Fredag 24. oktober inviterer vi til gratis kundewebinar for å gjennomgå siste nytt i Workplace Safety (versjon 1.2.7). Meld deg på her.
Webinar med Workplace Safety
Mye spennende har skjedd i Workplace Safety, og i dette webinaret går Ask og Hans Kristian gjennom de nye oppdateringene, og besvarer eventuelle spørsmål.
📍Hvor: Webinar på Teams
⏰ Når: Fredag 31. oktober kl. 10:00 – 10:45
Høydepunkter fra den nye versjonen:
En ny AI-basert substitusjonsmodul som forenkler og gir bedre oversikt i substitusjonsvurderinger
Verneark (forkortet SDS) som gir rask tilgang til sentral sikkerhetsinformasjon
Oppgradert lokasjonsetikett med automatisk visning av piktogrammer, advarsler og PVU-krav
Ny hjem-side som gir rask og enkel tilgang til nøkkelinformasjon
Generelle forbedringer som styrker brukeropplevelsen
Ønsker du å utnytte Workplace Safety, eller er du bare er nysgjerrig på de nye oppdateringene? Bli med da vel!
Et eksponeringsregister dokumenterer arbeidstakernes potensielle eller faktiske eksponering med helsefarlige stoffer eller prosesser.
Det er Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 som spesifiserer hvilke eksponeringer som skal registreres, men ordlyden i forskriften kan tolkes på forskjellige måter og vi ser at det er ulik praksis for registrering av eksponering blant våre Workplace Safety-kunder.
For å få svar på spørsmålene våre inviterte vi derfor Arbeidstilsynet til webinar, og alle som jobber med farlige kjemikalier var velkommen til å delta. Her oppsummeres noen av disse spørsmålene.
Vår oppsummering av spørsmålene
Hvem har ansvaret for eksponeringsregisteret?
Arbeidsgiver er pliktsubjekt. Det betyr at det er arbeidsgiver som har det overordnende ansvaret for at det blir ført register – og at eksponeringene blir ført korrekt.
Hvordan vet man om stoffene er klassifisert som Carc 1A og 1B, Mut 1A og 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B?
Bruk sikkerhetsdatabladet i stoffkartoteket til å finne ut om stoffet hører til noen av klassifiseringene som krever register etter § 31-1. Denne informasjonen finnes også på produktets emballasje.
Klassifisering er gitt i CLP-forordningens vedlegg VI, tabell 3
I Workplace Safety vil produkter som ligger i disse klassene automatisk bli merket med et eksponeringsikon, slik at det er lett å se i stoffkartoteket om eksponerte ansatte må i register.
Man kan også søke på klassifisering på nettsidene til det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA:
Nytt registerkrav for forplantningsskadelige stoffer
Fra og med 5. april 2024 er arbeid med stoffer med klassifisering Repr 1A og Repr 1B også pålagt registrering i eksponeringsregister.
Er det krav til formatet på et eksponeringsregister?
Nei, Arbeidstilsynet har ingen krav til format. Kravene til hva registeret skal inneholde fremkommer av forskriften, men eksponeringsregisteret kan være et Excel-ark.
Hva betyr «alle som er, eller kan bli, eksponert»?
Det betyr alle arbeidssituasjoner der ansattes eksponering ikke kan utelukkes.
Kravet om eksponeringsregistrering skal tolkes slik: Alle arbeidstakere som er eksponert, eller som kan være eksponert, SKAL i register.
Det betyr også at man må vurdere personell som kan bli utsatt for eksponering selv om de ikke er direkte sysselsatt med oppgaver eller prosesser hvor man kan bli eksponert. Dette kan være renholds- og vedlikeholdspersonell, eller andre funksjoner som bare oppholder seg på arbeidsstedet i en kort periode.
Hvordan vet man hvilke arbeidsoperasjoner eller prosesser som skal registreres?
Det er alltid arbeidsgivers risikovurdering som skal ligge til grunn for denne vurderingen.
Arbeidstilsynet har ikke et fasitsvar på hvilke situasjoner med eksponering som skal registreres. Det er virksomheten selv som må risikovurdere de ulike forholdene, og det er virksomheten selv som må komme frem til om arbeidstakere blir eksponert eller ikke.
Hvis arbeidsgiver mener at det ikke er krav til register, så må det dokumenteres.
