Onsdag 6. mai inviterer vi til webinar for å gjennomgå risikovurderingsfunksjonen i Workplace Safety. Meld deg på her.
Webinar med Workplace Saftey
Lurer du på hvordan du effektivt kan gjennomføre en risikovurdering i Workplace Safety? I den nyeste oppdateringen av Workplace Safety (1.2.8) lanserer vi en helt ny modul for risikovurdering. I dette webinaret viser vi hvordan du enkelt kan gjennomføre en risikovurdering – steg for steg, fra kartlegging til ferdig dokumentasjon.
📍 Hvor: Live webinar på Teams
⏰ Når: Onsdag 6. mai 2026, kl. 09:00 – 09:30
Dette går vi gjennom:
Kartlegging av kjemikalier: Få inspirasjon over hvilke kjemikalier som bør vurderes samlet – basert på arbeidsoperasjon, eksponeringsscenario eller kjemikaliegruppe.
Opprette risikovurdering: Sett opp vurderingen med riktig kontekst, tydelig tittel og relevante kjemikalier.
Bruk og eksponeringspotensial: Beskriv brukssituasjonen og vurder eksponering per kjemikalie – inkludert rute (hud/inhalasjon), varighet og frekvens.
Vurderingsverktøy i praksis: Lær hvordan du bruker risikotall, 10’er-regelkalkulatoren og historikk for å støtte faglige vurderinger.
Konklusjon og dokumentasjon: Samle vurderingen, dokumenter tiltak og barrierer, og gjør den klar for rapportering og videre oppfølging.
Passer for:
Webinaret er kort, praktisk og passer både for nye og erfarne brukere som ønsker å få mer ut av løsningen.
Påmelding og mer informasjon finner du her, og vi oppfordrer deg gjerne til å videresende invitasjonen til alle som kan ha nytte av webinaret i din organisasjon:
Du kan også kopiere og lime inn linken direkte i nettleseren din: https://events.teams.microsoft.com/event/fe35f09c-10c6-4bcc-a949-8984a9366c4c@172ebd07-7a17-451d-8d1f-ee9ad900ad7f
Kjemikalier er en naturlig del av hverdagen i mange virksomheter, men feil håndtering kan få alvorlige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Risikovurdering av kjemikalier er derfor et sentralt HMS-tiltak for å identifisere farer og iverksette nødvendige tiltak. I denne artikkelen går vi gjennom hva risikovurdering er, hvorfor det er viktig, og hvordan risikovurdering av kjemikalier kan gjennomføres i praksis.
Hva er risikovurdering av kjemikalier?
Risikovurdering av kjemikalier innebærer en systematisk gjennomgang av farene knyttet til kjemiske stoffer og blandinger, kombinert med en vurdering av bruk og hvordan ansatte faktisk kan bli eksponert i arbeidshverdagen.
Målet med risikovurderingen er å avdekke om kjemikaliebruken eller en arbeidsoperasjon innebærer uakseptabel risiko for eksponering av kjemikalier, og hvilke tiltak som eventuelt må settes inn for å redusere risikoen til et forsvarlig nivå.
Hvorfor er risikovurdering viktig?
Kjemikalier kan gi alvorlige konsekvenser dersom de ikke håndteres korrekt. En systematisk risikovurdering gir virksomheten oversikt over hvilke farer som er knyttet til kjemikaliebruk, og hvilke tiltak som er nødvendige for å redusere risiko og forebygge skader og ulykker.
Helsefare
Mange kjemikalier kan gi helseskader dersom ansatte utsettes for dem over tid eller ved uhell. Helsekonsekvensene kan være både akutte og langvarige, og kan omfatte alt fra hudirritasjon, etseskader og øyeskader til allergi, luftveisplager, organskader eller kreft. Risikoen påvirkes av både kjemikaliets egenskaper og graden av eksponering. En kjemisk risikovurdering bidrar til å identifisere aktuelle helsefarer, vurdere hvordan eksponering kan oppstå i arbeidshverdagen, og sikre at nødvendige tiltak settes inn for å beskytte de ansatte.
Brann- og eksplosjonsfare
Enkelte kjemikalier er brannfarlige, eksplosive eller kjemisk reaktive, og kan utgjøre en alvorlig sikkerhetsrisiko dersom de lagres, håndteres eller brukes feil. Damp fra brannfarlige væsker kan antennes av gnister, varme overflater eller statisk elektrisitet og føre til brann eller eksplosjon. En kjemisk risikovurdering bidrar til å identifisere slike farer og vurdere risiko knyttet til bruk, lagring og håndtering, slik at nødvendige forebyggende tiltak kan iverksettes.
