10 grunner til at stoffkartotek bør være på HMS-agendaen
Kjemikalier er en naturlig del av arbeidshverdagen i mange virksomheter, men stoffkartotek blir ofte undervurdert i det daglige HMS-arbeidet. Derfor har vi samlet ti gode grunner til hvorfor stoffkartoteket bør få en høyere plass på HMS-agendaen.
1. Få full oversikt over kjemikalier i virksomheten
Et godt stoffkartotek gir en samlet og strukturert oversikt over alle kjemikalier som er i bruk, hvor de befinner seg og hvordan de håndteres. Dette gjør det enklere å identifisere produkter som ikke lenger brukes, kjemikalier med overlappende funksjon eller stoffer som skaper unødig risiko. En slik oversikt er også avgjørende for planlegging, innkjøp og sikker lagring av kjemikalieprodukter.
2. Oppfyller norske lovkrav
Norge har strenge krav til virksomheter som bruker farlige kjemikalier, forankret i både arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Et av kravene et oppdatert og tilgjengelig stoffkartotek som sikrer at virksomheten har siste versjon av sikkerhetsdatablader (SDS). Dette styrker etterlevelsen av regelverket og gjør virksomheten bedre forberedt ved tilsyn.
3. Styrker internkontroll og dokumentasjon
Stoffkartoteket er en sentral del av internkontrollsystemet. Når virksomheten dokumenterer hvilke kjemikalier som brukes, hvilke farer de innebærer og hvilke tiltak som er iverksatt, skapes en tydelig oversikt. Dette gir ledelsen et bedre grunnlag for å følge opp HMS-arbeidet og sikrer at virksomheten jobber mer systematisk med kjemikaliehåndtering.
4. Sikrer tilstrekkelig opplæring av ansatte
Ansatte som jobber med kjemikalier i det daglige skal ha tilgang til korrekt og oppdatert informasjon. Stoffkartoteket gjør det mulig å bruke SDS, se fareklassifisering og anbefalte vernetiltak aktivt i opplæring og praktisk arbeid. Når sikkerhetsinformasjon er lett tilgjengelig, reduseres risikoen for feilbruk og misforståelser.
5. Reduserer risikoen for skader og ulykker
Tilgang til oppdatert informasjon om helsefare, førstehjelp og korrekt håndtering øker sikkerheten i det daglige arbeidet. Mange kjemikalieulykker skyldes manglende kunnskap, feil lagring eller feil bruk av verneutstyr. Et godt vedlikeholdt stoffkartotek bidrar til å forhindre slike hendelser og kan redusere både helsefare og materielle skader.
6. Bedre risikovurderinger
Stoffkartoteket gir nødvendig informasjon om eksponeringsfare, reaksjoner, lagringskrav og risikoreduserende tiltak. Dette gjør risikovurderingene mer presise og gir et bedre grunnlag for å velge riktige vernetiltak, arbeidsmetoder og tekniske løsninger. Et godt stoffkartotek gjør det også mulig å følge utviklingen av risiko over tid.
7. Bedre beredskap ved uhell og ulykker
Ved søl, lekkasjer, brann eller annen uønsket hendelse er tidskritisk informasjon avgjørende. Stoffkartoteket gir umiddelbar tilgang til informasjon om førstehjelpstiltak, slukkemetoder, tiltak ved utilsiktet utslipp og spesielle håndteringskrav. Dette gjør ansatte og nødetater i stand til å håndtere situasjonen raskere og mer effektivt.
8. Forenkler arbeidet med substitusjon
Det norske regelverket krever at virksomheter vurderer mindre farlige alternativer der det er mulig. Med et elektronisk stoffkartotek blir det enklere å identifisere hvilke stoffer som har høy risiko og å sammenligne alternativer. Dette gjør substitusjonsarbeidet mer målrettet og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø.
