Kjemikaliestyring: Hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker substitusjon
Kjemisk substitusjon, det å erstatte farlige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, har lenge vært et viktig virkemiddel for bedre helse, sikkerhet og miljø. Tidligere har dette arbeidet vært tidkrevende og komplekst. Nå er kunstig intelligens i ferd med å endre hvordan virksomheter i mange bransjer jobber med kjemikalier og risikoreduksjon.
Dagens utfordringer med substitusjon
Å finne tryggere alternativer til eksisterende kjemikalier er sjelden rett frem. Virksomheter må ofte vurdere:
Fareklassifisering og helseeffekter
Teknisk ytelse og funksjon
Regelverk og myndighetskrav
Tilgjengelighet i leverandørkjeden
Tradisjonelt har dette vært gjort manuelt, ved å sammenligne sikkerhetsdatablader (SDS), regelverk og interne erfaringer. Resultatet kan bli lange prosesser, sprikende vurderinger og økt risiko for feil. Dette kan igjen forsinke innføring av tryggere kjemikalier og gjøre det vanskeligere å møte krav knyttet til HMS og bærekraft.
KI som støtte i substitusjon
Kunstig intelligens gjør det mulig å jobbe mer systematisk og datadrevet med kjemikaliesubstitusjon. I stedet for å basere seg på manuelle søk og enkeltvurderinger, kan KI analysere store mengder kjemikaliedata på kort tid og gi strukturerte forslag til alternativer. Dette kan bidra til bedre oversikt, mer konsistente vurderinger og raskere beslutningsprosesser.
Selv om KI kan gi verdifulle analyser og anbefalinger, må resultatene alltid vurderes av kvalifisert fagpersonell. KI er et beslutningsstøtteverktøy, og ikke en erstatning for kjemikaliefaglig, HMS- eller regulatorisk kompetanse.
Raskere identifisering av tryggere alternativer
Ved hjelp av KI kan virksomheter raskt analysere store mengder SDS-data og annen kjemikalieinformasjon. Systemet kan foreslå stoffer eller produkter med lavere faregrad, tilsvarende funksjon og bedre regulatorisk status.
Dette er særlig nyttig når regelverk endres, eller når det oppstår behov for rask omstilling til tryggere løsninger.
Automatisert vurdering av fare og risiko
KI kan bidra til å tolke komplekse data, klassifisere farer og beregne risikonivå på en mer standardisert måte. Dette reduserer forskjeller i vurderinger mellom avdelinger og prosjekter.
I tillegg kan KI avdekke mangelfull eller utdatert informasjon, slik at virksomheten vet hvor det er behov for oppdateringer eller faglig gjennomgang.
Bedre kontroll på regelverk – nasjonalt og internasjonalt
Mange virksomheter opererer i flere land eller forholder seg til både norske og internasjonale krav. KI-baserte løsninger kan følge med på regelverksendringer og automatisk sjekke om kjemikalier og foreslåtte alternativer er i samsvar med gjeldende krav.
Dette reduserer risikoen for utilsiktet regelverksbrudd og støtter en mer proaktiv tilnærming til kjemikaliehåndtering.
Støtte til bærekraft og ESG-arbeid
KI kan også brukes til å sammenligne miljøegenskaper som nedbrytbarhet, økotoksisitet, utslipp og livsløpspåvirkning. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for virksomheter som jobber systematisk med bærekraft, miljørapportering og ESG-krav.
Kunstig intelligens er i ferd med å forenkle og forbedre arbeidet med substitusjon av kjemikalier. For virksomheter som ønsker å redusere risiko, forbedre arbeidsmiljøet og stå bedre rustet for fremtidige krav, kan KI-baserte løsninger være et viktig steg videre. Med riktig bruk kan kunstig intelligens bidra til tryggere kjemikaliebruk, bedre etterlevelse av regelverk og mer bærekraftige valg – på tvers av bransjer og landegrenser.
