Kreftfremkallende kjemikalier må høyere opp på HMS-agendaen
Kreft er den vanligste årsaken til yrkesrelatert død, og står for over halvparten av dødsfallene i arbeidslivet i vestlige land. Det skyldes i stor grad eksponering for kjemikalier på jobb.
Dette tydelige budskapet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er en alvorlig påminnelse om behovet for bedre kontroll og kunnskap i arbeidslivet.
Å ha oppdatert, dokumentert og tilgjengelig informasjon om kreftfremkallende kjemikalier på arbeidsplassen er avgjørende – både for å beskytte arbeidstakere her og nå, og for å sikre etterprøvbar kunnskap i årene som kommer. Mange kreftformer utvikler seg over lang tid, og eksponeringer i dag kan føre til alvorlig sykdom flere tiår senere. Derfor må eksponering loggføres og bevares, selv når verneutstyr er i bruk og helseeffektene ikke er umiddelbart synlige.
Med en tydelig oversikt over hvilke stoffer, prosesser og arbeidsoperasjoner som innebærer risiko, kan virksomheten jobbe mer målrettet med forebygging, substitusjon og tekniske tiltak.
Kostnadene ved arbeidsrelatert kreft er store, både for enkeltmennesker og samfunnet. For den rammede kan sykdom bety tap av helse, arbeidsevne og livskvalitet. Det påvirker også pårørende, som ofte står i en krevende og uforutsigbar omsorgssituasjon. For samfunnet innebærer dette store utgifter til behandling, trygdeytelser, tapt arbeidskraft og erstatningssaker. Å ha et systematisk fokus på dokumentasjon og registrering av kjemikalieeksponeringer er derfor ikke bare god HMS – det er også samfunnsøkonomisk og etisk ansvarlig.
Hvorfor må vi prioritere kreftfremkallende kjemikalier?
Ifølge STAMI kan arbeidsrelatert kreft forebygges – men bare dersom vi vet hvem som utsettes, for hva, og i hvilke mengder. I artikkelenMed god kunnskap kan vi forebygge arbeidsrelatert kreft løftes dette frem som et kritisk punkt: De viktigste eksponeringskildene er kjemikalier og støv i prosessindustri, bygg og anlegg, offshorevirksomhet og laboratorier. Likevel mangler mange virksomheter den nødvendige oversikten og dokumentasjonen.
Dette støttes også i Regjeringens nasjonale kreftstrategi (2025–2035), der Tiårsmål 5: Forebygge mer, oppdage tidligere slår fast at arbeidsrelatert kreft skal reduseres. Strategien peker på behovet for bedre registrering, systematikk og forebygging, med særlig vekt på tiltak som eksponeringsregister og stoffkartotek.
Å prioritere arbeidet med kreftfremkallende stoffer handler derfor ikke bare om etterlevelse av regelverk – det handler om å beskytte liv og helse gjennom kunnskapsbasert og dokumentert HMS-arbeid.
Kontroll på farlige kjemikalier og eksponeringer er helt avgjørende
Arbeid med kreftfremkallende stoffer skjer både gjennom bruk av klassifiserte kjemikalier, som benzen, formaldehyd og bensin, og i arbeidsprosesser som genererer farlige forurensninger. Mange av disse prosessgenererte stoffene er både utbredte og underrapporterte, og utgjør en reell helserisiko i en rekke bransjer.
Eksempler på slike eksponeringskilder inkluderer:
Respirabelt krystallinsk silika (kvarts): Særlig ved boring, betongsaging, sandblåsing og annet arbeid med mineralholdige materialer
Asbest: Som fortsatt forekommer i eldre bygg og utgjør en fare ved rehabilitering og rivning
Dieseleksos: Fra kjøretøy og maskiner i lukkede eller dårlig ventilerte områder
Sveiserøyk: En kompleks blanding av metalloksider, nitrogenoksider og partikler
Radon: En usynlig, radioaktiv gass som kan hope seg opp i tunneler, kjellere og gruveområder
For å redusere helserisikoen, og samtidig etterleve kravene i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, må virksomheter ha systematisk oversikt og dokumentasjon.