9. Effektiviserer den operasjonelle driften
Et elektronisk stoffkartotek sparer tid ved å gi enkel tilgang til dokumentasjon og automatiske oppdateringer av sikkerhetsdatablader. Det reduserer behovet for manuelle rutiner og gir bedre flyt mellom avdelinger. En mer effektiv arbeidsflyt kan gi økonomiske besparelser over tid.
10. Styrker sikkerhetskulturen
Når virksomheten prioriterer oversikt, tilgjengelig informasjon og tydelige rutiner, sender det et klart signal om at sikkerhet tas på alvor. Et godt stoffkartotek gjør det enklere for ansatte å ta eierskap til HMS-arbeidet og skaper en kultur der trygg kjemikaliehåndtering er en naturlig del av arbeidsdagen.
Listen gjør det klart at stoffkartoteket er et viktigere HMS-virkemiddel enn mange kanskje er klar over. Når virksomheten prioriterer å holde stoffkartoteket oppdatert og tilgjengelig, kan det bidra til at både sikkerheten og kvaliteten i arbeidet øker. Derfor hører stoffkartoteket hjemme på HMS-agendaen – hver eneste dag.
System for kjemikalier: Dette bør du se etter når du velger
På tide å få kontroll på kjemikaliene på arbeidsplassen? Et kjemikaliestyringssystem kan gjøre arbeidshverdagen enklere og tryggere, men med mange løsninger på markedet kan det være utfordrende å vite hva du skal velge.
Derfor har vi laget en oversikt over faktorer du bør vurdere før du investerer i et nytt system til virksomheten din.
Lett tilgjengelig og brukervennlig
Et kjemikaliestyringssystem bør være enkelt å finne, forstå og bruke for alle ansatte. Enten du er HMS-ansvarlig, leder eller sluttbruker av kjemikalier, må systemet kunne tilpasses ulike roller, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Jo enklere systemet er å bruke i praksis, desto større er sjansen for at det faktisk blir brukt.
Spørsmål du kan stille:
Har systemet støtte for ulike digitale enheter (f.eks. PC, mobil, nettbrett)?
Er det mulig å tilpasse brukertilganger basert på roller og avdelinger?
Finnes det offline-støtte i tilfeller hvor det kan være aktuelt (f.eks. arbeid offshore)?
Automatiserte prosesser
Systemet bør støtte automatiserte prosesser og bidra til mindre manuelt arbeid. Eksempler kan være automatisk oppdatering av sikkerhetsdatablader (SDS) når leverandøren publiserer nye versjoner, eller varsler når risikovurderinger nærmer seg utløpsdato. Når slike prosesser flyter sømløst mellom ledd, reduseres risikoen for feil. I stedet blir prosessene mer effektive og datakvaliteten bedre.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke prosesser håndteres automatisk i systemet (f.eks. oppdatering av sikkerhetsdatablader)?
Tar systemet i bruk nye verktøy som AI og maskinglæring for å effektivisere kjemikaliehåndteringen (f.eks. automatisk tolkning av data)?
Varsler systemet når arbeid trengs utført (f.eks. revisjon av risikovurdering, substitusjon som må utføres, planlagt arbeid som krever registrering av eksponering)?
Kan systemet kobles opp mot vårt AD/SSO, slik at brukere og tilgangsstyring opprettes og vedlikeholdes automatisk?
Tilpasset norske lovverk
Virksomheter i Norge må følge både nasjonale regler, som Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, og internasjonale regelverk som REACH og CLP. Et godt kjemikaliestyringsverktøy bør derfor være tilpasset norske forhold og gjøre det enkelt å dokumentere etterlevelse. I Norge er det f.eks. spesielt fokus på registrering av eksponeringer i eksponeringsregister, som kan være pålagt dersom ansatte håndterer spesielt farlige kjemikalier.
Spørsmål du kan stille:
Har leverandøren utviklet systemet med hensyn til norske lover og regler?
Har systemet et eksponeringsregister i henhold til krav i norsk regelverk?
Er det enkelt å eksportere dokumentasjon til bruk ved kontroll og tilsyn?