Miljøfare
Kjemiske stoffer kan skade ytre miljø dersom de slippes ut i luft, jord eller vann. Utslipp kan oppstå som følge av søl, lekkasjer, feil avfallshåndtering eller uhell i produksjons- og vedlikeholdsprosesser. En risikovurdering vurderer risiko for miljøpåvirkning, og danner grunnlag for tiltak som reduserer risiko for forurensning og miljøskade.
Både forskrift for utførelse av arbeid og internkontrollforskriften stiller krav til at virksomheter kartlegger farer og risiko. I tillegg stiller regelverk som REACH og CLP krav til håndtering av kjemikalier, merking og dokumentasjon. Virksomheter er derfor lovpålagt å gjennomføre og dokumentere kjemisk risikovurdering.
Hva er typiske eksempler på situasjoner hvor risikovurdering kreves?
Risikovurdering av kjemikalier skal gjennomføres og oppdateres i flere situasjoner, blant annet:
Ved innføring av nye kjemikalier
Ved endringer i arbeidsmetoder eller prosesser
Ved nye fareinformasjon knyttet til kjemikaliet
Ved nye arbeidsoppgaver eller nytt utstyr
Etter uønskede hendelser eller nestenulykker
Regelmessig ved revisjon av HMS-arbeidet
Er du usikker på om en risikovurdering er nødvendig, er det som regel bedre å gjennomføre én for mye enn én for lite.
Slik gjennomføres en risikovurdering av kjemikalier
Det finnes flere metoder for å gjennomføre en kjemisk risikovurdering, men uavhengig av metode bør prosessen være systematisk og dokumentert. Nedenfor beskrives en generell fremgangsmåte som kan brukes som utgangspunkt.
1. Sikre et oppdatert stoffkartoteket
Arbeidet med risikovurdering starter med å etablere oversikt over hvilke kjemikalier som brukes i virksomheten. Stoffkartoteket skal inneholde gyldige og oppdaterte sikkerhetsdatablader for alle kjemiske stoffer og blandinger. Informasjonen skal være tilgjengelig for ansatte, og kjemikalier som ikke lenger er i bruk bør fjernes. Et korrekt stoffkartotek danner grunnlaget for videre risikovurdering.
2. Definer arbeidet med kjemikalie
For å sikre en effektiv gjennomføring og en mest mulig realistisk vurdering av risiko ved bruk av kjemikalier, bør det først avklares hvordan risikovurderingene skal struktureres og avgrenses.
En hensiktsmessig tilnærming er å gjennomføre risikovurderinger for grupper av kjemikalier, for eksempel ved å:
Vurdere kjemikalier som inngår i samme arbeidsoperasjon
Gruppere kjemikalier innenfor samme brukskategori /- type
Ved å kartlegge hvilke kjemikalier som kan risikovurderes samlet, kan man oppnå betydelige effektiviseringsgevinster. Dette reduserer behovet for individuelle vurderinger av hvert enkelt kjemikalie, samtidig som det gir et mer operasjonelt og praksisnært risikobilde.
3. Vurder kjemikaliets fareegenskaper
Neste steg er å kartlegge hvilke farer kjemikaliene innebærer. Dette gjøres ved å gjennomgå sikkerhetsdatabladene og vurdere kjemikalienes klassifisering. Her identifiseres blant annet helsefare, miljøfare og fysisk-kjemiske egenskaper som brann- eller eksplosjonsfare. Vurderingen gir et bilde av hvor alvorlige konsekvensene kan være dersom eksponering oppstår.
4. Kartlegg eksponering og nåværende tiltak
Risiko avhenger i stor grad av hvordan kjemikaliene brukes i praksis. Det må derfor vurderes hvordan ansatte kan bli eksponert, inkludert hvilke arbeidsoperasjoner som utføres, mengder som håndteres, hvor ofte og hvor lenge arbeidet pågår, samt hvilke eksponeringsveier som er aktuelle, som innånding, hudkontakt eller sprut. Eksisterende tiltak, som ventilasjon og bruk av verneutstyr, skal inngå i risikovurderingen. Formålet er å vurdere tiltakenes risikoreduserende effekt, samt å dokumentere hvilke tiltak som må benyttes av sluttbruker ved håndtering av kjemikaliene.
