Kreftfremkallende kjemikalier må høyere opp på HMS-agendaen

Kreftfremkallende kjemikalier må høyere opp på HMS-agendaen

okt 2, 2025 | Ressurser

Skjult risiko på jobb:

Kreft er den vanligste årsaken til yrkesrelatert død, og står for over halvparten av dødsfallene i arbeidslivet i vestlige land. Det skyldes i stor grad eksponering for kjemikalier på jobb.

Dette tydelige budskapet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er en alvorlig påminnelse om behovet for bedre kontroll og kunnskap i arbeidslivet.

Å ha oppdatert, dokumentert og tilgjengelig informasjon om kreftfremkallende kjemikalier på arbeidsplassen er avgjørende – både for å beskytte arbeidstakere her og nå, og for å sikre etterprøvbar kunnskap i årene som kommer. Mange kreftformer utvikler seg over lang tid, og eksponeringer i dag kan føre til alvorlig sykdom flere tiår senere. Derfor må eksponering loggføres og bevares, selv når verneutstyr er i bruk og helseeffektene ikke er umiddelbart synlige.

Med en tydelig oversikt over hvilke stoffer, prosesser og arbeidsoperasjoner som innebærer risiko, kan virksomheten jobbe mer målrettet med forebygging, substitusjon og tekniske tiltak. 

Kostnadene ved arbeidsrelatert kreft er store, både for enkeltmennesker og samfunnet. For den rammede kan sykdom bety tap av helse, arbeidsevne og livskvalitet. Det påvirker også pårørende, som ofte står i en krevende og uforutsigbar omsorgssituasjon. For samfunnet innebærer dette store utgifter til behandling, trygdeytelser, tapt arbeidskraft og erstatningssaker. Å ha et systematisk fokus på dokumentasjon og registrering av kjemikalieeksponeringer er derfor ikke bare god HMS – det er også samfunnsøkonomisk og etisk ansvarlig. 

Hvorfor må vi prioritere kreftfremkallende kjemikalier? 

Ifølge STAMI kan arbeidsrelatert kreft forebygges – men bare dersom vi vet hvem som utsettes, for hva, og i hvilke mengder. I artikkelen Med god kunnskap kan vi forebygge arbeidsrelatert kreft løftes dette frem som et kritisk punkt: De viktigste eksponeringskildene er kjemikalier og støv i prosessindustri, bygg og anlegg, offshorevirksomhet og laboratorier. Likevel mangler mange virksomheter den nødvendige oversikten og dokumentasjonen. 

Dette støttes også i Regjeringens nasjonale kreftstrategi (2025–2035), der Tiårsmål 5: Forebygge mer, oppdage tidligere slår fast at arbeidsrelatert kreft skal reduseres. Strategien peker på behovet for bedre registrering, systematikk og forebygging, med særlig vekt på tiltak som eksponeringsregister og stoffkartotek. 

Å prioritere arbeidet med kreftfremkallende stoffer handler derfor ikke bare om etterlevelse av regelverk – det handler om å beskytte liv og helse gjennom kunnskapsbasert og dokumentert HMS-arbeid. 

Kontroll på farlige kjemikalier og eksponeringer er helt avgjørende 

Arbeid med kreftfremkallende stoffer skjer både gjennom bruk av klassifiserte kjemikalier, som benzen, formaldehyd og bensin, og i arbeidsprosesser som genererer farlige forurensninger. Mange av disse prosessgenererte stoffene er både utbredte og underrapporterte, og utgjør en reell helserisiko i en rekke bransjer. 

Eksempler på slike eksponeringskilder inkluderer: 

  • Respirabelt krystallinsk silika (kvarts): Særlig ved boring, betongsaging, sandblåsing og annet arbeid med mineralholdige materialer 
  • Asbest: Som fortsatt forekommer i eldre bygg og utgjør en fare ved rehabilitering og rivning 
  • Dieseleksos: Fra kjøretøy og maskiner i lukkede eller dårlig ventilerte områder 
  • Sveiserøyk: En kompleks blanding av metalloksider, nitrogenoksider og partikler 
  • Radon: En usynlig, radioaktiv gass som kan hope seg opp i tunneler, kjellere og gruveområder 

For å redusere helserisikoen, og samtidig etterleve kravene i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, må virksomheter ha systematisk oversikt og dokumentasjon.