Migrere data til nytt system
Når virksomheten går over til et nytt kjemikaliestyringssystem, er det ofte mye verdifull informasjon som må flyttes fra gamle løsninger. En vellykket migrering er avgjørende for at man ikke mister viktig dokumentasjon eller starter fra “blanke ark”. Det kan være lurt å undersøke om leverandøren tilbyr bistand til datamigrering, og hvordan prosessen håndteres i praksis. Et godt system bør kunne importere eksisterende data på en strukturert måte, slik at virksomheten raskt kommer i gang med full oversikt og bevarer historikk.
Spørsmål du kan stille:
Kan man få hjelp til å migrere eksisterende data inn i systemet?
Hvor lang tid tar migreringsprosessen, og hva kreves av virksomheten?
Hvilke datatyper kan importeres (f.eks. SDS, risikovurderinger, eksponeringsregister)?
Tilgang til opplæring og support
Å sette seg inn i et nytt system kan være tidkrevende. For å få mest mulig verdi ut av løsningen er det lurt å sjekke om leverandøren tilbyr støtte for å komme i gang. En god oppstart kan være avgjørende for at systemet faktisk blir tatt i bruk på en effektiv måte.
Spørsmål du kan stille:
Tilbys det brukermanualer, demoer, opplæringsvideoer eller annet opplæringsmateriale?
Er det mulig å få rådgivning og støtte underveis dersom det er behov?
Tilbys support på norsk?
Sikker datalagring
Innholdet i et stoffkartotek kan for enkelte virksomheter innebære sensitiv informasjon, f.eks. kjemikalier som brukes i produksjonen eller i forskningsprosjekter. I tillegg kan data som lagres i et eksponeringsregister regnes som helseopplysninger og er derfor underlagt strenge personvernkrav. For mange er det en stor fordel at systemleverandøren tilbyr datalagring i Norge, slik at man er trygg på at opplysningene håndteres i tråd med norsk lov og GDPR.
Det er også viktig å tenke over hvordan dataene faktisk lagres og sikres, både ved normal drift og dersom noe skulle gå galt. Her kan faktorer som kryptering, tilgangsstyring og revisjonsspor være avgjørende.
Spørsmål du kan stille:
Hvor lagres dataene fysisk (Norge, EØS eller utenfor Europa)?
Hva er rutinene for backup og gjenoppretting dersom noe går galt?
Finnes det revisjonsspor som viser hvem som har hatt tilgang til dataene, og når?
Hvordan håndteres personopplysninger (f.eks. i forbindelse med registrering av eksponering)?
Oversiktlig rapportering og dokumentasjon
Ved internkontroller, tilsyn eller andre revisjoner er det viktig at nødvendig dokumentasjon kan hentes ut raskt og enkelt. Et fleksibelt system for rapportering gjør at du kan generere tilpassede rapporter basert på egne nøkkeltall og behov.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke ferdige rapportmaler følger med (f.eks. risikovurderinger, stoffoversikt)?
I hvilke formater kan rapporter eksporteres (f.eks. Excel, PDF, CSV)?
Er det mulig å planlegge og sende rapporter automatisk på faste tidspunkter?
Gunstige prismodeller
Når du vurderer et kjemikaliestyringssystem, er det lurt å se nøye på hvordan prismodellen er bygget opp. Noen leverandører tar betalt per bruker, per modul, andre per sikkerhetsdatablad, og enkelte kombinerer begge deler. Dette kan ha stor betydning for totalkostnaden, spesielt hvis virksomheten har mange ansatte som trenger innsyn, men bare et fåtall som aktivt administrerer systemet.
Spørsmål du kan stille:
Hvordan prises systemet (f.eks. per bruker, per modul, per sikkerhetsdatablad eller en kombinasjon)?
Tilbys det ulike avtalenivåer med ulik grad av support og funksjonalitet?
Kan man legge til eller fjerne brukere selv, og hvordan påvirker dette kostnaden?