5. Fastsett risiko
Når både fare og eksponering er kartlagt, kan risikonivået fastsettes. Dette innebærer å vurdere sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe, og hvilke konsekvenser det kan få dersom det skjer. Resultatet danner grunnlag for å avgjøre om risikoen er akseptabel eller om ytterligere tiltak er nødvendige.
6. Iverksette risikoreduserende tiltak
Dersom risikovurderingen avdekker behov for tiltak, skal disse planlegges og gjennomføres. Tiltak kan omfatte erstatning av farlige kjemikalier (substitusjon), tekniske løsninger som ventilasjon, endringer i arbeidsrutiner, opplæring av ansatte eller bruk av personlig verneutstyr. Tiltakene bør integreres i virksomhetens rutiner, instrukser og opplæringsprogrammer for å sikre varig effekt.
7. Dokumenter og revider
Alle deler av risikovurderingen skal dokumenteres slik at vurderingene kan etterprøves. Risikovurderingen må holdes oppdatert og revideres ved endringer i kjemikalier, arbeidsprosesser eller etter uønskede hendelser. Regelmessig revisjon bidrar til at kjemisk risikovurdering forblir en aktiv og integrert del av HMS-arbeidet.
Arbeidsgiver har hovedansvaret for at risikovurdering gjennomføres og følges opp. Ledere, verneombud og ansatte skal involveres, slik at vurderingen bygger på reell kunnskap om arbeidsoppgavene.
Risikovurdering i Workplace Safety
I Workplace Safety gjennomføres kjemisk risikovurdering direkte i systemet, knyttet til hver enkelt kjemikalie i stoffkartoteket. Brukeren ledes steg for steg gjennom vurderingen, fra kartlegging av fareegenskaper og eksponeringsforhold til vurdering av arbeidsmetoder, lagring og risikonivå. Kjemikalier kan enkelt og effektiv risikovurderes sammen i systemet. Det sikrer helhetlig risikoforståelse for bruk av kjemikaliene.
Workplace Safety legger til rette for strukturert dokumentasjon, risikovurdering og oppfølging av risikoreduserende tiltak. Når risikovurderingen er fullført, lagres den sammen med kjemikaliet og kan enkelt revideres ved endringer i bruk, arbeidsprosesser eller regelverk.
Risikovurdering av kjemikalier er en grunnleggende del av virksomhetens HMS-arbeid og et viktig verktøy for å forebygge skader, ulykker og uønsket miljøpåvirkning. Verktøy som Workplace Safety gjør det enklere å gjennomføre, dokumentere og følge opp kjemisk risikovurdering i praksis, slik at virksomheten får bedre oversikt, sikrer etterlevelse av regelverk og opprettholder et trygt arbeidsmiljø over tid
Virksomheter som håndterer helsefarlige kjemikalier eller andre risikofylte prosesser kan være lovpålagt å føre eksponeringsregister. Registeret skal dokumentere hvilke arbeidstakere som har vært utsatt for farlige stoffer, og kan få avgjørende betydning dersom sykdom oppstår mange år senere.
I denne artikkelen forklarer vi hva et eksponeringsregister er, hvilke krav som gjelder, og hvordan virksomheter kan sikre korrekt registrering og oppbevaring.
Hva er et eksponeringsregister?
Et eksponeringsregister skal dokumentere arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering, inkludert ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til kontakt med farlige stoffer. Det kan være i forbindelse med helsefarlige stoffer eller prosesser relatert til:
Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjonsskadelige)
Registeret er et viktig verktøy for å kartlegge og følge opp eksponering for helsefarlige faktorer. Fordi sykdom som følge av slik eksponering ofte utvikler seg over lang tid, noen ganger flere år etter at eksponeringen fant sted, er det avgjørende å registrere hendelser fortløpende og så tidlig som mulig.
Sikre dokumentasjon dersom sykdom oppstår flere år etter eksponering
Hvem kan bli utsatt for eksponering?
Flere yrkesgrupper som kan være utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser.
Typiske eksempler er:
Ansatte i industrien (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding)
Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, arbeid med asbest og betongstøv)
Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer)
Ansatte i renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall)
Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester)
Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling)
Hva skal et eksponeringsregister inneholde?
