Virksomheter som håndterer helsefarlige kjemikalier eller andre risikofylte prosesser kan være lovpålagt å føre eksponeringsregister. Registeret skal dokumentere hvilke arbeidstakere som har vært utsatt for farlige stoffer, og kan få avgjørende betydning dersom sykdom oppstår mange år senere.
I denne artikkelen forklarer vi hva et eksponeringsregister er, hvilke krav som gjelder, og hvordan virksomheter kan sikre korrekt registrering og oppbevaring.
Hva er et eksponeringsregister?
Et eksponeringsregister skal dokumentere arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering, inkludert ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til kontakt med farlige stoffer. Det kan være i forbindelse med helsefarlige stoffer eller prosesser relatert til:
Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjonsskadelige)
Registeret er et viktig verktøy for å kartlegge og følge opp eksponering for helsefarlige faktorer. Fordi sykdom som følge av slik eksponering ofte utvikler seg over lang tid, noen ganger flere år etter at eksponeringen fant sted, er det avgjørende å registrere hendelser fortløpende og så tidlig som mulig.
Sikre dokumentasjon dersom sykdom oppstår flere år etter eksponering
Hvem kan bli utsatt for eksponering?
Flere yrkesgrupper som kan være utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser.
Typiske eksempler er:
Ansatte i industrien (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding)
Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, arbeid med asbest og betongstøv)
Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer)
Ansatte i renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall)
Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester)
Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling)
Hva skal et eksponeringsregister inneholde?
Innholdet i et eksponeringsregister er konkret regulert i forskriften. Hvilke opplysninger som skal registreres avhenger av hvilken type eksponering det gjelder, for eksempel kjemikalier (CMR-stoffer), asbest, biologiske faktorer, bergarbeid eller ioniserende stråling.
Selv om detaljene varierer etter eksponeringstype, skal et eksponeringsregister normalt inneholde:
Arbeidstakerens navn og fødselsnummer
Hvilket arbeid som er utført
Hvilket stoff, materiale eller hvilken prosess arbeidstakeren har vært eksponert for
Tidsrom og varighet for eksponeringen
Eventuelle måleresultater eller vurderinger av eksponeringsnivå
Dato for registrering
Et eksponeringsregister skal kun inneholde de opplysningene som er nødvendige etter forskriften. Det skal ikke fungere som en medisinsk journal.
Krav til oppbevaring og dokumentasjon
Registeret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen må være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende ved dokumentasjon av yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker.
Den enkelte arbeidstaker har rett til innsyn i sine egne registreringer. I tillegg skal registeret være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og eventuelt andre personer som arbeider med HMS i virksomheten.
Hvem er ansvarlig for eksponeringsregisteret?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å opprette og vedlikeholde eksponeringsregisteret.
Arbeidstakers ansvar
Følge virksomhetens rutiner og retningslinjer i forbindelse med registrering
Melde fra om uhell, eksponeringer eller andre situasjoner som kan ha ført til kontakt med helsefarlige stoffer
Delta i nødvendig opplæring og bidra til at informasjonen som registreres er riktig
Arbeidsgivers ansvar
Etablere rutiner og retningslinjer for eksponeringsregistrering
Gi opplæring i hvordan ansatte skal melde fra
Dokumentere nøye og oppbevare registreringer i tilstrekkelig lang tid
Sikre at registeret brukes
Sørge for at de ansatte får innsyn i egne registreringer
Kjente utfordringer med eksponeringsarbeidet
Mangelfull rapportering og oppfølging
Mange virksomheter opplever at de ansatte ikke rapporterer eksponeringer, enten fordi hendelsen opplevelses som liten, rutinene er uklare, eller fordi det rett og slett glemmes. Dette henger ofte sammen med manglende opplæring i kjemikaliesikkerhet og forståelse for risikoen. I tillegg er mange virksomheter usikre på når de faktisk er lovpålagt å føre eksponeringsregister.
Vansker med å oppbevare registreringer over lengre tid
Ettersom at enkelte typer eksponeringer krever at registeret oppbevares i opptil 60 år, krever det gode rutiner for både lagring og for å ivareta personvern (GDPR). Så lenge den ansatte lever, skal det være mulig å dokumentere eventuell eksponering, spesielt ved risiko for kreft. Da det ikke er noen spesifikke krav til hvordan registreringer føres, er det mange virksomheter som mangler gode nok rutiner for å håndtere dette.