Det innebærer:
Stoffkartotek: Oppdatert oversikt over alle farlige kjemikalier i bruk og prosessgenererte stoffer, inkludert faremerking og sikkerhetsdatablader
Risikovurderinger: Kartlegging av hvilke arbeidsoperasjoner og stoffer som utgjør kreftrisiko, samt hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som kreves
Eksponeringsregister: Nøyaktig dokumentasjon av hvem som har vært eksponert, for hvilke stoffer, hvor og når – som grunnlag for helseovervåking og eventuell erstatning ved yrkessykdom
Eksponeringsregister – det viktigste dokumentet du (kanskje) ikke har
Et eksponeringsregister skal føres for arbeidstakere som er, eller kan bli, utsatt for helsefarlige påvirkninger på jobb. Dette er et krav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, og gjelder en rekke kjente risikoforhold.
Hvem skal registreres?
Eksponeringsregisteret omfatter blant annet arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for:
1. Klassifiserte kjemikalier:
Kreftfremkallende stoffer: Carc 1A / 1B
Arvestoffskadelige stoffer: Mut 1A / 1B
Reproduksjonsskadelige stoffer: Repr 1A / 1B
2. Spesifikke prosesser og stoffer nevnt i forskriften:
Fremstilling av auramin
Eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sot, tjære eller bek
Eksponering for støv, røyk eller tåke ved røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein
Fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess
Eksponering for støv fra harde tresorter
3. Andre helseskadelige eksponeringer:
Bly og blyforbindelser
Asbestfiber og asbestholdig støv
Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller med anmerkning D
Ioniserende stråling
Helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Hvorfor er eksponeringsregisteret så viktig?
Eksponeringsregisteret har tre sentrale formål:
Å gi arbeidsgiver oversikt over hvem som har vært utsatt for skadelige forhold
Å sikre sporbarhet over tid, slik at eksponering kan etterspores selv mange tiår senere
Å kunne dokumentere eksponering i saker som gjelder yrkessykdom og krav om erstatning, i henhold til forskrift om yrkessykdommer (§ 1)
Krav til varighet og datakvalitet
Registeret må være etterprøvbart og lagret i 40–60 år, og stiller dermed høye krav til datasikkerhet, vedlikehold og systemforvaltning. Det er også viktig å merke seg at bruk av verneutstyr ikke fritar fra registrering – det er eksponeringen i seg selv som skal dokumenteres, uavhengig av beskyttelsesnivå.
Et godt ført eksponeringsregister er ikke bare et juridisk krav, men det er et sentralt verktøy for langsiktig helseovervåking, forebygging og ansvarlig arbeidsmiljøledelse.
Digitale verktøy som gir oversikt og kontroll over kjemikalier
Med gode digitale løsninger på plass blir HMS-arbeidet mer effektivt, mer etterprøvbart, og ikke minst: langt bedre rustet til å forebygge helserisiko i praksis. Når det gjelder kjemikaliehåndtering, er dette spesielt viktig: Hver enkelt kjemikalie må kunne spores, risikovurderes og følges opp, over tid og på tvers av arbeidsplasser.
Digitale verktøy som Workplace Safety og ChemCenter er utviklet nettopp for å møte disse kravene. De gir virksomheten støtte til å jobbe strukturert med stoffkartotek, risikovurderinger og eksponeringsoversikt, og bidrar til at kjemikalieinformasjonen er oppdatert, tilgjengelig og i tråd med regelverket. Resultatet er bedre kontroll, høyere kvalitet i dokumentasjonen og bedre forutsetninger for å forebygge helseskader. Slike verktøy legger grunnlaget for et HMS-arbeid som er effektivt, etterprøvbart og bærekraftig over tid.
Skrevet av Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety.
Ønsker du veiledning?