Innholdet i et eksponeringsregister er konkret regulert i forskriften. Hvilke opplysninger som skal registreres avhenger av hvilken type eksponering det gjelder, for eksempel kjemikalier (CMR-stoffer), asbest, biologiske faktorer, bergarbeid eller ioniserende stråling.
Selv om detaljene varierer etter eksponeringstype, skal et eksponeringsregister normalt inneholde:
Arbeidstakerens navn og fødselsnummer
Hvilket arbeid som er utført
Hvilket stoff, materiale eller hvilken prosess arbeidstakeren har vært eksponert for
Tidsrom og varighet for eksponeringen
Eventuelle måleresultater eller vurderinger av eksponeringsnivå
Dato for registrering
Et eksponeringsregister skal kun inneholde de opplysningene som er nødvendige etter forskriften. Det skal ikke fungere som en medisinsk journal.
Krav til oppbevaring og dokumentasjon
Registeret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen må være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende ved dokumentasjon av yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker.
Den enkelte arbeidstaker har rett til innsyn i sine egne registreringer. I tillegg skal registeret være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og eventuelt andre personer som arbeider med HMS i virksomheten.
Hvem er ansvarlig for eksponeringsregisteret?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å opprette og vedlikeholde eksponeringsregisteret.
Arbeidstakers ansvar
Følge virksomhetens rutiner og retningslinjer i forbindelse med registrering
Melde fra om uhell, eksponeringer eller andre situasjoner som kan ha ført til kontakt med helsefarlige stoffer
Delta i nødvendig opplæring og bidra til at informasjonen som registreres er riktig
Arbeidsgivers ansvar
Etablere rutiner og retningslinjer for eksponeringsregistrering
Gi opplæring i hvordan ansatte skal melde fra
Dokumentere nøye og oppbevare registreringer i tilstrekkelig lang tid
Sikre at registeret brukes
Sørge for at de ansatte får innsyn i egne registreringer
Kjente utfordringer med eksponeringsarbeidet
Mangelfull rapportering og oppfølging
Mange virksomheter opplever at de ansatte ikke rapporterer eksponeringer, enten fordi hendelsen opplevelses som liten, rutinene er uklare, eller fordi det rett og slett glemmes. Dette henger ofte sammen med manglende opplæring i kjemikaliesikkerhet og forståelse for risikoen. I tillegg er mange virksomheter usikre på når de faktisk er lovpålagt å føre eksponeringsregister.
Vansker med å oppbevare registreringer over lengre tid
Ettersom at enkelte typer eksponeringer krever at registeret oppbevares i opptil 60 år, krever det gode rutiner for både lagring og for å ivareta personvern (GDPR). Så lenge den ansatte lever, skal det være mulig å dokumentere eventuell eksponering, spesielt ved risiko for kreft. Da det ikke er noen spesifikke krav til hvordan registreringer føres, er det mange virksomheter som mangler gode nok rutiner for å håndtere dette.
Et godt ført eksponeringsregister er et viktig verktøy for både den ansatte og arbeidsgiver. Det bidrar til forebygging, oppfølging og dokumentasjon, særlig fordi helseskader ofte først viser seg mange år etter eksponeringen. Digitale HMS- og kjemikaliesystemer kan hjelpe virksomheter med å identifisere registreringspliktige kjemikalier, gjennomføre selve registreringen og sikre trygg lagring av opplysningene.
Er du usikker på hvordan du skal gjennomføre gode risikovurderinger av kjemikalier? Nå har du sjansen til å lære det du trenger!
Vi i Workplace Safety inviterer til et praktisk og nyttig webinar hvor Arbeidstilsynets yrkeshygieniker forklarer kravene, deler gode råd og svarer på aktuelle spørsmål rundt temaet.
Dato: Tirsdag 11. februar 2025
Tidspunkt: 10:00-10:45
Dette får du:
✅ Innsikt i kravene for risikovurdering av kjemikalier ✅ Konkret veiledning til hva en risikovurdering må inneholde ✅ Tips og triks for å gjøre prosessen enklere og mer effektiv
Hvem passer det for?
Dette webinaret passer for deg som er leder, HMS-ansvarlig eller som jobber med kjemikalier i arbeidshverdagen.
Webinaret er åpent for alle og er spesielt relevant for virksomheter som har farlige kjemikalier på arbeidsplassen.
Del gjerne registreringssiden med andre som du tror kan ha nytte av webinaret!