Et godt ført eksponeringsregister er et viktig verktøy for både den ansatte og arbeidsgiver. Det bidrar til forebygging, oppfølging og dokumentasjon, særlig fordi helseskader ofte først viser seg mange år etter eksponeringen. Digitale HMS- og kjemikaliesystemer kan hjelpe virksomheter med å identifisere registreringspliktige kjemikalier, gjennomføre selve registreringen og sikre trygg lagring av opplysningene.
Webinar: Regelverk og krav til utgangsstoffer for eksplosiver
Åpent webinar med Workplace Safety og DSB
Hvordan skal virksomheter håndtere og oppbevare kjemikalier som kan brukes til å lage eksplosiver? Hva sier regelverket – og hvilke stoffer er omfattet?
Sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inviterer vi til et informativt webinar hvor vi går gjennom hvordan du kan identifisere slike stoffer, hvilke krav som gjelder for oppbevaring, bruk og rapportering – og hva som er ditt ansvar som virksomhet.
Webinaret passer for deg som jobber med kjemikaliehåndtering i industri, offshore, forskning eller annen virksomhet der slike stoffer kan være i bruk. Du vil få praktiske råd og veiledning direkte fra myndighetene, og anledning til å stille spørsmål underveis.
Temaer vi går gjennom:
Hva er DSB sin rolle innen kjemikalie- og eksplosivområdet?
Bakgrunnen for og innholdet i forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver
Hvilke stoffer er omfattet (liste 1 og liste 2)?
Hva kreves av oppbevaring og sikring av slike kjemikalier?
Påmelding
Tirsdag 10. juni 2025, 10:00 – 11:00
Meld deg på og få bedre oversikt over hvordan du oppfyller kravene i forskriften om utgangsstoffer for eksplosiver.
Norske universitet og forskningsinstitutt velger Workplace Safety
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, er organisert som et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Sikt jobber for å forenkle hverdagen til ansatte, forskere og studenter i kunnskapssektoren ved å tilby stabile og effektive fellestjenester.
Som innkjøper av Workplace Safety har Sikt bidratt til å levere et brukervennlig stoffkartotek og et effektivt kjemikaliestyringssystem til norske høgskoler, universitet og forskningsinstitutt.
Et stoffkartotek for både ansatte og studenter
Workplace Safety er et avansert styringssystem som brukes av ledere, HMS-ansatte, forskere og laboratorieansatte. Kjemikalier brukes både i forskning og undervisning, og det stilles strenge krav om at sikkerhetsinformasjon er lett tilgjengelig for alle som håndterer kjemikalier – enten de er ansatte eller studenter.
Med Workplace Safety får kunnskapssektoren et verktøy som dekker begge gruppers behov. Systemet gir mulighet for tilgangsstyring og rolletilpasning, slik at hver bruker kun ser informasjonen de har behov for. Å sikre rask og enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for alle typer brukere er en utfordring som løses effektivt med Workplace Safety.
En samarbeidspartner for bransjetilpasset utvikling
Workplace Safety er utviklet som en fleksibel løsning som kan tilpasses behovene i ulike bransjer. Gjennom samarbeidet med Sikt har vi en unik mulighet til å jobbe med en aktør som representerer et bredt spekter av virksomheter i en stor og viktig sektor i Norge.
Innsikt som gir bedre løsninger
Denne tilnærmingen gir oss verdifull innsikt i kunnskapssektorens spesifikke utfordringer og behov, noe som hjelper oss å videreutvikle løsningen. Ved å jobbe med en samlet representant for en hel sektor, oppnår vi en dybde og effektivitet som styrker vår evne til å levere et kjemikaliestyringssystem som dekker behovene i høyere utdanning og forskning.
– Sikt er en viktig samarbeidspartner i videreutviklingen av Workplace Safety, og vi setter stor pris på å samarbeide med sentrale aktører innen høyere utdanning, sier Hans Kristian Brekken, produktutvikler med fagansvar for Workplace Safety.
Samarbeid for felles praksis i sektoren
Sikt jobber proaktivt på vegne av virksomhetene for å sikre de beste løsningene. For å oppnå dette har de etablert et arbeidsutvalg bestående av fagpersoner som representerer sektoren. Utvalget arbeider sammen for å utvikle en felles praksis for bruk av kjemikaliestyringssystemet på tvers av kunnskapssektoren.
Målrettet videreutvikling
Sikt er innkjøper og avtaleforvalter og innhenter kompetanse fra universitets- og høgskolesektoren. Dette bidrar til en helhetlig og målrettet videreutvikling av systemet.
