Q&A med Arbeidstilsynet: Eksponeringsregister

Et eksponeringsregister dokumenterer arbeidstakernes potensielle eller faktiske eksponering med helsefarlige stoffer eller prosesser.

Det er Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 som spesifiserer hvilke eksponeringer som skal registreres, men ordlyden i forskriften kan tolkes på forskjellige måter og vi ser at det er ulik praksis for registrering av eksponering blant våre Workplace Safety-kunder.

For å få svar på spørsmålene våre inviterte vi derfor Arbeidstilsynet til webinar, og alle som jobber med farlige kjemikalier var velkommen til å delta. Her oppsummeres noen av disse spørsmålene.

Vår oppsummering av spørsmålene

Hvem har ansvaret for eksponeringsregisteret?

Arbeidsgiver er pliktsubjekt. Det betyr at det er arbeidsgiver som har det overordnende ansvaret for at det blir ført register – og at eksponeringene blir ført korrekt.

Hva skal føres i register?

Dette står forklart i Forskrift om utførelse av arbeid i kapittel 31:

• 31-1 (a, b og c)
• 31-2
• 31-3
• 31-4
• 31-5

Hvordan vet man om stoffene er klassifisert som Carc 1A og 1B, Mut 1A og 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B?

Bruk sikkerhetsdatabladet i stoffkartoteket til å finne ut om stoffet hører til noen av klassifiseringene som krever register etter § 31-1. Denne informasjonen finnes også på produktets emballasje.

Klassifisering er gitt i CLP-forordningens vedlegg VI, tabell 3

I Workplace Safety vil produkter som ligger i disse klassene automatisk bli merket med et eksponeringsikon, slik at det er lett å se i stoffkartoteket om eksponerte ansatte må i register.

Man kan også søke på klassifisering på nettsidene til det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA:

C&L Inventory (Klassifisering og merkingsdatabase)

Nytt registerkrav for forplantningsskadelige stoffer

Fra og med 5. april 2024 er arbeid med stoffer med klassifisering Repr 1A og Repr 1B også pålagt registrering i eksponeringsregister.

Er det krav til formatet på et eksponeringsregister?

Nei, Arbeidstilsynet har ingen krav til format. Kravene til hva registeret skal inneholde fremkommer av forskriften, men eksponeringsregisteret kan være et Excel-ark.

Hva betyr «alle som er, eller kan bli, eksponert»?

Det betyr alle arbeidssituasjoner der ansattes eksponering ikke kan utelukkes.

Kravet om eksponeringsregistrering skal tolkes slik: Alle arbeidstakere som er eksponert, eller som kan være eksponert, SKAL i register.

Det betyr også at man må vurdere personell som kan bli utsatt for eksponering selv om de ikke er direkte sysselsatt med oppgaver eller prosesser hvor man kan bli eksponert. Dette kan være renholds- og vedlikeholdspersonell, eller andre funksjoner som bare oppholder seg på arbeidsstedet i en kort periode.

Hvordan vet man hvilke arbeidsoperasjoner eller prosesser som skal registreres?

Det er alltid arbeidsgivers risikovurdering som skal ligge til grunn for denne vurderingen.

Arbeidstilsynet har ikke et fasitsvar på hvilke situasjoner med eksponering som skal registreres. Det er virksomheten selv som må risikovurdere de ulike forholdene, og det er virksomheten selv som må komme frem til om arbeidstakere blir eksponert eller ikke.

Hvis arbeidsgiver mener at det ikke er krav til register, så må det dokumenteres.

Hva når konsentrasjonen er langt under grenseverdien?

Det finnes ingen nedre grense for konsentrasjon, hvor man ikke trenger å føre register.

Grenseverdier er basert på dagens kunnskap om helseeffekter, og tar også hensyn til økonomiske og tekniske aspekter.

Det finnes ikke en absolutt grense for når helserisiko kan oppstå. Derfor skal alle eksponeringer registreres, uansett om de er lave.

Det kan bety at nesten alle ansatte i en virksomhet må i register. I de tilfellene hvor eksponeringen er svært lav, vil dette fremgå av registeropplysningene.

Hvordan skal man registrere tidspunkt og varighet for eksponeringen?

Arbeidstilsynet er tydelige på at man kan ha en pragmatisk tilnærming til føring av tidspunkt og varighet. Det skal være så detaljert som mulig, men det skal også være praktisk gjennomførbart.

Her er det lov å oppgi gjennomsnittsberegninger. Man trenger altså ikke å gjennomføre målinger hver dag for å finne ut hvilke konsentrasjoner man ble utsatt for på de ulike dagene.

Skal man ta hensyn til personlig verneutstyr i en risikovurdering?

Nei.

Beskyttelsen fra personlig verneutstyr vil aldri være 100% sikker (manglende vedlikehold, feil bruk, manglende opplæring etc.), derfor skal man ikke ta hensyn til dette i en risikovurdering av eksponering.

Hva menes egentlig med «bergarbeid»?

Arbeidstilsynet bekrefter selv at teksten i forskriften er uklar på hva som regnes som bergarbeid, og at dette er noe de vil jobbe med for å spesifisere. Arbeidstilsynet knytter bergarbeid til gruvedrift, steinbrudd, tunnelarbeid og annen bergbrytning som utføres i stor skala.

Skal knusing av stein på et laboratorium regnes som bergarbeid?

Svaret fra Arbeidstilsynet er nei. Knusing av stein på et laboratorium regnes ikke som bergarbeid. Det betyr at det i henhold til forskriften ikke er registerkrav for ansatte som eksponeres for kreftfremkallende kjemikalier som for eksempel kvarts, når de knuser stein på laboratorium.

Kvarts er ikke klassifisert i henhold til CLP og har dermed ikke et registerkrav på seg. Det er en svakhet, mener Arbeidstilsynet. De kommuniserer derfor at virksomheter med fordel kan starte med registrering av denne type eksponering allerede nå, selv om det ikke er et krav.

Noen av virksomhetene som bruker eksponeringsregisteret i Workplace Safety forklarer at de tolker kvarts som en kreftfremkallende kjemikalie, og at de derfor fører eksponering på det når de arbeider med knusing av stein på lab. Denne registreringen er altså ikke et krav per i dag, når arbeidet ikke regnes som bergarbeid. Men det burde være det, mener Arbeidstilsynet.

Men blir man eksponert for kvarts i bergarbeid (altså bergbrytning som utføres i stor skala), da er det registreringspliktig (selv om kvarts ikke er klassifisert i CLP). Da er det fordi støv med kvarts regnes som et prosessgenerert helsefarlig stoff som kan komme fra berggrunnen. Ref. § 31-5 i Forskrift om utførelse av arbeid.

Må alle arbeidsgivere føre register over covid-19-syke?

Ja, hvis de ansatte ble syke som følge av smitte på jobb.

Alle arbeidstakere som har blitt smittet på jobb og som har blitt syke som følge av smitten, skal føres i register.

Kravet trådte i kraft kort tid etter utbruddet av SARS-CoV-2, og gjelder for alle virksomheter.

Det er mye vi ikke vet enda om covid-19 når det gjelder ettervirkninger og så videre. Derfor er det viktig at de som får helseskader pga. smitte på jobb, er ført i register slik at eksponeringen er dokumentert.

For helsearbeidere er det enda strengere krav: Helsearbeidere som behandler covid-19-syke personer skal alltid føres inn i eksponeringsregister – uavhengig av om de har blitt syke eller ikke.

Har du spørsmål om eksponeringsregister eller kjemikaliehåndtering?