Tydelig og korrekt merking av kjemikalier er en grunnleggende forutsetning for et sikkert arbeidsmiljø. CLP-merking spiller en sentral rolle i å formidle kjemiske farer på en standardisert og lettfattelig måte.
Hva er CLP-merking?
CLP står for Classification, Labelling and Packaging og er EUs regelverk for klassifisering, merking og emballering av kjemikalier. Regelverket er basert på FNs globale system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS), med mål om å sikre at arbeidstakere og brukere får tydelig, entydig informasjon om kjemiske farer.
Selv om CLP er et EU-regelverk, er prinsippene i stor grad harmonisert med regelverk i mange andre deler av verden. Det gjør CLP-merking relevant også for virksomheter som opererer internasjonalt eller bruker kjemikalier levert fra andre markeder.
CLP-forskriften, også kalt CLP-forordningen, finner du mer om på Lovdata.
CLP-merking er mer enn et formelt krav, det kan også være med på å:
Beskytte ansatte mot helseskader
Forebygge ulykker og feilbruk
Sikre etterlevelse av HMS- og arbeidsmiljøkrav
Skape tryggere arbeidsplasser på tvers av bransjer
Når informasjonen på etiketten er korrekt, oppdatert og lett å forstå, blir det enklere for alle å håndtere kjemikalier på en sikker måte.
Hva inneholder en CLP-etikett?
En CLP-etikett skal gi brukeren all nødvendig informasjon for sikker håndtering av stoffet eller blandingen. En komplett etikett inneholder blant annet:
Leverandøropplysninger: Navn, adresse og telefonnummer til leverandør. Fra 1. juli 2026 stilles det krav om at leverandøren må være etablert i EU/EØS.
Produktidentifikasjon: Tydelig navn eller identifikator som gjør det klart hvilket stoff eller hvilken blanding etiketten gjelder.
Nominell mengde: Mengde innhold, når produktet er rettet mot allmennheten og dette ikke fremgår andre steder på emballasjen.
Fareinformasjon: Dette kan inkludere faresymboler (piktogrammer), faresignalord, fare- og sikkerhetssetninger samt eventuell tilleggsinformasjon påkrevd av annet regelverk.
CLP stiller også krav til størrelse, utforming og plassering av etiketten. Den skal være godt festet, lett synlig, lesbar og holdbar gjennom hele produktets levetid. I enkelte tilfeller, for eksempel svært små beholdere, finnes det begrensede unntak der ikke all informasjon får plass. Da kan enkelte elementer utelates, men dette må gjøres i tråd med regelverket.
CLP faresymboler
Faresymboler, også kalt farepiktogrammer, gir umiddelbar visuell informasjon om hvilke farer et kjemikalie representerer. Under CLP finnes det ni ulike piktogrammer som blant annet dekker:
Helsefare
Kronisk helsefare
Brannfarlige stoffer
Etsende kjemikalier
Akutt giftighet
Gass under trykk
Miljøfare
Eksplosjonsfare
Oksiderende stoffer
Riktig bruk av faresymboler er avgjørende for at ansatte raskt skal kunne identifisere risiko, spesielt i miljøer der mange kjemikalier brukes parallelt. Symbolene skal alltid samsvare med stoffets klassifisering og de mest alvorlige farene.
Behov for oppdateringer på tvers av lokasjoner og avdelinger
Feil eller mangelfull merking kan føre til både sikkerhetsrisiko, tilsynsavvik og i verste fall alvorlige hendelser.
Klassifisering og merking etter CLP er en sentral del av systematisk HMS-arbeid i virksomheter som håndterer kjemikalier. Korrekt CLP-merking bidrar til at farer blir forstått raskt og riktig, og gir ansatte det nødvendige grunnlaget for sikker bruk, lagring og håndtering av kjemiske stoffer og blandinger. Samtidig stiller regelverket tydelige krav til både innhold, utforming og oppdatering av etiketter. Endringer i klassifiseringer, språkkrav og samsvar med SDS gjør at kjemikaliemerking kan være krevende å forvalte over tid. Likevel er konsekvensene av feil eller mangler ofte langt større enn innsatsen som kreves for å gjøre det riktig.