Denne artikkelen ble skrevet for Norges Bilbransjeforbund og publisert i medlemsbladet Bilbransjen.
En viktig del av ditt HMS-arbeid
Risikovurdering av kjemikalier er en viktig del av HMS-arbeidet – spesielt i bilbransjen hvor mange ulike kjemikalier daglig håndteres av ansatte.
Kjemikalier kan ha farlige egenskaper, spesielt de som brukes på verksteder og i lakkering. Ved feil bruk kan det oppstå akutte eller kroniske helseskader, miljøforurensning eller eksplosive hendelser. Ved å gjennomføre grundige risikovurderinger får man identifisert hvilke kontrolltiltak som kreves for sikker håndtering av kjemikalier.
Risikovurderinger skal dokumenteres skriftlig
I Norge er kravene til risikovurdering av kjemikalier regulert av Arbeidsmiljøloven og forskrifter som Forskrift om utførelse av arbeid. Arbeidsgivere er pålagt å identifisere og vurdere alle kjemiske stoffer som brukes på arbeidsplassen, og risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig.
«Risikovurderingen skal alltid evaluere hele arbeidsoperasjonen som kjemikaliene er en del av»
Bruksmåten styrer risikovurderingen og tiltakene
I en risikovurdering skal man ta utgangspunkt i den spesifikke bruken av det aktuelle kjemikaliet.
Risikovurderingen skal alltid evaluere hele arbeidsoperasjonen som kjemikaliene er en del av. Hvis kjemikaliet brukes på ulike måter til ulike arbeidsoperasjoner, må dette enten reflekteres i samme risikovurdering, eller ved å gjennomføre separate vurderinger.
Ulike bruksområder kan kreve forskjellig verneutstyr og ytterligere opplæring. For eksempel vil bruksmåten til diisocyanater med høy eksponeringsgrad utløse krav om ekstra opplæring.
Gjennomføring av risikovurdering
Det finnes flere måter å gjennomføre risikovurdering av kjemikalier på. Denne listen gir en generell oversikt over prosessen:
Et oppdatert stoffkartotek: Stoffkartoteket gir oversikt over alle kjemikalier og deres sikkerhetsdatablad (SDS). Sørg for at siste versjon av SDS og relevant informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper er tilgjengelig.
Vurdering av fare: Vurder kjemikaliets iboende fare basert på informasjon fra sikkerhetsdatabladet.
Vurdering av eksponering: Analyser bruksmåte, mengde som håndteres, eksponeringsveier (inhalasjon, hudkontakt, inntak), hyppighet og varighet av arbeidet, og kontrolltiltak på arbeidsplassen.
Karakterisering av risiko: Kombiner informasjon om fare og eksponering for å estimere risiko.
Implementering av kontrolltiltak: Basert på risikovurderingen, iverksett kontrolltiltak for å redusere eksponering, som ventilasjon, verneutstyr, og substitusjon. Integrer tiltakene i sjekklister, instrukser og opplæringsrutiner.
Dokumentasjon og revisjon: Dokumenter prosessen og revider regelmessig for å sikre at risikovurderingene alltid er oppdaterte.
Kontrolltiltak
Kontrolltiltak kan spesifisere følgende:
Nødvendig ventilasjon
Opplæring av ansatte
Bruk av verneutstyr
For eksempel kan risikovurdering av billakkering, hvor en rekke kjemikalier inngår, utløse krav om isolering av arbeidsområdet, prosessventilasjon med punktavsug, opplæring i bruk av diisocyanater med spraypåføring, forarbeidssone og bruk av verneutstyr.
Jobb smart med gode verktøy
Bruk tilgjengelige verktøy for å forenkle arbeidet. Mange digitale kjemikaliestyringssystemer tilbyr ferdig strukturerte prosesser som gjør det enkelt å gjennomføre og dokumentere risikovurderinger i henhold til kravene.
Bruk ekspertisen i bedriftshelsetjenesten
Bedriftshelsetjenesten er en viktig rådgiver for risikovurdering og kan bistå i opplæring av ansatte innen sikker kjemikaliehåndtering.
Med inngående kunnskap om sikker arbeidspraksis og kjemikaliehåndtering kan de hjelpe med å sikre en trygg arbeidsplass.
Husk at det er et lovpålagt krav å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste hvis risikoforholdene tilsier det, så sørg for å utnytte denne ressursen fullt ut.
Skrevet av Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety.
