Kjemikalier er en naturlig del av hverdagen i mange virksomheter – fra industriproduksjon og laboratorier til byggeplasser og landbruk. Med kjemikaliene følger også et ansvar: å beskytte ansatte, kunder og miljø. Nettopp derfor finnes faresymbolene med rød kant som du ser på flasker, beholdere og i sikkerhetsdatablader.
Her går vi gjennom hva faresymbolene betyr, hvordan de skal håndteres i praksis, og hvilke lover og regler som gjelder.
Hva er et faresymbol?
Et faresymbol (også kalt farepiktogram) er et bildeikon som tydeliggjør risikoen ved kjemikalier som kan utsette brukeren for helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Faresymbolene er laget for å være forståelige for alle. Du trenger altså ikke kunne kjemi for å forstå at et bilde av en flamme betyr «brannfarlig». På denne måten blir det enkelt å identifisere mulige farer, uansett situasjon og språk.
Hvor finnes faresymbolene?
Faresymbolene skal være tydelig merket på produktet som tas i bruk, og finnes på emballasjen og i sikkerhetsdatabladet. Noen arbeidsplasser har også egne oversikter over faresymboler på skap, beholdere eller andre lagringsplasser, for eksempel ved oppbevaring av kjemikalier i større mengder.
Hva betyr H- og P-setninger på kjemikalier?
H-setninger (Hazard statements) beskriver hvilke farer et kjemikalie utgjør. P-setninger (Precautionary statements) beskriver hvilke tiltak som skal følges for trygg håndtering, lagring og bruk. Begge typer setninger finner du i sikkerhetsdatabladet og på produktets emballasje, sammen med faresymbolene under.
Hva er EUH-setninger?
EUH-setninger er tilleggsfareinformasjon fastsatt av EU. De brukes når et kjemikalie har spesielle farer som ikke fullt ut dekkes av de vanlige H-setningene, og gir supplerende informasjon som er viktig for sikker bruk.
Hva betyr faresymbolene?
De oransje faresymbolene som ble brukt tidligere, er erstattet av hvite romber med rød kant etter CLP-forordningen. Hvert symbol representerer en bestemt type kjemikaliefare:
Akutt giftig
Kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og innånding.
Etsende
Kan forårsake etseskader på hud og øyne eller alvorlige øyeskader. Brukes også for kjemikalier som kan etse på metaller.
Helsefare
Kan gi irritasjon på hud, øyne og luftveier, allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Kronisk helsefare
Kan forårsake kreft, arvestoffskader, redusert fruktbarhet, fosterskader, allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige helseskader.
Miljøfare
Kan være akutt eller langsiktig giftig, og/eller gi langvarige skader i miljøet. Skal håndteres slik at produktet, enten i bruk eller som avfall, ikke skader naturen.
Eksplosjonsfare
Kan eksplodere ved slag, friksjon, gnister eller varme.
Oksiderende
Kan forårsake brann eller bidra til forbrenning av andre materialer.
Brannfare
Kan antennes lett og brenne voldsomt. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.
Gass under trykk
Beholder med trykksatt gass eller ekstremt lav temperatur. Kan eksplodere ved ytre brann.
Hvordan håndtere faresymboler?
Farlige kjemikalier i Norge skal være merket med en fareetikett på norsk som gir informasjon om farer og nødvendige forholdsregler. Merkingen skal blant annet inneholde faresymbol, varselord og fare- og sikkerhetssetninger (H- og P-setninger).
Når du ser et faresymbol på et produkt, må du ta ekstra forholdsregler. Det kan innebære å:
- Alltid lese fareetiketten før bruk
- Sjekke sikkerhetsdatabladet for mer informasjon
- Følge instruksjonene nøye
- Bruke riktig verneutstyr
- Sørge for god ventilasjon
- Unngå å blande kjemikalier som ikke er forenlige
- Vaske hender, klær og utstyr grundig etter bruk
- Kontakte Giftinformasjonen eller nødetatene ved svelging eller forgiftning
Lover og regler
Europeisk regelverk
Norge følger CLP-forordningen, det europeiske regelverket for klassifisering, merking og emballering av kjemikalier. Den bygger på FNs globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS), men er tilpasset EU/EØS.
I tillegg gjelder REACH-forordningen, som regulerer hvordan kjemikalier i Europa skal registreres og vurderes før de kan brukes eller selges.
Norsk regelverk
I tillegg til det europeiske regelverket gjelder blant annet:
- Arbeidsmiljøloven
- Forskrift om utførelse av arbeid
- Brann- og eksplosjonsvernloven
- Produktkontrolloven
Ansvarlige myndigheter
- Miljødirektoratet: Hovedansvarlig for CLP- og REACH-regelverket i Norge. Gir veiledning om klassifisering og merking.
- Arbeidstilsynet: Ansvarlig for kjemikalier på arbeidsplassen, inkludert HMS, verneutstyr og opplæring.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Ansvarlig for håndtering av brannfarlige, eksplosive og trykksatte stoffer.
Faresymboler er mer enn små ikoner på en etikett. De er nøkkelen til å forstå og følge regelverket for kjemikalier. Når ansatte kjenner symbolene, leser etikettene og følger instruksjonene, bidrar de til en tryggere arbeidshverdag. Fordi symbolene bygger på et felles internasjonalt system, sikrer de at alle snakker samme «språk» om kjemikalier.