+47 51 95 80 00 info@workplacesafety.no
Hva er et sikkerhetsdatablad for kjemikalier?

Hva er et sikkerhetsdatablad for kjemikalier?

Hva er et sikkerhetsdatablad for kjemikalier?

Arbeidere som jobber med kjemikalier

Visste du at alle farlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad? Et datablad kan være forskjellen mellom kontroll og kaos dersom en ulykke oppstår. Her får du vite hva et sikkerhetsdatablad er, hvorfor det er så viktig, og kjente utfordringer for virksomheter. 

Hva er et sikkerhetsdatablad (SDS)?

Et sikkerhetsdatablad (Safety Data Sheet) er et dokument (digitalt eller på pair) som gir oversikt over hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres. Alle SDS følger et standard oppsett på 16 punkter, slik at informasjonen er enkel å finne frem i, uansett hvilket kjemikalie du jobber med. 

Hva er forskjellen på et sikkerhetsdatablad og stoffkartotek?

Et sikkerhetsdatablad gir informasjon om ett spesifikt kjemikalie, mens et stoffkartotek gir en samlet oversikt over alle kjemikaliene i virksomheten, og består dermed av flere SDS. 

Hvorfor trenger vi sikkerhetsdatablad?

SDS er nødvendig for å håndtere kjemikalier trygt, beskytte ansatte mot helsefarer og beskrive rutiner for førstehjelp, brann og utslipp. Ikke nok med det, men oppdaterte datablad er lovpålagt gjennom forskrift for utførelse av arbeid, REACH- og CLP-regelverket, og er en viktig del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).

Eksempler på situasjoner hvor SDS er nødvendig: 

  • Ved mottak av nye kjemikalier på arbeidsplassen 
  • Ved søl, brann eller andre ulykker 
  • Ved tilsyn fra myndighetene 
  • Under transport av farlig gods 
  • Ved bruk av et nytt kjemikalie 
  • Ved avfallshåndtering 
  • I risikovurderinger

Hva skal et datablad inneholde?

Sikkerhetsdatablad (SDS)

Et sikkerhetsdatablad er alltid bygget opp etter en fast mal med 16 punkter. Dette gjør det enkelt å finne frem til riktig informasjon, uansett hvilket kjemikalie du arbeider med.

De 16 punktene består av:

  1. Identifikasjon (navn på stoffet/produktet og leverandør) 
  2. Fareidentifikasjon (helse-, brann- og miljøfarer) 
  3. Sammensetning (innhold og farlige bestanddeler) 
  4. Førstehjelpstiltak (hva man gjør ved ulykker) 
  5. Brannslokkingstiltak (egnet slokkemedium og vernetiltak) 
  6. Tiltak ved utslipp (håndtering av søl og lekkasjer) 
  7. Håndtering og lagring (trygge rutiner og lagringskrav) 
  8. Eksponeringskontroll/verneutstyr (grenseverdier og verneutstyr) 
  9. Fysiske/kjemiske egenskaper (utseende, lukt, kokepunkt, osv.) 
  10. Stabilitet/reaktivitet (forhold som kan gi farlige reaksjoner) 
  11. Toksikologi (virkninger på helse) 
  12. Økologi (påvirkning på miljøet) 
  13. Sluttbehandling (avfallshåndtering) 
  14. Transport (UN-nummer og transportkrav) 
  15. Regelverk (lover og forskrifter som gjelder) 
  16. Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato) 

Hvem er ansvarlig? 

Leverandørens ansvar

Leverandøren har ansvar for å utarbeide og levere sikkerhetsdatablad på norsk når et farlig kjemikalie markedsføres i Norge. SDS skal være gratis, oppdatert og tilgjengelig for profesjonelle brukere. Databladet skal blant annet inneholde norske grenseverdier og Giftinformasjonens nødnummer. Ved nye opplysninger eller regelverksendringer må leverandøren oppdatere databladet og sende det til kunder som har mottatt produktet de siste 12 månedene.

