Risikovurdering

En risikovurdering av kjemikalier er en strukturert vurdering av hvilke farer som kan oppstå ved arbeid med kjemikalier, med formål om å identifisere risiko for helse, miljø og sikkerhet. Vurderingen tar hensyn til hvordan kjemikaliene brukes, lagres og håndteres, samt hvilke tiltak som er nødvendige for å redusere risiko og sikre trygg bruk i arbeidshverdagen.

Risikovurdering av kjemikalier er viktig for å etterleve gjeldende lovverk, men også for å forebygge arbeidsulykker, helseskader og miljøforurensning. En god risikovurdering kan bidra til tryggere arbeidsforhold og bedre kontroll på kjemikaliebruk, for eksempel ved å avdekke eksponeringsfarer før ulykker oppstår.

Risikovurdering av kjemikalier i Norge reguleres blant annet av arbeidsmiljøloven, internkontrollforskriften, forskrift om utførelse av arbeid, samt REACH- og CLP-regelverket.

Samsvar sikres for eksempel ved å gjennomføre systematiske risikovurderinger, bruke oppdaterte sikkerhetsdatablader, dokumentere vurderinger og tiltak, samt jevnlig gjennomgå og oppdatere risikovurderingene ved endringer i kjemikalier, arbeidsprosesser eller regelverk.

Alle kjemikalier som er klassifisert som farlige, eller som på annen måte kan utgjøre en HMS-risiko, skal risikovurderes. Dette kan for eksempel være rengjøringsmidler, løsemidler, gasser, oljebaserte produkter, maling og lakk.

Ja, også små mengder kjemikalier kan utgjøre en risiko og bør derfor risikovurderes. Omfanget av vurderingen kan tilpasses risikoens størrelse.

En risikovurdering kan variere basert på arbeidsaktivitet og type kjemikalie. Eksempler på situasjoner hvor risikovurdering er nødvendig inkluderer:

• Maling på byggeplass, med risiko for innånding av løsemiddeldamp og hudkontakt.
• Lakkering i bilverksted, med eksponering for helseskadelige isocyanater og løsemidler.
• Håndtering av syrer i laboratorium, med fare for etseskader og sprut på hud og øyne.
• Bruk av sprøytemidler i landbruket, med risiko for akutt forgiftning og langtidseffekter.
• Rørleggerarbeid med avløpsrens, der etsende stoffer kan forårsake alvorlige skader ved feil bruk.

Innholdet i en kjemisk risikovurdering er tydelig definert i forskrift om utførelse av arbeid, som stiller krav til hva vurderingen skal omfatte. Som et minimum bør risikovurderingen inneholde informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper, mengder som brukes, hvordan arbeidstakere kan bli eksponert, og hvilke vernetiltak som er nødvendige. Vurderingen skal også ta stilling til substitusjon, det vil si om kjemikaliet kan erstattes med et mindre farlig alternativ.

Risikovurderinger bør oppdateres når nye kjemikalier tas i bruk, når arbeidsprosesser endres, eller når det foreligger ny informasjon om helsefare, eksponering eller sikkerhet.

Ja, digitale HMS- og kjemikaliestyringssystemer er effektive verktøy som kan støtte arbeidet med risikovurdering. Systemene kan blant annet automatisere koblingen mellom sikkerhetsdatablader (SDS) og risikovurderinger, varsle om oppdateringsbehov, synliggjøre relevante lovkrav, støtte vurdering av arbeidstakeres eksponering og samle nødvendig informasjon for en mer effektiv og strukturert gjennomføring av risikovurderingen.

Arbeidsgiver har ansvar for at risikovurderinger gjennomføres i virksomheten. Dette innebærer å sikre at farer knyttet til kjemikalier kartlegges, vurderes og dokumenteres, samt at nødvendige tiltak iverksettes.