Hva når konsentrasjonen er langt under grenseverdien?
Det finnes ingen nedre grense for konsentrasjon, hvor man ikke trenger å føre register.
Grenseverdier er basert på dagens kunnskap om helseeffekter, og tar også hensyn til økonomiske og tekniske aspekter.
Det finnes ikke en absolutt grense for når helserisiko kan oppstå. Derfor skal alle eksponeringer registreres, uansett om de er lave.
Det kan bety at nesten alle ansatte i en virksomhet må i register. I de tilfellene hvor eksponeringen er svært lav, vil dette fremgå av registeropplysningene.
Hvordan skal man registrere tidspunkt og varighet for eksponeringen?
Arbeidstilsynet er tydelige på at man kan ha en pragmatisk tilnærming til føring av tidspunkt og varighet. Det skal være så detaljert som mulig, men det skal også være praktisk gjennomførbart.
Her er det lov å oppgi gjennomsnittsberegninger. Man trenger altså ikke å gjennomføre målinger hver dag for å finne ut hvilke konsentrasjoner man ble utsatt for på de ulike dagene.
Skal man ta hensyn til personlig verneutstyr i en risikovurdering?
Nei.
Beskyttelsen fra personlig verneutstyr vil aldri være 100% sikker (manglende vedlikehold, feil bruk, manglende opplæring etc.), derfor skal man ikke ta hensyn til dette i en risikovurdering av eksponering.
Hva menes egentlig med «bergarbeid»?
Arbeidstilsynet bekrefter selv at teksten i forskriften er uklar på hva som regnes som bergarbeid, og at dette er noe de vil jobbe med for å spesifisere. Arbeidstilsynet knytter bergarbeid til gruvedrift, steinbrudd, tunnelarbeid og annen bergbrytning som utføres i stor skala.
Skal knusing av stein på et laboratorium regnes som bergarbeid?
Svaret fra Arbeidstilsynet er nei. Knusing av stein på et laboratorium regnes ikke som bergarbeid. Det betyr at det i henhold til forskriften ikke er registerkrav for ansatte som eksponeres for kreftfremkallende kjemikalier som for eksempel kvarts, når de knuser stein på laboratorium.
Kvarts er ikke klassifisert i henhold til CLP og har dermed ikke et registerkrav på seg. Det er en svakhet, mener Arbeidstilsynet. De kommuniserer derfor at virksomheter med fordel kan starte med registrering av denne type eksponering allerede nå, selv om det ikke er et krav.
Noen av virksomhetene som bruker eksponeringsregisteret i Workplace Safety forklarer at de tolker kvarts som en kreftfremkallende kjemikalie, og at de derfor fører eksponering på det når de arbeider med knusing av stein på lab. Denne registreringen er altså ikke et krav per i dag, når arbeidet ikke regnes som bergarbeid. Men det burde være det, mener Arbeidstilsynet.
Men blir man eksponert for kvarts i bergarbeid (altså bergbrytning som utføres i stor skala), da er det registreringspliktig (selv om kvarts ikke er klassifisert i CLP). Da er det fordi støv med kvarts regnes som et prosessgenerert helsefarlig stoff som kan komme fra berggrunnen. Ref. § 31-5 i Forskrift om utførelse av arbeid.
Må alle arbeidsgivere føre register over covid-19-syke?
Ja, hvis de ansatte ble syke som følge av smitte på jobb.
Alle arbeidstakere som har blitt smittet på jobb og som har blitt syke som følge av smitten, skal føres i register.
Kravet trådte i kraft kort tid etter utbruddet av SARS-CoV-2, og gjelder for alle virksomheter.
Det er mye vi ikke vet enda om covid-19 når det gjelder ettervirkninger og så videre. Derfor er det viktig at de som får helseskader pga. smitte på jobb, er ført i register slik at eksponeringen er dokumentert.
For helsearbeidere er det enda strengere krav: Helsearbeidere som behandler covid-19-syke personer skal alltid føres inn i eksponeringsregister – uavhengig av om de har blitt syke eller ikke.
Har du spørsmål om eksponeringsregister eller kjemikaliehåndtering?
Virksomheter som håndterer helsefarlige kjemikalier eller andre risikofylte prosesser kan være lovpålagt å føre eksponeringsregister. Registeret skal dokumentere hvilke arbeidstakere som har vært utsatt for farlige stoffer, og kan få avgjørende betydning dersom sykdom oppstår mange år senere.