10 grunner til at stoffkartotek bør være på HMS-agendaen
Kjemikalier er en naturlig del av arbeidshverdagen i mange virksomheter, men stoffkartotek blir ofte undervurdert i det daglige HMS-arbeidet. Derfor har vi samlet ti gode grunner til hvorfor stoffkartoteket bør få en høyere plass på HMS-agendaen.
1. Få full oversikt over kjemikalier i virksomheten
Et godt stoffkartotek gir en samlet og strukturert oversikt over alle kjemikalier som er i bruk, hvor de befinner seg og hvordan de håndteres. Dette gjør det enklere å identifisere produkter som ikke lenger brukes, kjemikalier med overlappende funksjon eller stoffer som skaper unødig risiko. En slik oversikt er også avgjørende for planlegging, innkjøp og sikker lagring av kjemikalieprodukter.
2. Oppfyller norske lovkrav
Norge har strenge krav til virksomheter som bruker farlige kjemikalier, forankret i både arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Et av kravene et oppdatert og tilgjengelig stoffkartotek som sikrer at virksomheten har siste versjon av sikkerhetsdatablader (SDS). Dette styrker etterlevelsen av regelverket og gjør virksomheten bedre forberedt ved tilsyn.
3. Styrker internkontroll og dokumentasjon
Stoffkartoteket er en sentral del av internkontrollsystemet. Når virksomheten dokumenterer hvilke kjemikalier som brukes, hvilke farer de innebærer og hvilke tiltak som er iverksatt, skapes en tydelig oversikt. Dette gir ledelsen et bedre grunnlag for å følge opp HMS-arbeidet og sikrer at virksomheten jobber mer systematisk med kjemikaliehåndtering.
4. Sikrer tilstrekkelig opplæring av ansatte
Ansatte som jobber med kjemikalier i det daglige skal ha tilgang til korrekt og oppdatert informasjon. Stoffkartoteket gjør det mulig å bruke SDS, se fareklassifisering og anbefalte vernetiltak aktivt i opplæring og praktisk arbeid. Når sikkerhetsinformasjon er lett tilgjengelig, reduseres risikoen for feilbruk og misforståelser.
5. Reduserer risikoen for skader og ulykker
Tilgang til oppdatert informasjon om helsefare, førstehjelp og korrekt håndtering øker sikkerheten i det daglige arbeidet. Mange kjemikalieulykker skyldes manglende kunnskap, feil lagring eller feil bruk av verneutstyr. Et godt vedlikeholdt stoffkartotek bidrar til å forhindre slike hendelser og kan redusere både helsefare og materielle skader.
6. Bedre risikovurderinger
Stoffkartoteket gir nødvendig informasjon om eksponeringsfare, reaksjoner, lagringskrav og risikoreduserende tiltak. Dette gjør risikovurderingene mer presise og gir et bedre grunnlag for å velge riktige vernetiltak, arbeidsmetoder og tekniske løsninger. Et godt stoffkartotek gjør det også mulig å følge utviklingen av risiko over tid.
7. Bedre beredskap ved uhell og ulykker
Ved søl, lekkasjer, brann eller annen uønsket hendelse er tidskritisk informasjon avgjørende. Stoffkartoteket gir umiddelbar tilgang til informasjon om førstehjelpstiltak, slukkemetoder, tiltak ved utilsiktet utslipp og spesielle håndteringskrav. Dette gjør ansatte og nødetater i stand til å håndtere situasjonen raskere og mer effektivt.
8. Forenkler arbeidet med substitusjon
Det norske regelverket krever at virksomheter vurderer mindre farlige alternativer der det er mulig. Med et elektronisk stoffkartotek blir det enklere å identifisere hvilke stoffer som har høy risiko og å sammenligne alternativer. Dette gjør substitusjonsarbeidet mer målrettet og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø.