Arbeidsgivers ansvar

Det skal etableres rutiner som sikrer at sikkerhetsdatablader har tilfredsstillende kvalitet, oppfyller kravene i regelverket og oppdateres når nye opplysninger eller versjoner blir tilgjengelige. Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere SDS når nye kjemikalier tas i bruk, sørge for at databladene er ajourført, og innhente manglende opplysninger fra leverandør dersom de er ufullstendige.

Dersom feil oppdages, skal arbeidsgiver undersøke om en nyere versjon foreligger og kontakte leverandøren for oppdatering. Det er særlig viktig å sikre at særnorske krav er ivaretatt i SDS, for eksempel at kapittel 8 inneholder norske administrative grenseverdier, at kapittel 15 viser til relevant norsk regelverk, og at eventuelt norsk produktregistreringsnummer (PRN) er oppført der.

Kjente utfordringer

Vanskelig å holde SDS oppdatert

Mange virksomheter opplever at det er krevende å holde stoffkartoteket og SDS‑dokumentasjonen oppdatert. Når virksomheten bruker kjemikalier fra flere produsenter og leverandører, blir det raskt utfordrende å følge med på alle endringer de gjør i sine SDS.

Det finnes ingen faste tidsfrister for oppdatering av datablad, og endringer kan derfor skje når som helst. SDS skal revideres så snart det foreligger ny informasjon om farer eller regelverk. Dette stiller krav til gode rutiner for å sikre at SDS alltid er oppdatert i forhold til de kjemikaliene virksomheten faktisk bruker.

Sikkerhetsinformasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for ansatte

Det er et lovkrav at ansatte skal ha enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene de jobber med. I praksis kan dette være utfordrende dersom databladene ligger i digitale systemer som ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i, bak passord, eller kun finnes i papirarkiver. 

De fleste som håndterer kjemikalier på jobb er ikke kjemikere, og det kan være krevende for arbeidsgiver å gi løpende og nødvendig opplæring i hvordan et SDS skal forstås og brukes. 

Et godt SDS gir oversikt, skaper trygghet og sikrer at lovkrav etterleves. Når virksomheter tar sikkerhetsdatablader på alvor, styrkes både HMS-arbeidet og beredskapen. Sørg derfor for å ha et system som gjør det enkelt å holde alle sikkerhetsdatablader oppdatert og tilgjengelig, slik at sikkerhetsinformasjon blir en naturlig del av det daglige arbeidet med kjemikalier.

Hva er et stoffkartotek?

Hva er et stoffkartotek?

Hva er et stoffkartotek?

Et stoffkartotek handler først og fremst om orden og oversikt, og er et viktig verktøy i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) for enhver virksomhet som håndterer farlige kjemikalier. Det stilles klare krav til dokumentasjon og tilgjengelig informasjon, og et stoffkartotek samler dette på ett sted slik at lover, forskrifter og interne rutiner følges.

Hva er et stoffkartotek?

En kjemikalie regnes som farlig dersom den er klassifisert i henhold til Europeisk lovverk (REACH og CLP), enten for helsefare, fysisk fare eller miljøfare. Et stoffkartotek er en samling av nødvendig informasjon om farlige kjemikalier på arbeidsplassen, og inneholder blant annet sikkerhetsdatablader (SDS).

Hensikten med et stoffkartotek er å gjøre det enkelt for de ansatte å finne relevant informasjon for trygg og effektiv håndtering av kjemikalier. Sikkerhetsdatabladene gir både veiledning til forebyggende tiltak – som bruk av verneutstyr, riktig lagring og håndteringsrutiner – og til reaktive tiltak dersom uhell oppstår, for eksempel ved søl, brann eller kjemikalieeksponering. På denne måten fungerer stoffkartoteket som et praktisk verktøy både i det daglige HMS-arbeidet og i beredskapssituasjoner.

Hva skal et stoffkartotek inneholde?