– Kunnskapssektoren stiller høye krav både til produktet og oss som organisasjon. Dette har gitt oss en tydelig retning i arbeidet med å tilpasse Workplace Safety til sektorens behov, påpeker Brekken.
Storskala implementering og migrering av data
I løpet av 2024 har flere av Norges universitet og høgskoler implementert kjemikaliestyringssystemet. Prosessen har vært omfattende, med migrering av store mengder data og mange brukere, men et tett samarbeidet mellom Workplace Safety-teamet og institusjonene har sikret en smidig overgang.
– Vi er glade for å ha fullført migrering fra gamle system til Workplace Safety på en trygg og effektiv måte, sier Ask Hide, prosjektleder hos Workplace Safety.
– Dette markerer en viktig milepæl i vår felles innsats for å styrke sikkerheten og effektiviteten i kjemikaliehåndtering hos virksomhetene.
Teknisk implementering og faglig rådgivning
Å tilpasse Workplace Safety til virksomheters arbeidsprosesser og rutiner krever grundig kartlegging og tett samarbeid.
– En vellykket implementering krever et godt samarbeid fra begge parter. Vi fikk anledning til å jobbe tett med kundene, noe som gjorde det mulig å sikre at de får fullt utbytte av systemets muligheter, forklarer Hide.
Teamet har brukt et eget migreringsverktøy for å forenkle overføringen av sikkerhetsdatablader (SDS) og systemstruktur. I tillegg er oppsettet for rolletildeling skreddersydd for hver virksomhet, slik at brukerne automatisk får riktig informasjon og riktig tilgang fra dag én.
– Prosjektene har vært omfattende, men vårt hovedfokus har vært å levere kvalitet i alle ledd, både på teknisk implementering og faglig rådgivning, understreker Hide.
Pilotprosjekt og videre utrulling
Pilotprosjektet inkluderte ledende institusjoner som Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Stavanger (UiS) og Norce – Norwegian Research Centre. Disse har nå fullført overgangen til Workplace Safety. Utrullingen til resten av sektoren er godt i gang og vil fortsette med full styrke i 2025.
I skrivende stund er flertallet av virksomhetene som meldte interesse for felles innkjøp av elektronisk stoffkartotek implementert.
Positive effekter av digitalisering og automatisering
Med implementeringen av Workplace Safety i kunnskapssektoren har vi vist hvordan målrettet systemtilpasning kan gi merkbare forbedringer for både brukere og virksomheter.
Systemet kan konfigureres slik at det speiler virksomhetens arbeidsmåter, fra enkle rutiner til mer komplekse prosesser. Gjennom tett samarbeid med institusjonene har vi utviklet arbeidsflyter som gjør det enklere å følge lovkrav samtidig som arbeidet med kjemikaliehåndtering blir mer oversiktlig og brukervennlig.
Odin Kvam, sektorkoordinator for tjenesten og senioringeniør ved Universitetet i Agder, deler sine erfaringer:
– Med overgangen til Workplace Safety får vi et verktøy som er fleksibelt i møtet med de mange ulike måtene kjemikalier anvendes på i universitets- og høyskolesektoren. Systemet integreres enkelt med virksomhetens organisasjon – uten ekstra innlogging når studenter og ansatte skal innom stoffkartoteket. Netpower leverer løpende oppdateringer og forbedringer for å holde Workplace Safety à jour med norsk og europeisk regelverk, og sikre enda bedre brukervennlighet i viktige funksjoner som eksponeringsregister, substitusjon, og risikovurderinger.
Tilbakemeldinger som driver forbedring
Implementeringen har gitt mange nyttige tilbakemeldinger underveis, både ros og forbedringsforslag.
– Vi har jobbet tett med virksomhetene i sektoren for å sikre en smidig overgang til det nye systemet. Tilbakemeldinger, både positive og negative, er verdifulle for oss. De positive bekrefter at vi er på rett vei, mens de kritiske gir oss innsikt vi kan bruke til å gjøre løsningen enda bedre. Målet vårt er å utvikle et system som virkelig fungerer for brukerne i deres hverdag, sier Hide.
– Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Workplace Safety-teamet i Netpower, slik at vi kan møte fremtidige behov og sikre et trygt arbeidsmiljø for både studenter og ansatte, avslutter Kvam.
Styrket kjemikaliestyring: Workplace Safety fagdag med Bamble kommune
Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety
Vi i Workplace Safety verdsetter praktisk og tilpasset opplæring for å sikre at våre kunder tar i bruk hele funksjonaliteten som løsningen tilbyr.