I denne artikkelen forklarer vi hva et eksponeringsregister er, hvilke krav som gjelder, og hvordan virksomheter kan sikre korrekt registrering og oppbevaring.
Hva er et eksponeringsregister?
Et eksponeringsregister skal dokumentere arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering, inkludert ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til kontakt med farlige stoffer. Det kan være i forbindelse med helsefarlige stoffer eller prosesser relatert til:
Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjonsskadelige)
Registeret er et viktig verktøy for å kartlegge og følge opp eksponering for helsefarlige faktorer. Fordi sykdom som følge av slik eksponering ofte utvikler seg over lang tid, noen ganger flere år etter at eksponeringen fant sted, er det avgjørende å registrere hendelser fortløpende og så tidlig som mulig.
Sikre dokumentasjon dersom sykdom oppstår flere år etter eksponering
Hvem kan bli utsatt for eksponering?
Flere yrkesgrupper som kan være utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser.
Typiske eksempler er:
Ansatte i industrien (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding)
Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, arbeid med asbest og betongstøv)
Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer)
Ansatte i renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall)
Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester)
Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling)
Hva skal et eksponeringsregister inneholde?
Innholdet i et eksponeringsregister er konkret regulert i forskriften. Hvilke opplysninger som skal registreres avhenger av hvilken type eksponering det gjelder, for eksempel kjemikalier (CMR-stoffer), asbest, biologiske faktorer, bergarbeid eller ioniserende stråling.
Selv om detaljene varierer etter eksponeringstype, skal et eksponeringsregister normalt inneholde:
Arbeidstakerens navn og fødselsnummer
Hvilket arbeid som er utført
Hvilket stoff, materiale eller hvilken prosess arbeidstakeren har vært eksponert for
Tidsrom og varighet for eksponeringen
Eventuelle måleresultater eller vurderinger av eksponeringsnivå
Dato for registrering
Et eksponeringsregister skal kun inneholde de opplysningene som er nødvendige etter forskriften. Det skal ikke fungere som en medisinsk journal.
Krav til oppbevaring og dokumentasjon
Registeret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen må være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende ved dokumentasjon av yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker.
Den enkelte arbeidstaker har rett til innsyn i sine egne registreringer. I tillegg skal registeret være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og eventuelt andre personer som arbeider med HMS i virksomheten.
Hvem er ansvarlig for eksponeringsregisteret?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å opprette og vedlikeholde eksponeringsregisteret.
Arbeidstakers ansvar
Følge virksomhetens rutiner og retningslinjer i forbindelse med registrering
Melde fra om uhell, eksponeringer eller andre situasjoner som kan ha ført til kontakt med helsefarlige stoffer
Delta i nødvendig opplæring og bidra til at informasjonen som registreres er riktig
Arbeidsgivers ansvar
Etablere rutiner og retningslinjer for eksponeringsregistrering
Gi opplæring i hvordan ansatte skal melde fra
Dokumentere nøye og oppbevare registreringer i tilstrekkelig lang tid
Sikre at registeret brukes
Sørge for at de ansatte får innsyn i egne registreringer
Kjente utfordringer med eksponeringsarbeidet
Mangelfull rapportering og oppfølging
Mange virksomheter opplever at de ansatte ikke rapporterer eksponeringer, enten fordi hendelsen opplevelses som liten, rutinene er uklare, eller fordi det rett og slett glemmes. Dette henger ofte sammen med manglende opplæring i kjemikaliesikkerhet og forståelse for risikoen. I tillegg er mange virksomheter usikre på når de faktisk er lovpålagt å føre eksponeringsregister.
Vansker med å oppbevare registreringer over lengre tid
Ettersom at enkelte typer eksponeringer krever at registeret oppbevares i opptil 60 år, krever det gode rutiner for både lagring og for å ivareta personvern (GDPR). Så lenge den ansatte lever, skal det være mulig å dokumentere eventuell eksponering, spesielt ved risiko for kreft. Da det ikke er noen spesifikke krav til hvordan registreringer føres, er det mange virksomheter som mangler gode nok rutiner for å håndtere dette.