Mulighet for skalering og tilpasning
Et kjemikaliestyringssystem bør kunne vokse med virksomheten, både når det gjelder antall brukere, avdelinger, bransjer og geografiske lokasjoner. Det bør være enkelt å sette opp felles standarder, men samtidig være rom for lokal tilpasning. Mulighet for flerspråklighet og støtte for ulike nasjonale regelverk er en stor fordel for virksomheter som opererer internasjonalt.
Spørsmål du kan stille:
Kan roller og tilgangsstyring settes opp på flere nivåer (f.eks. konsern, avdeling, prosjektbasert)?
Er systemet tilrettelagt for internasjonal vekst (f.eks. tilgang til globalt stoffkartotek, sikkerhetsdatablad på flere språk)?
Kan virksomheten selv opprette maler risikovurdering, etiketter og rapporter?
Finnes det tekniske eller lisensmessige begrensninger man bør være klar over?
Det viktigste er å bruke tid på å finne et kjemikaliestyringssystem som faktisk passer din virksomhet. Når et system først er valgt, kan det være både tid- og ressurskrevende å flytte over data og lære opp ansatte på nytt. Et godt valg fra starten vil derfor spare både tid, kostnader og eventuell frustrasjon, samtidig som det bidrar til en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag.
Substitusjon av kjemikalier: Slik velger du tryggere alternativer
Substitusjon er et viktig tiltak for å bedre arbeidsmiljø, minimere miljøbelastning og gjøre det enklere å oppfylle krav fra myndigheter og kunder. Her har vi samlet det grunnleggende du bør vite om substitusjon av kjemikalier.
Hva er substitusjon av kjemikalier?
Substitusjon handler om å erstatte et farlig kjemikalie med et tryggere alternativ. Det kan innebære å bytte ut stoffer som er miljø- eller helseskadelige, eller å endre prosesser slik at kjemikaliet ikke trengs i det hele tatt.
Hvorfor substituere kjemikalier?
Substitusjon bør vurderes hver gang virksomheten tar i bruk nye produkter, prosesser eller teknologier, spesielt når kjemikalier med helse- og miljøfare er i bruk. Substitusjonsplikten innebærer at virksomheter aktivt skal vurdere alternativer når de finnes, så lenge dette ikke medfører urimelig kostnad eller ulempe.
Arbeidsgiver er pålagt å vurdere, og der det er mulig, erstatte helsefarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer. Dette følger av arbeidsmiljøloven, forskrift om utførelse av arbeid og produktkontrolloven, som samlet danner grunnlaget for substitusjonsplikten. Kravet omfatter også emballasje og arbeidsprosesser som kan påvirke eksponering, i tråd med prinsippet om å bruke sikreste tilgjengelige alternativer.
Eksempler på substitusjon
Her er det samlet noen eksempler på kjemikalier med tryggere alternativer:
Isocyanater i enkelte lim, fugemasser og skum kan erstattes med isocyanatfrie eller vannbaserte produkter.
Løsemiddelbasert maling og lakk kan erstattes med vannbaserte malingssystemer med lavere VOC-innhold.
Oljeholdige kjøle- og smøremidler kan erstattes med vannløselige eller syntetiske kjølevæsker med lavere helserisiko.
Emballasje for rengjøringsmidler kan byttes til løsninger med redusert aerosoldannelse (f.eks. pumpeflaske eller skumdispenser) for å minimere innåndingsrisiko og eksponering ved bruk.
Substitusjon krever alltid en konkret vurdering, fordi forholdene varierer fra virksomhet til virksomhet.
Utfordringer med substitusjon
Det finnes noen utfordringer med substitusjon i praksis. Her er de mest typiske:
Det mangler gode erstatninger: Det finnes ikke alltid et bedre alternativ med samme tekniske kvalitet uten tilsvarende risiko.
Kan være kostbart: Alternative kjemikalier kan være dyrere enn dagens produkter. I slike tilfeller må man vurdere risikoen ved å beholde dagens kjemikalier opp mot kostnaden ved å gå over til tryggere alternativer.
Kan være tidkrevende: Å lete etter alternativer, teste dem, dokumentere, få godkjennelse og endre rutiner kan ta tid.