Det innebærer: 

  • Stoffkartotek: Oppdatert oversikt over alle farlige kjemikalier i bruk og prosessgenererte stoffer, inkludert faremerking og sikkerhetsdatablader
  • Risikovurderinger: Kartlegging av hvilke arbeidsoperasjoner og stoffer som utgjør kreftrisiko, samt hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som kreves
  • Eksponeringsregister: Nøyaktig dokumentasjon av hvem som har vært eksponert, for hvilke stoffer, hvor og når – som grunnlag for helseovervåking og eventuell erstatning ved yrkessykdom

Eksponeringsregister – det viktigste dokumentet du (kanskje) ikke har

Et eksponeringsregister skal føres for arbeidstakere som er, eller kan bli, utsatt for helsefarlige påvirkninger på jobb. Dette er et krav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, og gjelder en rekke kjente risikoforhold. 

Hvem skal registreres? 

Eksponeringsregisteret omfatter blant annet arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for: 

1. Klassifiserte kjemikalier: 

  • Kreftfremkallende stoffer: Carc 1A / 1B 
  • Arvestoffskadelige stoffer: Mut 1A / 1B 
  • Reproduksjonsskadelige stoffer: Repr 1A / 1B 

2. Spesifikke prosesser og stoffer nevnt i forskriften: 

  • Fremstilling av auramin 
  • Eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sot, tjære eller bek 
  • Eksponering for støv, røyk eller tåke ved røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein 
  • Fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess 
  • Eksponering for støv fra harde tresorter 

3. Andre helseskadelige eksponeringer: 

  • Bly og blyforbindelser 
  • Asbestfiber og asbestholdig støv 
  • Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller med anmerkning D 
  • Ioniserende stråling 
  • Helsefarlige stoffer ved bergarbeid 

Hvorfor er eksponeringsregisteret så viktig? 

Eksponeringsregisteret har tre sentrale formål: 

  • Å gi arbeidsgiver oversikt over hvem som har vært utsatt for skadelige forhold
  • Å sikre sporbarhet over tid, slik at eksponering kan etterspores selv mange tiår senere
  • Å kunne dokumentere eksponering i saker som gjelder yrkessykdom og krav om erstatning, i henhold til forskrift om yrkessykdommer (§ 1)

Krav til varighet og datakvalitet 

Registeret må være etterprøvbart og lagret i 40–60 år, og stiller dermed høye krav til datasikkerhet, vedlikehold og systemforvaltning. Det er også viktig å merke seg at bruk av verneutstyr ikke fritar fra registrering – det er eksponeringen i seg selv som skal dokumenteres, uavhengig av beskyttelsesnivå. 

Et godt ført eksponeringsregister er ikke bare et juridisk krav, men det er et sentralt verktøy for langsiktig helseovervåking, forebygging og ansvarlig arbeidsmiljøledelse. 

Digitale verktøy som gir oversikt og kontroll over kjemikalier

Med gode digitale løsninger på plass blir HMS-arbeidet mer effektivt, mer etterprøvbart, og ikke minst: langt bedre rustet til å forebygge helserisiko i praksis. Når det gjelder kjemikaliehåndtering, er dette spesielt viktig: Hver enkelt kjemikalie må kunne spores, risikovurderes og følges opp, over tid og på tvers av arbeidsplasser.

Digitale verktøy som Workplace Safety og ChemCenter er utviklet nettopp for å møte disse kravene. De gir virksomheten støtte til å jobbe strukturert med stoffkartotek, risikovurderinger og eksponeringsoversikt, og bidrar til at kjemikalieinformasjonen er oppdatert, tilgjengelig og i tråd med regelverket. Resultatet er bedre kontroll, høyere kvalitet i dokumentasjonen og bedre forutsetninger for å forebygge helseskader. Slike verktøy legger grunnlaget for et HMS-arbeid som er effektivt, etterprøvbart og bærekraftig over tid. 


Skrevet av Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety.

Ønsker du veiledning? 

Mange arbeidsgivere er usikre på hva et eksponeringsregister faktisk skal inneholde, hvordan det etableres, og hvilke krav som gjelder i praksis. Ta kontakt med oss for veiledning i hvordan du etablerer et eksponeringsregister med gode rutiner som gir deg kontroll, oversikt og trygghet. 

Diisocyanater er helsefarlige kjemikalier: Nye krav til opplæring

Diisocyanater er helsefarlige kjemikalier: Nye krav til opplæring

aug 29, 2023 | Ressurser

Hans Kristian Brekken er kjemiker og produktutvikler Workplace Safety.

Diisocyanater er en gruppe farlige kjemikalier som blant annet brukes i lakk, maling og lim. Arbeidstakere kan få alvorlige helseskader etter å ha vært eksponert for produkter som inneholder disse kjemikaliene. Nå har det europeiske kjemikalieregelverket REACH innført krav om opplæring i sikker bruk.

Helsemessige utfordringer ved eksponering

– Man kan eksponeres for diisocyanater ved hudkontakt, innånding eller svelging, og selv små mengder kan gi alvorlige helseskader, forklarer Hans Kristian Brekken, som er kjemiker med erfaring fra laboratoriearbeid og HMS i petroleumsbransjen.