Et godt ført eksponeringsregister er et viktig verktøy for både den ansatte og arbeidsgiver. Det bidrar til forebygging, oppfølging og dokumentasjon, særlig fordi helseskader ofte først viser seg mange år etter eksponeringen. Digitale HMS- og kjemikaliesystemer kan hjelpe virksomheter med å identifisere registreringspliktige kjemikalier, gjennomføre selve registreringen og sikre trygg lagring av opplysningene.
Hvordan skal virksomheter håndtere og oppbevare kjemikalier som kan brukes til å lage eksplosiver? Hva sier regelverket – og hvilke stoffer er omfattet?
Sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inviterer vi til et informativt webinar hvor vi går gjennom hvordan du kan identifisere slike stoffer, hvilke krav som gjelder for oppbevaring, bruk og rapportering – og hva som er ditt ansvar som virksomhet.
Webinaret passer for deg som jobber med kjemikaliehåndtering i industri, offshore, forskning eller annen virksomhet der slike stoffer kan være i bruk. Du vil få praktiske råd og veiledning direkte fra myndighetene, og anledning til å stille spørsmål underveis.
Temaer vi går gjennom:
Hva er DSB sin rolle innen kjemikalie- og eksplosivområdet?
Bakgrunnen for og innholdet i forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver
Hvilke stoffer er omfattet (liste 1 og liste 2)?
Hva kreves av oppbevaring og sikring av slike kjemikalier?
Påmelding
Tirsdag 10. juni 2025, 10:00 – 11:00
Meld deg på og få bedre oversikt over hvordan du oppfyller kravene i forskriften om utgangsstoffer for eksplosiver.
Norske universitet og forskningsinstitutt velger Workplace Safety
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, er organisert som et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Sikt jobber for å forenkle hverdagen til ansatte, forskere og studenter i kunnskapssektoren ved å tilby stabile og effektive fellestjenester.
Som innkjøper av Workplace Safety har Sikt bidratt til å levere et brukervennlig stoffkartotek og et effektivt kjemikaliestyringssystem til norske høgskoler, universitet og forskningsinstitutt.
Et stoffkartotek for både ansatte og studenter
Workplace Safety er et avansert styringssystem som brukes av ledere, HMS-ansatte, forskere og laboratorieansatte. Kjemikalier brukes både i forskning og undervisning, og det stilles strenge krav om at sikkerhetsinformasjon er lett tilgjengelig for alle som håndterer kjemikalier – enten de er ansatte eller studenter.
Med Workplace Safety får kunnskapssektoren et verktøy som dekker begge gruppers behov. Systemet gir mulighet for tilgangsstyring og rolletilpasning, slik at hver bruker kun ser informasjonen de har behov for. Å sikre rask og enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for alle typer brukere er en utfordring som løses effektivt med Workplace Safety.
En samarbeidspartner for bransjetilpasset utvikling
Workplace Safety er utviklet som en fleksibel løsning som kan tilpasses behovene i ulike bransjer. Gjennom samarbeidet med Sikt har vi en unik mulighet til å jobbe med en aktør som representerer et bredt spekter av virksomheter i en stor og viktig sektor i Norge.
Innsikt som gir bedre løsninger
Denne tilnærmingen gir oss verdifull innsikt i kunnskapssektorens spesifikke utfordringer og behov, noe som hjelper oss å videreutvikle løsningen. Ved å jobbe med en samlet representant for en hel sektor, oppnår vi en dybde og effektivitet som styrker vår evne til å levere et kjemikaliestyringssystem som dekker behovene i høyere utdanning og forskning.
– Sikt er en viktig samarbeidspartner i videreutviklingen av Workplace Safety, og vi setter stor pris på å samarbeide med sentrale aktører innen høyere utdanning, sier Hans Kristian Brekken, produktutvikler med fagansvar for Workplace Safety.
Samarbeid for felles praksis i sektoren
Sikt jobber proaktivt på vegne av virksomhetene for å sikre de beste løsningene. For å oppnå dette har de etablert et arbeidsutvalg bestående av fagpersoner som representerer sektoren. Utvalget arbeider sammen for å utvikle en felles praksis for bruk av kjemikaliestyringssystemet på tvers av kunnskapssektoren.
Målrettet videreutvikling
Sikt er innkjøper og avtaleforvalter og innhenter kompetanse fra universitets- og høgskolesektoren. Dette bidrar til en helhetlig og målrettet videreutvikling av systemet.