Kan være ukjente eller nye risikofaktorer: Substitutter er ikke nødvendigvis helt ufarlige. Alternative produkter kan ha andre farer som må vurderes.
Nye kjemikalier krever opplæring og nye rutiner: Nye kjemikalier kan innebære endringer i håndtering, lagring og verneutstyr. Mangelfull opplæring eller tilpasninger kan føre til feilbruk og uhell.
Fordeler med substitusjon
Selv om substitusjon kan virke krevende, er det likevel en av de viktigste og mest effektive måtene å redusere kjemikalierisiko på. Her er noen av fordelene:
Tryggere arbeidsmiljø: Når farlige kjemikalier erstattes, minskes risikoen for ulykker og helseplager.
Mindre miljøbelastning: Substitusjon kan bidra til færre utslipp av miljøfarlige stoffer.
Oppfylle krav fra interessenter: Kunder, samarbeidspartnere og samfunnet generelt setter stadig høyere krav til miljø og sikkerhet.
Etterlevelse av regelverk: Å velge tryggere alternativer kan bidra til å oppfylle lovpålagte krav fra arbeidsmiljøloven, REACH, CLP og andre forskrifter.
Sikrere drift og leveranse: Helse- og miljøfarlige produkter kan bli pålagt restriksjoner i bruk og omsetning gjennom regelverk.
Styrket konkurransekraft: Gjennom innovasjon, grønn profil og lavere risiko for fremtidige restriksjoner eller kostnader kan virksomheten styrke sin posisjon i markedet.
Kartlegg hvilke kjemikalier som brukes eller planlegges brukt, og vurder risiko for helse og miljø basert på sikkerhetsdatablad (SDS) og sannsynlighet for eksponering. Vurder ikke bare faren ved stoffet, men også eksponeringssituasjonen. Involver gjerne de ansatte tidlig i prosessen da de ofte har verdifull praktisk erfaring.
2. Sjekk om det finnes alternativer
Undersøk mulige alternativer gjennom leverandører, bransjeforeninger eller digitale verktøy. Vurder både tekniske, praktiske og økonomiske forhold.
3. Vurder, sammenlign og velg
Sammenlign alternativene med hensyn til risiko, miljøpåvirkning, ressursbruk og kostnader, og velg det som gir lavest samlet risiko og størst gevinst. Test gjerne alternativet i liten skala før full overgang for å sikre at det fungerer i praksis.
4. Informer kunder og leverandører
Del informasjon om nye kjemikalier eller prosesser, slik at endringen kan videreformidles hele i verdikjeden.
Det finnes flere ressurser og digitale verktøy som kan hjelpe med å kartlegge, vurdere og dokumentere substitusjon av kjemikalier. Ved å arbeide systematisk med å identifisere og innføre sikrere alternativer kan virksomheten redusere risiko, møte krav fra myndigheter og kunder og samtidig styrke sin konkurransekraft. Å erstatte farlige kjemikalier handler derfor ikke bare om å fjerne risiko, men om å skape nye muligheter.
Kreftfremkallende kjemikalier må høyere opp på HMS-agendaen
Kreft er den vanligste årsaken til yrkesrelatert død, og står for over halvparten av dødsfallene i arbeidslivet i vestlige land. Det skyldes i stor grad eksponering for kjemikalier på jobb.
Dette tydelige budskapet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er en alvorlig påminnelse om behovet for bedre kontroll og kunnskap i arbeidslivet.
Å ha oppdatert, dokumentert og tilgjengelig informasjon om kreftfremkallende kjemikalier på arbeidsplassen er avgjørende – både for å beskytte arbeidstakere her og nå, og for å sikre etterprøvbar kunnskap i årene som kommer. Mange kreftformer utvikler seg over lang tid, og eksponeringer i dag kan føre til alvorlig sykdom flere tiår senere. Derfor må eksponering loggføres og bevares, selv når verneutstyr er i bruk og helseeffektene ikke er umiddelbart synlige.
