Substitusjon

Substitusjon handler om å erstatte et farlig kjemikalie med et tryggere alternativ. Dette kan bety å bytte ut stoffer som er helse- eller miljøskadelige, eller å endre arbeidsprosesser slik at kjemikaliet ikke lenger er nødvendig. Substitusjon bør vurderes hver gang virksomheten tar i bruk nye produkter, prosesser eller teknologier, særlig der kjemikalier med helse- og miljørisiko benyttes.

En risikovurdering ved substitusjon av kjemikalier gjennomføres ved å kartlegge dagens kjemikalie og tilhørende risiko. Risiko knyttet til bruk, eksponering, lagring og avfall vurderes for både eksisterende og alternative kjemikalier, samtidig som teknisk ytelse og funksjon tas med i vurderingen. Et tryggere alternativ skal velges der dette er mulig, så lenge det ikke medfører en urimelig kostnadsmessig ulempe.

Det finnes digitale kjemikaliesystemer som støtter kartlegging, risikovurdering og substitusjon av kjemikalier. Slike verktøy gir oversikt over kjemikalier, sikkerhetsdatablader, fareklassifisering og kan foreslå eller sammenligne alternative produkter med lavere risiko. I Workplace Safety kan substitusjon også vurderes ved hjelp av kunstig intelligens for mer automatisert støtte.

Helse- og miljørisiko reduseres ved å erstatte farlige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, basert på systematiske risikovurderinger. Dette innebærer vurdering av kjemikalienes egenskaper, eksponering, bruksområde og nødvendige vernetiltak, samt oppdatering av arbeidsrutiner og opplæring ved endringer.

Lister over uønskede stoffer finnes hos offentlige myndigheter og internasjonale regelverksorganer, som for eksempel kandidatlisten under REACH. Disse listene brukes som grunnlag for å identifisere kjemikalier med særlig helse- eller miljørisiko som bør vurderes for substitusjon.

Substitusjonsplikten i produktkontrollovens § 3a innebærer at virksomheter må vurdere tryggere alternativer dersom et kjemikalie utgjør en betydelig risiko for helse eller miljø. Det alternativet som gir lavest risiko skal velges, så lenge dette ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper.

En typisk substitusjonsvurdering innebærer normalt å kartlegge:

• Hvilke farlige egenskaper det nåværende kjemikaliet har
• Hvilke alternativer produkter eller løsninger som finnes
• Hvilke arbeidsmessige, tekniske og miljømessige konsekvenser alternativene gir

Digitale kjemikaliestyringssystemer kan forenkle prosessen ved å foreslå tryggere alternativer og flagge stoffer som bør erstattes.

Nei, ikke alltid. Substitusjonsplikten innebærer likevel at man må undersøke alternativer. Dersom det ikke finnes realistiske eller forsvarlige løsninger, skal bruken dokumenteres og riskoreduserende tiltak iverksettes.

Arbeidsgiver har ansvaret for at kjemikalier brukes og håndteres forsvarlig, og må sikre at rutiner for substitusjon er etablert og følges.

Ja, flere digitale HMS- og kjemikaliestyringssystemer kan automatisk foreslå tryggere alternativer og identifisere stoffer som står på relevante farelister.

En fareliste gir oversikt over særlig farlige stoffer som omfattes av substitusjonsplikten. Stoffene representerer høy risiko for helse og miljø og bør erstattes der det er mulig. Farelister oppdateres jevnlig, ofte flere ganger i året.

Eksempler på norske og internasjonale farelister inkluderer:

• Den norske prioriteringslista
• Forbudslisten (Arbeidsmiljøforskriften §3-19)
• Konvensjon om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen (Liste 1, 2 og 3)
• Peroksiddannende kjemikalier
• Kandidatlisten REACH
• Autorisasjonslisten REACH
• Restriksjonslisten REACH