Nylig fikk vi muligheten til å arrangere en fysisk opplæringsdag med Bamble kommune, som har et stort fokus på sikker og riktig kjemikaliehåndtering i sine ulike avdelinger.
Denne fagdagen ble en verdifull arena for å diskutere deres behov og tilpasse systemet etter kommunens spesifikke krav.
Med dette innlegget ønsker vi å inspirere andre kunder til å investere i en slik opplæringsdag, fordi vi ser at fysisk tilstedeværelse skaper et helt annet fokus og engasjement for begge parter.
Erfaringen viser at utbyttet blir større enn ved digitale møter, og deltakerne får en dypere forståelse av systemet.
En kommune med kjemikaliestyring i fokus
Bamble kommune i Telemark er en mellomstor kommune med litt over 14.000 innbyggere. Kommunen bruker kjemikalier i en rekke sektorer – fra kommunalteknikk og renhold til sykehjem og skoler.
Med en slik bredde av bruksområder var det viktig å gi opplæring som dekker både administrative funksjoner og spesifikke arbeidsflyter man må kjenne til når man håndterer kjemikalier.
Bamble kommune jobber for god og sikker kjemikaliestyring og ønsket å styrke kompetansen rundt lovpålagte krav som gjelder når man arbeider med kjemikalier. Opplæringen fokuserte derfor også på hvordan Workplace Safety kan støtte etterlevelse av kravene gjennom brukervennlige arbeidsflyter og løpende dokumentasjon av utført arbeid.
Opplæring og rådgivning
Vi startet dagen med en opplæringssesjon for administratorbrukere, hvor vi dykket ned i tilgangsstyring, avansert funksjonalitet, og hvordan man best kan strukturere og styre stoffkartoteket i Workplace Safety.
Denne delen ga Bamble kommune et klart bilde av mulighetene i systemet – fra standardoppsett til mer avanserte tilpasninger. Ved å dele eksempler fra andre kommuner og offentlige aktører som bruker Workplace Safety kunne vi diskutere ulike tilnærminger og løsninger.
Deretter fulgte opplæring av superbrukere i de mest relevante modulene, inkludert risikovurdering, substitusjonsvurdering og eksponeringsregistrering. Fokuset lå på både teori og praktisk anvendelse; deltakerne ble kjent med regelverk og plikter samtidig som de gjennomførte caser i systemet. Ved å bruke demo-tilganger kunne de teste ulike funksjoner og få praktisk erfaring, noe som er avgjørende for å føle seg trygg på systemet.
Vi bistod også Bamble kommune med å komme i gang med å sette opp egne eksponeringsrutiner og risikovurderingsrutiner. Gjennom praktiske øvelser og veiledning fikk deltakerne en god forståelse av hvordan de kan etablere disse rutinene i Workplace Safety, noe som gir en solid plattform for videre arbeid og etterlevelse av lovkrav.
Workplace Safety er en brukervennlig løsning som enkelt kan tas i bruk, men for de som ønsker å utnytte hele potensialet, anbefaler vi en grundig gjennomgang med våre eksperter.
Opplæringen gir våre kunder stor verdi ved å tydelig presentere alle mulighetene som finnes i systemet. Løsningen er svært fleksibel, men med et bredt spekter av funksjoner kan det noen ganger være utfordrende å få full oversikt.
Vår opplæring hjelper administratorer og superbrukere med å forstå og tilpasse systemet utover standardoppsettet, slik at de kan jobbe mer effektivt og skreddersy kjemikaliehåndteringen etter virksomhetens behov.
Erfaringen vår viser at opplæring med fysisk tilstedeværelse gir deltakerne en dypere forståelse av Workplace Safety.
Mange virksomheter opplever utfordringer med intern adopsjon av kjemikaliestyringssystemer og forståelse av lovkrav. En fagdag med våre eksperter kan være det som trengs for å styrke intern kompetanse, slik at virksomheten får fullt utbytte av systemet – både gjennom effektivisering og forbedring av prosesser, samt bedre etterlevelse av kravene.
Vi håper dette inspirerer flere til å investere i skreddersydd opplæring og styrke kompetansen i kjemikaliestyring på arbeidsplassen. Målet er å komme i gang og få folk med – og å ufarliggjøre det å jobbe i et kjemikaliestyringssystem.
Ta kontakt med oss for å høre hvordan vi kan tilrettelegge et opplæringsopplegg for din virksomhet!