– Kunnskapssektoren stiller høye krav både til produktet og oss som organisasjon. Dette har gitt oss en tydelig retning i arbeidet med å tilpasse Workplace Safety til sektorens behov, påpeker Brekken.
Storskala implementering og migrering av data
I løpet av 2024 har flere av Norges universitet og høgskoler implementert kjemikaliestyringssystemet. Prosessen har vært omfattende, med migrering av store mengder data og mange brukere, men et tett samarbeidet mellom Workplace Safety-teamet og institusjonene har sikret en smidig overgang.
– Vi er glade for å ha fullført migrering fra gamle system til Workplace Safety på en trygg og effektiv måte, sier Ask Hide, prosjektleder hos Workplace Safety.
– Dette markerer en viktig milepæl i vår felles innsats for å styrke sikkerheten og effektiviteten i kjemikaliehåndtering hos virksomhetene.
Teknisk implementering og faglig rådgivning
Å tilpasse Workplace Safety til virksomheters arbeidsprosesser og rutiner krever grundig kartlegging og tett samarbeid.
– En vellykket implementering krever et godt samarbeid fra begge parter. Vi fikk anledning til å jobbe tett med kundene, noe som gjorde det mulig å sikre at de får fullt utbytte av systemets muligheter, forklarer Hide.
Teamet har brukt et eget migreringsverktøy for å forenkle overføringen av sikkerhetsdatablader (SDS) og systemstruktur. I tillegg er oppsettet for rolletildeling skreddersydd for hver virksomhet, slik at brukerne automatisk får riktig informasjon og riktig tilgang fra dag én.
– Prosjektene har vært omfattende, men vårt hovedfokus har vært å levere kvalitet i alle ledd, både på teknisk implementering og faglig rådgivning, understreker Hide.
Pilotprosjekt og videre utrulling
Pilotprosjektet inkluderte ledende institusjoner som Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Stavanger (UiS) og Norce – Norwegian Research Centre. Disse har nå fullført overgangen til Workplace Safety. Utrullingen til resten av sektoren er godt i gang og vil fortsette med full styrke i 2025.
I skrivende stund er flertallet av virksomhetene som meldte interesse for felles innkjøp av elektronisk stoffkartotek implementert.
Positive effekter av digitalisering og automatisering
Med implementeringen av Workplace Safety i kunnskapssektoren har vi vist hvordan målrettet systemtilpasning kan gi merkbare forbedringer for både brukere og virksomheter.
Systemet kan konfigureres slik at det speiler virksomhetens arbeidsmåter, fra enkle rutiner til mer komplekse prosesser. Gjennom tett samarbeid med institusjonene har vi utviklet arbeidsflyter som gjør det enklere å følge lovkrav samtidig som arbeidet med kjemikaliehåndtering blir mer oversiktlig og brukervennlig.
Odin Kvam, sektorkoordinator for tjenesten og senioringeniør ved Universitetet i Agder, deler sine erfaringer:
– Med overgangen til Workplace Safety får vi et verktøy som er fleksibelt i møtet med de mange ulike måtene kjemikalier anvendes på i universitets- og høyskolesektoren. Systemet integreres enkelt med virksomhetens organisasjon – uten ekstra innlogging når studenter og ansatte skal innom stoffkartoteket. Netpower leverer løpende oppdateringer og forbedringer for å holde Workplace Safety à jour med norsk og europeisk regelverk, og sikre enda bedre brukervennlighet i viktige funksjoner som eksponeringsregister, substitusjon, og risikovurderinger.
Tilbakemeldinger som driver forbedring
Implementeringen har gitt mange nyttige tilbakemeldinger underveis, både ros og forbedringsforslag.
– Vi har jobbet tett med virksomhetene i sektoren for å sikre en smidig overgang til det nye systemet. Tilbakemeldinger, både positive og negative, er verdifulle for oss. De positive bekrefter at vi er på rett vei, mens de kritiske gir oss innsikt vi kan bruke til å gjøre løsningen enda bedre. Målet vårt er å utvikle et system som virkelig fungerer for brukerne i deres hverdag, sier Hide.
– Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Workplace Safety-teamet i Netpower, slik at vi kan møte fremtidige behov og sikre et trygt arbeidsmiljø for både studenter og ansatte, avslutter Kvam.