– Det som er farlig med isocyanater er at de ikke kan luktes før det er langt over akseptable grenseverdier. Derfor er det stor fare for at man inhalerer luft som inneholder stoffet i lang tid før man merker det selv.

De vanligste symptomene på eksponering er pusteproblemer, tett eller rennende nese, og irritasjonshoste eller neseblod. Enkelte diisocyanater, som for eksempel TDI (Toulen diisocyanat), er også klassifisert som kreftfremkallende.

– Eksponering for diisocyanater er irriterende og allergifremkallende for luftveier og kan resultere i yrkesrelatert astma, og det er en av grunnene til at disse kjemikaliene har fått så mye fokus. I Europa er det hvert år mange tusen arbeidstakere som får luftveissykdommer på grunn av dette, forteller Brekken.

Nye krav til opplæring

Diisocyanater finnes i en mengde industrielle produkter og kravet om opplæring gjelder for flere bransjer og yrkesgrupper. Innen 24. august 2023 må alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger med konsentrasjon på 0.1% (vektprosent) eller mer ha fullført opplæring i sikker bruk. Arbeidstilsynet har satt en rekke krav til opplæringen og den må kunne dokumenteres.

– For å sikre at de ansatte får god opplæring bør man sette seg inn i kravene fra Arbeidstilsynet og samarbeide med eksperter i bedriftshelsetjenesten for å tilpasse opplæringen til bedriftens behov, anbefaler Brekken.

Hvordan identifisere produkter som inneholder diisocyanater

For å finne ut om produktene som bedriften bruker inneholder diisocyanater, må man gå til produktets sikkerhetsdatablad i stoffkartoteket.

Brekken er produktutvikler for det digitale stoffkartoteket Workplace Safety og understreker viktigheten av å ha et oppdatert stoffkartotek hvor man enkelt kan gjøre oppslag i sikkerhetsdatablader.

– Stoffkartoteket er et viktig verktøy for å samle og finne informasjon om produkter som inneholder diisocyanater. I sikkerhetsdatabladet står det om produktets egenskaper og hvilke tiltak man må gjøre for å håndtere produktet på en sikker måte, forklarer Brekken.

Kapittel 3 i sikkerhetsdatabladet lister opp hvilke komponenter som utgjør sammensetningen av produktet, og her kan man finne ut om produktet inneholder diisocyanater, men dette krever en viss kompetanse.

– Det kan være utfordrende å finne ut om komponentene i kapittel 3 inkluderer diisocyanater. Jeg anbefaler derfor å gjøre et søk på faresetningen EUH 204 i stoffkartoteket, da vil man få treff på alle sikkerhetsdatabladene som inneholder denne faresetningen. EUH 204 sier nemlig om produktet inneholder diisocyanater, tipser Brekken.

Et trygt arbeidsmiljø med diisocyanater

I arbeid med kjemikalier er det krav om å vurdere substitusjon av farlige stoffer. Det vil si at man skal erstatte helseskadelige kjemikalier med tryggere alternativer. Dette kan være krevende for kjemikalieprodukter med diisocyanater, fordi det per i dag ikke finnes mange fullgode alternativer.

Når bruken av farlige kjemikalier på arbeidsplassen ikke kan unngås er det derfor viktig at arbeidsgiver implementerer gode sikkerhetsprosedyrer og sjekklister med sikkerhetstiltak som minimerer eksponering. Arbeidsgiver skal sikre at korrekt personlig verneutstyr blir brukt, og at lokalene har ventilasjonssystemer som minimerer tilstedeværelse av diisocyanater i arbeidsatmosfæren.

–  Det vil alltid være en risiko forbundet med arbeid med farlige kjemikalier. Når man ikke vet hvordan man skal håndtere ulike kjemikalier, eller hvordan man skal beskytte seg selv, da øker denne risikoen betraktelig.

–  At det nå kreves dokumentert kompetanse på sikker håndtering av diisocyanater, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker, vil bety mye for arbeidshelsen til de som jobber med dette, avslutter Brekken.

Diisocyanater

Diisocyanater er en gruppe av kjemiske stoffer som inneholder to isocyanater.

Fare ved innånding og direkte hudkontakt

Diisocyanater er sensibiliserende for luftveier og ved direkte hudkontakt.

  • Ved luftveiseksponering kan diisocyanater gi pustevansker og astmasymptomer.
  • Ved hudkontakt kan man få hudallergi.

Eksponering

De vanligste måtene å bli eksponert for diisocyanater:

  • Gjennom å bruke/arbeide med produkter som inneholder diisocyanater.
  • Ved varmebehandling av polyuretanplast som kan frigi diisocyanater til arbeidsatmosfæren.