Krav om opplæring i bruk av stoffkartotek
I henhold til forskrift om utførelse av arbeid §2-4, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere har enkel tilgang til stoffkartoteket, og at relevante sikkerhetsdatablader er tilgjengelige på arbeidsstedet.
Dette innebærer at alle ansatte som håndterer eller blir eksponert for kjemikalier må få opplæring i bruk av stoffkartoteket.
En grundig opplæring av administratorer og superbrukere bidrar til å senke terskelen for videre opplæring på tvers av organisasjonen.
Forbedret kjemikaliesikkerhet med nye fareklasser i CLP-regelverket
I april 2023 trådte nye endringer i kraft i CLP-regelverket (klassifisering, merking og emballering) i EU. Oppdatering innebærer innføring av ny klassifisering av kjemikalier med fokus på hormonforstyrrende egenskaper og miljøpåvirkning, både bioakkumlerende egenskaper og potensial for forurensing i vannressurser.
Klassifisering og merking er et sentralt verktøy for å redusere risiko ved kjemikaliebruk, da det over tid vil oppmuntre til å erstatte de farligste stoffene med mindre skadelige alternativer.
De nye fareklassene omfatter:
Hormonforstyrrende egenskaper: Kjemikalier som påvirker hormonsystemet og kan føre til helseproblemer som fødselsskader og utviklingsforstyrrelser hos mennesker og dyreliv.
Vedvarende, bioakkumulerende og toksiske egenskaper (PBT og vPvB): Stoffer som brytes sakte ned i miljøet og bygger seg opp i organismer og næringskjeder.
Vedvarende, mobile og toksiske egenskaper (PMT og vPvM): Stoffer som kombinerer høy vedvarende egenskap med mobilitet, og spres raskt i miljøet, ofte gjennom vannveier.
Kode
H-setninger
EUH380
Kan forårsake hormonforstyrrelser hos mennesker
EUH381
Mistenkes å kunne forårsake hormonforstyrrelser hos mennesker
EUH430
Kan forårsake hormonforstyrrelser i miljøet
EUH431
Mistenkes å kunne forårsake hormonforstyrrelser i miljøet
EUH440
Akkumuleres i miljøet og levende organismer, inkludert i mennesker
EUH441
Akkumuleres i høy grad i miljøet og levende organismer, inkludert i mennesker
EUH450
Kan forårsake langvarig og diffus forurensning av vannressurser
EUH451
Kan forårsake svært langvarig og diffus forurensning av vannressurser
Betydning av endringene
De nye fareklassene gir bedre regulering av stoffer med disse egenskapene, noe som sikrer at farlige kjemikalier håndteres på lik linje med andre alvorlige farer. Dette kan føre til strengere krav til selskaper og begrensninger på hvordan stoffene kan brukes, samt påvirke lover innen biocider, plantevernmidler, kosmetikk og arbeidssikkerhet.
Nye forpliktelser for selskaper
Leverandører av kjemikalier må nå gjennomgå sine kjemikalier og vurdere om de oppfyller kriteriene for de nye fareklassene. Hvis de gjør det, må de oppdatere sine registreringer hos ECHA (European Chemicals Agency) og sørge for at alle i forsyningskjeden mottar oppdatert sikkerhetsinformasjon. For nye stoffer trer reglene i kraft 1. mai 2025, mens eksisterende stoffer har frist til november 2026. Det finnes også overgangsperioder for blandinger.
Dette er et viktig steg for å styrke beskyttelsen av helse og miljø mot farlige kjemikalier. ECHA oppdaterer sin veiledning for å inkludere de nye fareklassene. Selskaper kan følge denne prosessen og få tilgang til nyttige ressurser på ECHAs nettside.
Hva betyr dette for din kjemikaliehåndtering?
Det er viktig å ha oversikt over om din virksomhet bruker produkter som omfattes av de nye klassifiseringene for kjemikalier. Ta kontakt med leverandørene av dine kjemiske produkter for oppdatert informasjon, og følg med på endringer i sikkerhetsdatabladene dersom virksomheten har en automatisk oppdatering i stoffkartoteket.
Hvis du har produkter som faller inn under de nye klassifiseringene, er det viktig å gjennomføre en ny risikovurdering. Sjekk om ytterligere vernetiltak er nødvendige for å sikre at risikoen ved bruk og lagring er på et akseptabelt nivå i henhold til din virksomhets kriterier for akseptabel risiko.
Skrevet av Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety.