Med en tydelig oversikt over hvilke stoffer, prosesser og arbeidsoperasjoner som innebærer risiko, kan virksomheten jobbe mer målrettet med forebygging, substitusjon og tekniske tiltak.
Kostnadene ved arbeidsrelatert kreft er store, både for enkeltmennesker og samfunnet. For den rammede kan sykdom bety tap av helse, arbeidsevne og livskvalitet. Det påvirker også pårørende, som ofte står i en krevende og uforutsigbar omsorgssituasjon. For samfunnet innebærer dette store utgifter til behandling, trygdeytelser, tapt arbeidskraft og erstatningssaker. Å ha et systematisk fokus på dokumentasjon og registrering av kjemikalieeksponeringer er derfor ikke bare god HMS – det er også samfunnsøkonomisk og etisk ansvarlig.
Hvorfor må vi prioritere kreftfremkallende kjemikalier?
Ifølge STAMI kan arbeidsrelatert kreft forebygges – men bare dersom vi vet hvem som utsettes, for hva, og i hvilke mengder. I artikkelenMed god kunnskap kan vi forebygge arbeidsrelatert kreft løftes dette frem som et kritisk punkt: De viktigste eksponeringskildene er kjemikalier og støv i prosessindustri, bygg og anlegg, offshorevirksomhet og laboratorier. Likevel mangler mange virksomheter den nødvendige oversikten og dokumentasjonen.
Dette støttes også i Regjeringens nasjonale kreftstrategi (2025–2035), der Tiårsmål 5: Forebygge mer, oppdage tidligere slår fast at arbeidsrelatert kreft skal reduseres. Strategien peker på behovet for bedre registrering, systematikk og forebygging, med særlig vekt på tiltak som eksponeringsregister og stoffkartotek.
Å prioritere arbeidet med kreftfremkallende stoffer handler derfor ikke bare om etterlevelse av regelverk – det handler om å beskytte liv og helse gjennom kunnskapsbasert og dokumentert HMS-arbeid.
Kontroll på farlige kjemikalier og eksponeringer er helt avgjørende
Arbeid med kreftfremkallende stoffer skjer både gjennom bruk av klassifiserte kjemikalier, som benzen, formaldehyd og bensin, og i arbeidsprosesser som genererer farlige forurensninger. Mange av disse prosessgenererte stoffene er både utbredte og underrapporterte, og utgjør en reell helserisiko i en rekke bransjer.
Eksempler på slike eksponeringskilder inkluderer:
Respirabelt krystallinsk silika (kvarts): Særlig ved boring, betongsaging, sandblåsing og annet arbeid med mineralholdige materialer
Asbest: Som fortsatt forekommer i eldre bygg og utgjør en fare ved rehabilitering og rivning
Dieseleksos: Fra kjøretøy og maskiner i lukkede eller dårlig ventilerte områder
Sveiserøyk: En kompleks blanding av metalloksider, nitrogenoksider og partikler
Radon: En usynlig, radioaktiv gass som kan hope seg opp i tunneler, kjellere og gruveområder
For å redusere helserisikoen, og samtidig etterleve kravene i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, må virksomheter ha systematisk oversikt og dokumentasjon.
Det innebærer:
Stoffkartotek: Oppdatert oversikt over alle farlige kjemikalier i bruk og prosessgenererte stoffer, inkludert faremerking og sikkerhetsdatablader
Risikovurderinger: Kartlegging av hvilke arbeidsoperasjoner og stoffer som utgjør kreftrisiko, samt hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som kreves
Eksponeringsregister: Nøyaktig dokumentasjon av hvem som har vært eksponert, for hvilke stoffer, hvor og når – som grunnlag for helseovervåking og eventuell erstatning ved yrkessykdom
Eksponeringsregister – det viktigste dokumentet du (kanskje) ikke har
Et eksponeringsregister skal føres for arbeidstakere som er, eller kan bli, utsatt for helsefarlige påvirkninger på jobb. Dette er et krav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, og gjelder en rekke kjente risikoforhold.