Et stoffkartotek må oppfylle kravene i Arbeidstilsynets retningslinjer, det europeiske regelverket REACH og CLP-forskriften. I Norge er det et krav at informasjonen i stoffkartoteket skal være på norsk. Dersom arbeidstakere ikke behersker norsk, må arbeidsgiver sørge for at kjemikalieinformasjonen blir gjort tilgjengelig på et språk de ansatte forstår.

Stoffkartoteket må som et minimum inneholde:

  • Kjemikalieoversikt med navn, klassifisering, faresymboler og oppdaterte SDS for farlige kjemikalier
  • Informasjonsblad for ikke-klassifiserte kjemikalier på arbeidsplassen, for eksempel legemidler, sveiserøyk og andre prosessgenererte kjemikalier
  • Risikovurderinger av kjemikaliene med forebyggende tiltak

Hvem er ansvarlig?

Arbeidsgiver og arbeidstaker som diskuterer

Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som er hovedansvarlig for å opprette og vedlikeholde stoffkartoteket.

Arbeidstakers ansvar:

  • Følge fastsatte rutiner og prosedyrer ved håndtering av farlige kjemikalier
  • Delta i nødvendig opplæring i bruk av stoffkartoteket
  • Melde fra dersom informasjon i stoffkartoteket mangler eller er utdatert

Arbeidsgivers ansvar:

  • Opprette og vedlikeholde stoffkartoteket
  • Sørge for at stoffkartoteket er oppdatert med gyldige SDS
  • Sørge for at stoffkartoteket er i samsvar med lovkrav
  • Gjøre stoffkartoteket lett tilgjengelig (digitalt eller fysisk) for de ansatte
  • Gi nødvendig opplæring i bruk av stoffkartoteket

Kjente utfordringer

Manglende kvalitetskontroll av SDS

For mange virksomheter er det utfordrende å holde stoffkartoteket oppdatert. Datablader eller kjemikalieoversikter kan være utdaterte, noe som gir feil eller ufullstendig informasjon. Dette svekker HMS-arbeidet og kan føre til både pålegg og bøter fra myndighetene.

Vanskelig å finne informasjon

Tidligere var det krav om at stoffkartoteket skulle finnes på papir. Mange bedrifter bruker fortsatt fysiske permer, noe som gir mye manuelt arbeid. Uansett format kan stoffkartoteket inneholde store mengder informasjon som kan være vanskelig å navigere i uten gode rutiner og tilstrekkelig opplæring.

Slik kommer du i gang med stoffkartotek

Workplace Safety stoffkartotek

Et godt stoffkartotek starter med klare rutiner for innkjøp og systematisk HMS-arbeid, slik det er beskrevet i virksomhetens styringssystem. Sørg for at roller og ansvar er tydelig fordelt, slik at kjemikaliestyringssystemet blir fulgt opp og vedlikeholdt.

  1. Kartlegg kjemikaliene: Få oversikt over alle kjemikalier som finnes på arbeidsplassen
  2. Bygg struktur: Organiser stoffkartoteket slik at det gjenspeiler hvordan og hvor kjemikaliene lagres
  3. Legg inn informasjon: Registrer kjemikaliene og hent godkjente sikkerhetsdatablader, gjerne gjennom et brukervennlig kjemikaliehåndteringssystem
  4. Gjør informasjonen tilgjengelig: Sørg for at alle ansatte som håndterer kjemikalier har enkel tilgang til stoffkartoteket
  5. Hold kartoteket oppdatert: Legg til nye kjemikalier ved innkjøp, og arkiver produkter dere ikke lenger bruker

Et oppdatert stoffkartotek gir virksomheten kontroll over kjemikaliene som brukes, og er et lovpålagt krav for å forebygge helse- og miljøskader. Med et digitalt og automatisert kjemikaliesystem er det enklere å sikre at informasjonen alltid er oppdatert, korrekt og tilgjengelig.