Mange arbeidsgivere er usikre på hva et eksponeringsregister faktisk skal inneholde, hvordan det etableres, og hvilke krav som gjelder i praksis. Ta kontakt med oss for veiledning i hvordan du etablerer et eksponeringsregister med gode rutiner som gir deg kontroll, oversikt og trygghet.
Et eksponeringsregister dokumenterer arbeidstakernes potensielle eller faktiske eksponering med helsefarlige stoffer eller prosesser.
Det er Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 som spesifiserer hvilke eksponeringer som skal registreres, men ordlyden i forskriften kan tolkes på forskjellige måter og vi ser at det er ulik praksis for registrering av eksponering blant våre Workplace Safety-kunder.
For å få svar på spørsmålene våre inviterte vi derfor Arbeidstilsynet til webinar, og alle som jobber med farlige kjemikalier var velkommen til å delta. Her oppsummeres noen av disse spørsmålene.
Vår oppsummering av spørsmålene
Hvem har ansvaret for eksponeringsregisteret?
Arbeidsgiver er pliktsubjekt. Det betyr at det er arbeidsgiver som har det overordnende ansvaret for at det blir ført register – og at eksponeringene blir ført korrekt.
Hvordan vet man om stoffene er klassifisert som Carc 1A og 1B, Mut 1A og 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B?
Bruk sikkerhetsdatabladet i stoffkartoteket til å finne ut om stoffet hører til noen av klassifiseringene som krever register etter § 31-1. Denne informasjonen finnes også på produktets emballasje.
Klassifisering er gitt i CLP-forordningens vedlegg VI, tabell 3
I Workplace Safety vil produkter som ligger i disse klassene automatisk bli merket med et eksponeringsikon, slik at det er lett å se i stoffkartoteket om eksponerte ansatte må i register.
Man kan også søke på klassifisering på nettsidene til det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA:
Nytt registerkrav for forplantningsskadelige stoffer
Fra og med 5. april 2024 er arbeid med stoffer med klassifisering Repr 1A og Repr 1B også pålagt registrering i eksponeringsregister.
Er det krav til formatet på et eksponeringsregister?
Nei, Arbeidstilsynet har ingen krav til format. Kravene til hva registeret skal inneholde fremkommer av forskriften, men eksponeringsregisteret kan være et Excel-ark.
Hva betyr «alle som er, eller kan bli, eksponert»?
Det betyr alle arbeidssituasjoner der ansattes eksponering ikke kan utelukkes.
Kravet om eksponeringsregistrering skal tolkes slik: Alle arbeidstakere som er eksponert, eller som kan være eksponert, SKAL i register.
Det betyr også at man må vurdere personell som kan bli utsatt for eksponering selv om de ikke er direkte sysselsatt med oppgaver eller prosesser hvor man kan bli eksponert. Dette kan være renholds- og vedlikeholdspersonell, eller andre funksjoner som bare oppholder seg på arbeidsstedet i en kort periode.
Hvordan vet man hvilke arbeidsoperasjoner eller prosesser som skal registreres?
Det er alltid arbeidsgivers risikovurdering som skal ligge til grunn for denne vurderingen.
Arbeidstilsynet har ikke et fasitsvar på hvilke situasjoner med eksponering som skal registreres. Det er virksomheten selv som må risikovurdere de ulike forholdene, og det er virksomheten selv som må komme frem til om arbeidstakere blir eksponert eller ikke.
Hvis arbeidsgiver mener at det ikke er krav til register, så må det dokumenteres.
Hva når konsentrasjonen er langt under grenseverdien?
Det finnes ingen nedre grense for konsentrasjon, hvor man ikke trenger å føre register.
Grenseverdier er basert på dagens kunnskap om helseeffekter, og tar også hensyn til økonomiske og tekniske aspekter.
Det finnes ikke en absolutt grense for når helserisiko kan oppstå. Derfor skal alle eksponeringer registreres, uansett om de er lave.
Det kan bety at nesten alle ansatte i en virksomhet må i register. I de tilfellene hvor eksponeringen er svært lav, vil dette fremgå av registeropplysningene.