Hvem skal registreres?
Eksponeringsregisteret omfatter blant annet arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for:
1. Klassifiserte kjemikalier:
Kreftfremkallende stoffer: Carc 1A / 1B
Arvestoffskadelige stoffer: Mut 1A / 1B
Reproduksjonsskadelige stoffer: Repr 1A / 1B
2. Spesifikke prosesser og stoffer nevnt i forskriften:
Fremstilling av auramin
Eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sot, tjære eller bek
Eksponering for støv, røyk eller tåke ved røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein
Fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess
Eksponering for støv fra harde tresorter
3. Andre helseskadelige eksponeringer:
Bly og blyforbindelser
Asbestfiber og asbestholdig støv
Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller med anmerkning D
Ioniserende stråling
Helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Hvorfor er eksponeringsregisteret så viktig?
Eksponeringsregisteret har tre sentrale formål:
Å gi arbeidsgiver oversikt over hvem som har vært utsatt for skadelige forhold
Å sikre sporbarhet over tid, slik at eksponering kan etterspores selv mange tiår senere
Å kunne dokumentere eksponering i saker som gjelder yrkessykdom og krav om erstatning, i henhold til forskrift om yrkessykdommer (§ 1)
Krav til varighet og datakvalitet
Registeret må være etterprøvbart og lagret i 40–60 år, og stiller dermed høye krav til datasikkerhet, vedlikehold og systemforvaltning. Det er også viktig å merke seg at bruk av verneutstyr ikke fritar fra registrering – det er eksponeringen i seg selv som skal dokumenteres, uavhengig av beskyttelsesnivå.
Et godt ført eksponeringsregister er ikke bare et juridisk krav, men det er et sentralt verktøy for langsiktig helseovervåking, forebygging og ansvarlig arbeidsmiljøledelse.
Digitale verktøy som gir oversikt og kontroll over kjemikalier
Med gode digitale løsninger på plass blir HMS-arbeidet mer effektivt, mer etterprøvbart, og ikke minst: langt bedre rustet til å forebygge helserisiko i praksis. Når det gjelder kjemikaliehåndtering, er dette spesielt viktig: Hver enkelt kjemikalie må kunne spores, risikovurderes og følges opp, over tid og på tvers av arbeidsplasser.
Digitale verktøy som Workplace Safety og ChemCenter er utviklet nettopp for å møte disse kravene. De gir virksomheten støtte til å jobbe strukturert med stoffkartotek, risikovurderinger og eksponeringsoversikt, og bidrar til at kjemikalieinformasjonen er oppdatert, tilgjengelig og i tråd med regelverket. Resultatet er bedre kontroll, høyere kvalitet i dokumentasjonen og bedre forutsetninger for å forebygge helseskader. Slike verktøy legger grunnlaget for et HMS-arbeid som er effektivt, etterprøvbart og bærekraftig over tid.
Skrevet av Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety.
Ønsker du veiledning?
Mange arbeidsgivere er usikre på hva et eksponeringsregister faktisk skal inneholde, hvordan det etableres, og hvilke krav som gjelder i praksis. Ta kontakt med oss for veiledning i hvordan du etablerer et eksponeringsregister med gode rutiner som gir deg kontroll, oversikt og trygghet.
Visste du at alle farlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad? Et datablad kan være forskjellen mellom kontroll og kaos dersom en ulykke oppstår. Her får du vite hva et sikkerhetsdatablad er, hvorfor det er så viktig, og kjente utfordringer for virksomheter.
Hva er et sikkerhetsdatablad (SDS)?
Et sikkerhetsdatablad (Safety Data Sheet) er et dokument (digitalt eller på pair) som gir oversikt over hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres. Alle SDS følger et standard oppsett på 16 punkter, slik at informasjonen er enkel å finne frem i, uansett hvilket kjemikalie du jobber med.
Hva er forskjellen på et sikkerhetsdatablad og stoffkartotek?
