til å sikre etterlevelse av regelverk og gir ansatte rask tilgang til nødvendig informasjon.

Rapportering av kjemikalier reguleres blant annet av:

• Arbeidsmiljøloven (åpnes i ny fane)
• Internkontrollforskriften (åpnes i ny fane)
• Produktkontrolloven (åpnes i ny fane)
• REACH (åpnes i ny fane) (Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals)
• CLP (åpnes i ny fane) (Classification, Labelling and Packaging)

Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet (åpnes i ny fane) er de viktigste myndighetene i Norge som følger opp rapporteringskravene for kjemikalier.

Rapporter fungerer som dokumentasjon på at virksomheten har kontroll på kjemikaliebruk og HMS-arbeid. De kan blant annet omfatte oversikt over kjemikalier og mengder, risikovurderinger, subtitusjonsvurderinger og eksponeringsmålinger.

Arbeidsgiver er ansvarlig for at dokumentasjonen er oppdatert, i samsvar med lovkrav og er lett tilgjengelig for ansatte.

Alle farlige kjemikalier som kan innebære helse- eller miljørisiko. Eksempler på dette er:

• Lim og fugemasser
• Petroleumsprodukter
• Metaller og metallforbindelser
• Syre- og kjemikalieprodukter
• Fargestoffer og pigmenter

Hyppigheten kan variere, men det anbefales å oppdatere rapporter minst én gang i året, eller når det skjer endringer i kjemikaliebruk, nye produkter tas i bruk, eller regelverket oppdateres.

Substitusjon (erstatning av farlige kjemikalier) skal dokumenteres skriftlig i virksomhetens HMS- og internkontrollsystem. Dokumentasjonen bør beskrive hvilke stoffer som er vurdert, hvilke alternativer som er undersøkt, og begrunnelsen for valg av erstatning eller videre bruk.

Virksomheten har plikt til å dele informasjon om kjemikaliebruk når farlige kjemikalier overføres mellom virksomheter, når flere arbeidsgivere jobber på samme arbeidsplass, for eksempel på bygge- og anleggsplasser, eller når virksomheten leverer farlig avfall.
Slik informasjonsdeling sikrer at alle involverte har tilgang til nødvendig kunnskap om kjemikalier, inkludert sikkerhetsdatablader (SDS), farlige egenskaper, klassifisering og merking, risikovurderinger og relevante eksponeringsdata.

De samme grunnprinsippene for kjemikaliehåndtering gjelder som på faste arbeidsplasser.

Hva er vanlige utfordringer ved informasjonsdeling om kjemikalier?

• Ulike tolkninger av regelverket
• Manglende eller utdaterte sikkerhetsdatablader (SDS)
• Dårlig kommunikasjon
• Utilstrekkelig dokumentasjon av risikovurdering
• Ulike tekniske systemer eller platformer
• Problemer med brukertilgang når arbeidsgiver benytter underleverandører