Hvordan skal man registrere tidspunkt og varighet for eksponeringen?
Arbeidstilsynet er tydelige på at man kan ha en pragmatisk tilnærming til føring av tidspunkt og varighet. Det skal være så detaljert som mulig, men det skal også være praktisk gjennomførbart.
Her er det lov å oppgi gjennomsnittsberegninger. Man trenger altså ikke å gjennomføre målinger hver dag for å finne ut hvilke konsentrasjoner man ble utsatt for på de ulike dagene.
Skal man ta hensyn til personlig verneutstyr i en risikovurdering?
Nei.
Beskyttelsen fra personlig verneutstyr vil aldri være 100% sikker (manglende vedlikehold, feil bruk, manglende opplæring etc.), derfor skal man ikke ta hensyn til dette i en risikovurdering av eksponering.
Hva menes egentlig med «bergarbeid»?
Arbeidstilsynet bekrefter selv at teksten i forskriften er uklar på hva som regnes som bergarbeid, og at dette er noe de vil jobbe med for å spesifisere. Arbeidstilsynet knytter bergarbeid til gruvedrift, steinbrudd, tunnelarbeid og annen bergbrytning som utføres i stor skala.
Skal knusing av stein på et laboratorium regnes som bergarbeid?
Svaret fra Arbeidstilsynet er nei. Knusing av stein på et laboratorium regnes ikke som bergarbeid. Det betyr at det i henhold til forskriften ikke er registerkrav for ansatte som eksponeres for kreftfremkallende kjemikalier som for eksempel kvarts, når de knuser stein på laboratorium.
Kvarts er ikke klassifisert i henhold til CLP og har dermed ikke et registerkrav på seg. Det er en svakhet, mener Arbeidstilsynet. De kommuniserer derfor at virksomheter med fordel kan starte med registrering av denne type eksponering allerede nå, selv om det ikke er et krav.
Noen av virksomhetene som bruker eksponeringsregisteret i Workplace Safety forklarer at de tolker kvarts som en kreftfremkallende kjemikalie, og at de derfor fører eksponering på det når de arbeider med knusing av stein på lab. Denne registreringen er altså ikke et krav per i dag, når arbeidet ikke regnes som bergarbeid. Men det burde være det, mener Arbeidstilsynet.
Men blir man eksponert for kvarts i bergarbeid (altså bergbrytning som utføres i stor skala), da er det registreringspliktig (selv om kvarts ikke er klassifisert i CLP). Da er det fordi støv med kvarts regnes som et prosessgenerert helsefarlig stoff som kan komme fra berggrunnen. Ref. § 31-5 i Forskrift om utførelse av arbeid.
Må alle arbeidsgivere føre register over covid-19-syke?
Ja, hvis de ansatte ble syke som følge av smitte på jobb.
Alle arbeidstakere som har blitt smittet på jobb og som har blitt syke som følge av smitten, skal føres i register.
Kravet trådte i kraft kort tid etter utbruddet av SARS-CoV-2, og gjelder for alle virksomheter.
Det er mye vi ikke vet enda om covid-19 når det gjelder ettervirkninger og så videre. Derfor er det viktig at de som får helseskader pga. smitte på jobb, er ført i register slik at eksponeringen er dokumentert.
For helsearbeidere er det enda strengere krav: Helsearbeidere som behandler covid-19-syke personer skal alltid føres inn i eksponeringsregister – uavhengig av om de har blitt syke eller ikke.
Har du spørsmål om eksponeringsregister eller kjemikaliehåndtering?
Å arbeide med kjemikalier eller i omgivelser der slike stoffer finnes kan innebære helsefare. Enkelte kjemikalier gir ikke akutte symptomer, men kan føre til langtidseffekter som kreft, luftveissykdom eller reproduksjonsskader mange år etter eksponeringen. Her får du en oversikt over hva et eksponeringsregister er, og hvilke virksomheter dette kan være aktuelt for.
Hva er et eksponeringsregister?