Et sikkerhetsdatablad gir informasjon om ett spesifikt kjemikalie, mens et stoffkartotek gir en samlet oversikt over alle kjemikaliene i virksomheten, og består dermed av flere SDS.
Hvorfor trenger vi sikkerhetsdatablad?
SDS er nødvendig for å håndtere kjemikalier trygt, beskytte ansatte mot helsefarer og beskrive rutiner for førstehjelp, brann og utslipp. Ikke nok med det, men oppdaterte datablad er lovpålagt gjennom forskrift for utførelse av arbeid, REACH- og CLP-regelverket, og er en viktig del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).
Et sikkerhetsdatablad er alltid bygget opp etter en fast mal med 16 punkter. Dette gjør det enkelt å finne frem til riktig informasjon, uansett hvilket kjemikalie du arbeider med.
Stabilitet/reaktivitet(forhold som kan gi farlige reaksjoner)
Toksikologi (virkninger på helse)
Økologi (påvirkning på miljøet)
Sluttbehandling (avfallshåndtering)
Transport (UN-nummer og transportkrav)
Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)
Hvem er ansvarlig?
Leverandørens ansvar
Leverandøren har ansvar for å utarbeide og levere sikkerhetsdatablad på norsk når et farlig kjemikalie markedsføres i Norge. SDS skal være gratis, oppdatert og tilgjengelig for profesjonelle brukere. Databladet skal blant annet inneholde norske grenseverdier og Giftinformasjonens nødnummer. Ved nye opplysninger eller regelverksendringer må leverandøren oppdatere databladet og sende det til kunder som har mottatt produktet de siste 12 månedene.
Arbeidsgivers ansvar
Det skal etableres rutiner som sikrer at sikkerhetsdatablader har tilfredsstillende kvalitet, oppfyller kravene i regelverket og oppdateres når nye opplysninger eller versjoner blir tilgjengelige. Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere SDS når nye kjemikalier tas i bruk, sørge for at databladene er ajourført, og innhente manglende opplysninger fra leverandør dersom de er ufullstendige.
Dersom feil oppdages, skal arbeidsgiver undersøke om en nyere versjon foreligger og kontakte leverandøren for oppdatering. Det er særlig viktig å sikre at særnorske krav er ivaretatt i SDS, for eksempel at kapittel 8 inneholder norske administrative grenseverdier, at kapittel 15 viser til relevant norsk regelverk, og at eventuelt norsk produktregistreringsnummer (PRN) er oppført der.
Kjente utfordringer
Vanskelig å holde SDS oppdatert
Mange virksomheter opplever at det er krevende å holde stoffkartoteket og SDS‑dokumentasjonen oppdatert. Når virksomheten bruker kjemikalier fra flere produsenter og leverandører, blir det raskt utfordrende å følge med på alle endringer de gjør i sine SDS.
Det finnes ingen faste tidsfrister for oppdatering av datablad, og endringer kan derfor skje når som helst. SDS skal revideres så snart det foreligger ny informasjon om farer eller regelverk. Dette stiller krav til gode rutiner for å sikre at SDS alltid er oppdatert i forhold til de kjemikaliene virksomheten faktisk bruker.
Sikkerhetsinformasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for ansatte
Det er et lovkrav at ansatte skal ha enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene de jobber med. I praksis kan dette være utfordrende dersom databladene ligger i digitale systemer som ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i, bak passord, eller kun finnes i papirarkiver.
De fleste som håndterer kjemikalier på jobb er ikke kjemikere, og det kan være krevende for arbeidsgiver å gi løpende og nødvendig opplæring i hvordan et SDS skal forstås og brukes.
Et godt SDS gir oversikt, skaper trygghet og sikrer at lovkrav etterleves. Når virksomheter tar sikkerhetsdatablader på alvor, styrkes både HMS-arbeidet og beredskapen. Sørg derfor for å ha et system som gjør det enkelt å holde alle sikkerhetsdatablader oppdatert og tilgjengelig, slik at sikkerhetsinformasjon blir en naturlig del av det daglige arbeidet med kjemikalier.
