Substitusjon av kjemikalier: Slik velger du tryggere alternativer

Substitusjon er et viktig tiltak for å bedre arbeidsmiljø, minimere miljøbelastning og gjøre det enklere å oppfylle krav fra myndigheter og kunder. Her har vi samlet det grunnleggende du bør vite om substitusjon av kjemikalier.

Hva er substitusjon av kjemikalier? 

Substitusjon handler om å erstatte et farlig kjemikalie med et tryggere alternativ. Det kan innebære å bytte ut stoffer som er miljø- eller helseskadelige, eller å endre prosesser slik at kjemikaliet ikke trengs i det hele tatt. 

Hvorfor substituere kjemikalier? 

Substitusjon bør vurderes hver gang virksomheten tar i bruk nye produkter, prosesser eller teknologier, spesielt når kjemikalier med helse- og miljøfare er i bruk. Substitusjonsplikten innebærer at virksomheter aktivt skal vurdere alternativer når de finnes, så lenge dette ikke medfører urimelig kostnad eller ulempe.

Arbeidsgiver er pålagt å vurdere, og der det er mulig, erstatte helsefarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer. Dette følger av arbeidsmiljøloven, forskrift om utførelse av arbeid og produktkontrolloven, som samlet danner grunnlaget for substitusjonsplikten. Kravet omfatter også emballasje og arbeidsprosesser som kan påvirke eksponering, i tråd med prinsippet om å bruke sikreste tilgjengelige alternativer.

Eksempler på substitusjon

Her er det samlet noen eksempler på kjemikalier med tryggere alternativer:

• Isocyanater i enkelte lim, fugemasser og skum kan erstattes med isocyanatfrie eller vannbaserte produkter.
• Løsemiddelbasert maling og lakk kan erstattes med vannbaserte malingssystemer med lavere VOC-innhold.
• Oljeholdige kjøle- og smøremidler kan erstattes med vannløselige eller syntetiske kjølevæsker med lavere helserisiko.
• Emballasje for rengjøringsmidler kan byttes til løsninger med redusert aerosoldannelse (f.eks. pumpeflaske eller skumdispenser) for å minimere innåndingsrisiko og eksponering ved bruk.

Substitusjon krever alltid en konkret vurdering, fordi forholdene varierer fra virksomhet til virksomhet.

Utfordringer med substitusjon

Det finnes noen utfordringer med substitusjon i praksis. Her er de mest typiske: 

• Det mangler gode erstatninger: Det finnes ikke alltid et bedre alternativ med samme tekniske kvalitet uten tilsvarende risiko.
• Kan være kostbart: Alternative kjemikalier kan være dyrere enn dagens produkter. I slike tilfeller må man vurdere risikoen ved å beholde dagens kjemikalier opp mot kostnaden ved å gå over til tryggere alternativer.
• Kan være tidkrevende: Å lete etter alternativer, teste dem, dokumentere, få godkjennelse og endre rutiner kan ta tid.
• Kan være ukjente eller nye risikofaktorer: Substitutter er ikke nødvendigvis helt ufarlige. Alternative produkter kan ha andre farer som må vurderes.
• Nye kjemikalier krever opplæring og nye rutiner: Nye kjemikalier kan innebære endringer i håndtering, lagring og verneutstyr. Mangelfull opplæring eller tilpasninger kan føre til feilbruk og uhell.

Fordeler med substitusjon

Selv om substitusjon kan virke krevende, er det likevel en av de viktigste og mest effektive måtene å redusere kjemikalierisiko på. Her er noen av fordelene:

• Tryggere arbeidsmiljø: Når farlige kjemikalier erstattes, minskes risikoen for ulykker og helseplager.
• Mindre miljøbelastning: Substitusjon kan bidra til færre utslipp av miljøfarlige stoffer.
• Oppfylle krav fra interessenter: Kunder, samarbeidspartnere og samfunnet generelt setter stadig høyere krav til miljø og sikkerhet.
• Etterlevelse av regelverk: Å velge tryggere alternativer kan bidra til å oppfylle lovpålagte krav fra arbeidsmiljøloven, REACH, CLP og andre forskrifter.
• Sikrere drift og leveranse: Helse- og miljøfarlige produkter kan bli pålagt restriksjoner i bruk og omsetning gjennom regelverk.
• Styrket konkurransekraft: Gjennom innovasjon, grønn profil og lavere risiko for fremtidige restriksjoner eller kostnader kan virksomheten styrke sin posisjon i markedet.

Hvordan gjennomføre substitusjon?  

Miljødirektoratet anbefaler en trinnvis prosess for substitusjon:

1. Skaff informasjon

Kartlegg hvilke kjemikalier som brukes eller planlegges brukt, og vurder risiko for helse og miljø basert på sikkerhetsdatablad (SDS) og sannsynlighet for eksponering. Vurder ikke bare faren ved stoffet, men også eksponeringssituasjonen. Involver gjerne de ansatte tidlig i prosessen da de ofte har verdifull praktisk erfaring.

2. Sjekk om det finnes alternativer 

Undersøk mulige alternativer gjennom leverandører, bransjeforeninger eller digitale verktøy. Vurder både tekniske, praktiske og økonomiske forhold.

3. Vurder, sammenlign og velg 

Sammenlign alternativene med hensyn til risiko, miljøpåvirkning, ressursbruk og kostnader, og velg det som gir lavest samlet risiko og størst gevinst. Test gjerne alternativet i liten skala før full overgang for å sikre at det fungerer i praksis.

4. Informer kunder og leverandører

Del informasjon om nye kjemikalier eller prosesser, slik at endringen kan videreformidles hele i verdikjeden.

Det finnes flere ressurser og digitale verktøy som kan hjelpe med å kartlegge, vurdere og dokumentere substitusjon av kjemikalier. Ved å arbeide systematisk med å identifisere og innføre sikrere alternativer kan virksomheten redusere risiko, møte krav fra myndigheter og kunder og samtidig styrke sin konkurransekraft. Å erstatte farlige kjemikalier handler derfor ikke bare om å fjerne risiko, men om å skape nye muligheter.