Et eksponeringsregister skal dokumentere arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering, inkludert ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til kontakt med farlige stoffer. Det kan være i forbindelse med helsefarlige stoffer eller prosesser relatert til:
Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjonsskadelige)
Flere yrkesgrupper som kan være utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser.
Typiske eksempler er:
Ansatte i industrien (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding)
Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, arbeid med asbest og betongstøv)
Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer)
Ansatte i renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall)
Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester)
Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling)
Hvorfor trenger vi et eksponeringsregister?
For å beskytte arbeidstakere stiller Arbeidsmiljøloven og Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 krav til at virksomheter fører eksponeringsregister ved arbeid med kreftfremkallende, mutagerende eller reproduksjonsskadelige kjemikalier (CMR-stoffer), samt ved visse andre helsefarlige eksponeringer som beskrevet i lovverket. Fordi sykdom ofte utvikler seg mange år etter eksponering, er det avgjørende å registrere slike hendelser umiddelbart.
Registeret er et viktig verktøy for å kartlegge arbeid med høy helsefare på arbeidsplassen. Det bidrar til å:
Sikre dokumentasjon dersom sykdom oppstår flere år etter eksponering
Hva skal et eksponeringsregister inneholde?
Innholdet i eksponeringsregisteret er tydelig definert i forskriften. Basert på eksponeringstypen (kjemikalie, asbest, bergarbeid, biologisk eller stråling) varierer innholdet som skal registreres på det registreringspliktige arbeidet. Lovverket er tydelig på at innholdet i registeret ikke skal være annet enn det som står beskrevet der.
Krav til dokumentasjon og oppbevaring
Registeret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen må være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende ved dokumentasjon av yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker.
Den enkelte arbeidstaker har rett til innsyn i sine egne registreringer. I tillegg skal registeret være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og eventuelt andre personer som arbeider med HMS i virksomheten.
Hvem er ansvarlig?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å opprette og vedlikeholde eksponeringsregisteret.
Arbeidstakers ansvar
Følge virksomhetens rutiner og retningslinjer i forbindelse med registrering
Melde fra om uhell, eksponeringer eller andre situasjoner som kan ha ført til kontakt med helsefarlige stoffer
Delta i nødvendig opplæring og bidra til at informasjonen som registreres er riktig
Arbeidsgivers ansvar
Etablere rutiner og retningslinjer for eksponeringsregistrering
Gi opplæring i hvordan ansatte skal melde fra
Dokumentere nøye og oppbevare registreringer i tilstrekkelig lang tid
Sikre at registeret brukes
Sørge for at de ansatte får innsyn i egne registreringer
Kjente utfordringer
Mangelfull rapportering og oppfølging
Mange virksomheter opplever at de ansatte ikke rapporterer eksponeringer, enten fordi hendelsen opplevelses som liten, rutinene er uklare, eller fordi det rett og slett glemmes. Dette henger ofte sammen med manglende opplæring i kjemikaliesikkerhet og forståelse for risikoen. I tillegg er mange virksomheter usikre på når de faktisk er lovpålagt å føre eksponeringsregister.
Vansker med å oppbevare registreringer over lengre tid
Ettersom at enkelte typer eksponeringer krever at registeret oppbevares i opptil 60 år, krever det gode rutiner for både lagring og for å ivareta personvern (GDPR). Så lenge den ansatte lever, skal det være mulig å dokumentere eventuell eksponering, spesielt ved risiko for kreft. Da det ikke er noen spesifikke krav til hvordan registreringer føres, er det mange virksomheter som mangler gode nok rutiner for å håndtere dette.
Et godt ført eksponeringsregister er et viktig verktøy for både den ansatte og arbeidsgiver. Det bidrar til forebygging, oppfølging og dokumentasjon, særlig fordi helseskader ofte først viser seg mange år etter eksponeringen. Digitale HMS- og kjemikaliesystemer kan hjelpe virksomheter med å identifisere registreringspliktige kjemikalier, gjennomføre selve registreringen og sikre trygg lagring av opplysningene.
