+47 51 95 80 00 info@workplacesafety.no
Workplace Safety » Funksjoner » SDS-database

SDS-database

SDS-databasen gir tilgang til mer enn 12 millioner sikkerhetsdatablader (SDS) fra produsenter og leverandører over hele verden. 

Med den globale SDS-databasen er det enkelt å finne riktige sikkerhetsdatablader (SDS) for kjemikalier, uansett leverandør eller land. Dette sparer tid, siden mange datablad allerede ligger inne i systemet og dermed ikke trenger å registreres manuelt. Alle SDS følger et standard oppsett med 16 punkter, som gir oversikt over blant annet farer, førstehjelp og trygg håndtering. Denne strukturen er lik for alle datablad og gir rask oversikt over tilgjengelig informasjon. 

Faresymboler som kan være aktuelle i stoffkartotek og SDS

I funksjonen kan du:

  • Raskt finne informasjon om ulike SDS
  • Spare tid ved å slippe å legge inn SDS manuelt
  • Automatisk få tilgang til nyeste versjon av SDS
  • Få varsler når reviderte SDS blir tilgjengelig
  • Finne SDS på flere språk
  • Finne SDS tilpasset ulike land og lovreguleringer
  • Laste opp egne PDFer som automatisk digitaliseres

Spørsmål om SDS-databasen eller andre funksjoner?

Kontakt oss

Utforsk andre funksjoner:

Stoffkartotek

Stoffkartotek

Risikovurdering

Risikovurdering

Eksponering

Eksponering

Substitusjon

Substitusjon

Rapporter

Rapporter

Prosjekter

Prosjekter

FAQ

En SDS-database er en samling av sikkerhetsdatablader (SDS) som gjør det enkelt å finne og bruke oppdatert sikkerhetsinformasjon om kjemikalier. Databasen gir strukturert tilgang til SDS og forenkler søk, oppdatering og tilgjengeliggjøring av dokumentasjon.

Et sikkerhetsdatablad (SDS) er et dokument, digitalt eller på papir, som gir informasjon om hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres på en trygg måte.

Et sikkerhetsdatablad består av 16 obligatoriske punkter:

  1. Identifikasjon (navn på stoffet/produktet og leverandør)
  2. Fareidentifikasjon (helse-, brann- og miljøfarer)
  3. Sammensetning (innhold og farlige bestanddeler)
  4. Førstehjelpstiltak (hva man gjør ved ulykker)
  5. Brannslokkingstiltak (egnet slokkemedium og vernetiltak)
  6. Tiltak ved utslipp (håndtering av søl og lekkasjer)
  7. Håndtering og lagring (trygge rutiner og lagringskrav)
  8. Eksponeringskontroll/verneutstyr (grenseverdier og verneutstyr)
  9. Fysiske/kjemiske egenskaper (utseende, lukt, kokepunkt, osv.)
  10. Stabilitet/reaktivitet (forhold som kan gi farlige reaksjoner)
  11. Toksikologi (virkninger på helse)
  12. Økologi (påvirkning på miljøet)
  13. Sluttbehandling (avfallshåndtering)
  14. Transport (UN-nummer og transportkrav)
  15. Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
  16. Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)

Sikkerhetsdatabladene finner du hos leverandøren av kjemikaliet. I tillegg finnes det digitale løsninger og databaser som samler og gjør sikkerhetsdatablader lett tilgjengelige for virksomheter, for eksempel Workplace Safety.

I en global SDS-database kan du for eksempel søke på produktnavn, CAS-nummer, leverandør eller artikkelnummer. Dette gjør det enkelt å finne riktig SDS for både produktet og landet eller regionen det brukes i.

Et sikkerhetsdatablad skal oppdateres når det foreligger ny informasjon om kjemikaliet, for eksempel knyttet til farer, klassifisering, sammensetning eller anbefalt håndtering. I tillegg skal SDS revideres når det kommer nye eller endrede regelverkskrav som påvirker innholdet.

Det finnes ingen formell utløpsdato for et SDS, men som en generell tommelfingerregel bør revisjonsdatoen normalt ikke være eldre enn tre år. For å sikre at SDS alltid er oppdatert, er det viktig å følge med på regelverksendringer eller benytte et kjemikaliestyringssystem som håndterer oppdateringer løpende.

Ja, sikkerhetsdatablad som brukes av norske ansatte skal være på norsk. Dersom ansatte har behov for andre språk, bør nødvendig kjemikalieinformasjon også være tilgjengelig på disse.

I Europa skal sikkerhetsdatablader (SDS) utarbeides i henhold til REACH-regelverket og klassifiseres etter CLP-forordningen

Pålitelige SDS-databaser finnes hos profesjonelle leverandører av kjemikalie- og HMS-systemer, for eksempel Workplace Safety. Slike løsninger samler sikkerhetsdatablader fra forskjellige produsenter og leverandører, og gjør dem tilgjengelige for de som trenger det.

Effektiv vedlikehold innebærer jevnlig kontroll av sikkerhetsdatablader, oppdatering ved endringer i produkter eller regelverk, og fjerning av utgåtte kjemikalier. Digitale SDS-databaser, som Workplace Safety, forenkler dette ved å samle, strukturere og oppdatere informasjonen på en effektiv måte.

En SDS-database som oppfyller norske HMS-krav skal følge REACH- og CLP-regelverket, inneholde SDS på norsk der det er påkrevd, og sikre enkel tilgang for ansatte.

Digitale løsninger utviklet for det norske markedet vil normalt ivareta disse kravene, for eksempel Workplace Safety.

MSDS (Material Safety Data Sheet) er en eldre betegnelse for sikkerhetsdatablad. I dag brukes SDS (Safety Data Sheet), som er bedre tilpasset internasjonale krav og standarder.

Et CAS-nummer (Chemical Abstracts Service) er et unikt identifikasjonsnummer for kjemiske stoffer. Nummeret brukes globalt for å sikre korrekt identifisering på tvers av språk og landegrenser.

Et EC-nummer (European Community) er et kjemikaliespesifikt identifikasjonsnummer brukt i EU/EØS sine kjemikalieregistre, og er knyttet til REACH- og CLP-regelverket.

Nei, sikkerhetsdatablader må tilpasses både nasjonale regelverk og, der det er aktuelt, regionale krav. Selv innen EU/EØS kan det være forskjeller mellom land, for eksempel knyttet til nasjonale grenseverdier og tilleggsbestemmelser i arbeidsmiljøregelverket. Norge og Sverige kan dermed ha ulike krav til eksponeringsgrenser og oppfølging, selv om CLP-regelverket gjelder felles i EU/EØS.

Globalt bygger klassifisering og merking av kjemikalier på GHS-systemet, men hvordan dette er implementert og hvilke tilleggskrav som gjelder kan variere mellom land. Utenfor EU/EØS gjelder også andre regelverk, som for eksempel OSHA i USA. En global SDS-database gir tilgang til SDS-versjoner tilpasset ulike land og markeder, samtidig som innholdet i stor grad bygger på de samme grunnprinsippene.