9. Effektiviserer den operasjonelle driften
Et elektronisk stoffkartotek sparer tid ved å gi enkel tilgang til dokumentasjon og automatiske oppdateringer av sikkerhetsdatablader. Det reduserer behovet for manuelle rutiner og gir bedre flyt mellom avdelinger. En mer effektiv arbeidsflyt kan gi økonomiske besparelser over tid.
10. Styrker sikkerhetskulturen
Når virksomheten prioriterer oversikt, tilgjengelig informasjon og tydelige rutiner, sender det et klart signal om at sikkerhet tas på alvor. Et godt stoffkartotek gjør det enklere for ansatte å ta eierskap til HMS-arbeidet og skaper en kultur der trygg kjemikaliehåndtering er en naturlig del av arbeidsdagen.
Listen gjør det klart at stoffkartoteket er et viktigere HMS-virkemiddel enn mange kanskje er klar over. Når virksomheten prioriterer å holde stoffkartoteket oppdatert og tilgjengelig, kan det bidra til at både sikkerheten og kvaliteten i arbeidet øker. Derfor hører stoffkartoteket hjemme på HMS-agendaen – hver eneste dag.
System for kjemikalier: Dette bør du se etter når du velger
På tide å få kontroll på kjemikaliene på arbeidsplassen? Et kjemikaliestyringssystem kan gjøre arbeidshverdagen enklere og tryggere, men med mange løsninger på markedet kan det være utfordrende å vite hva du skal velge.
Derfor har vi laget en oversikt over faktorer du bør vurdere før du investerer i et nytt system til virksomheten din.
Lett tilgjengelig og brukervennlig
Et kjemikaliestyringssystem bør være enkelt å finne, forstå og bruke for alle ansatte. Enten du er HMS-ansvarlig, leder eller sluttbruker av kjemikalier, må systemet kunne tilpasses ulike roller, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Jo enklere systemet er å bruke i praksis, desto større er sjansen for at det faktisk blir brukt.
Spørsmål du kan stille:
Har systemet støtte for ulike digitale enheter (f.eks. PC, mobil, nettbrett)?
Er det mulig å tilpasse brukertilganger basert på roller og avdelinger?
Finnes det offline-støtte i tilfeller hvor det kan være aktuelt (f.eks. arbeid offshore)?
Automatiserte prosesser
Systemet bør støtte automatiserte prosesser og bidra til mindre manuelt arbeid. Eksempler kan være automatisk oppdatering av sikkerhetsdatablader (SDS) når leverandøren publiserer nye versjoner, eller varsler når risikovurderinger nærmer seg utløpsdato. Når slike prosesser flyter sømløst mellom ledd, reduseres risikoen for feil. I stedet blir prosessene mer effektive og datakvaliteten bedre.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke prosesser håndteres automatisk i systemet (f.eks. oppdatering av sikkerhetsdatablader)?
Tar systemet i bruk nye verktøy som AI og maskinglæring for å effektivisere kjemikaliehåndteringen (f.eks. automatisk tolkning av data)?
Varsler systemet når arbeid trengs utført (f.eks. revisjon av risikovurdering, substitusjon som må utføres, planlagt arbeid som krever registrering av eksponering)?
Kan systemet kobles opp mot vårt AD/SSO, slik at brukere og tilgangsstyring opprettes og vedlikeholdes automatisk?
Tilpasset norske lovverk
Virksomheter i Norge må følge både nasjonale regler, som Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, og internasjonale regelverk som REACH og CLP. Et godt kjemikaliestyringsverktøy bør derfor være tilpasset norske forhold og gjøre det enkelt å dokumentere etterlevelse. I Norge er det f.eks. spesielt fokus på registrering av eksponeringer i eksponeringsregister, som kan være pålagt dersom ansatte håndterer spesielt farlige kjemikalier.
Spørsmål du kan stille:
Har leverandøren utviklet systemet med hensyn til norske lover og regler?
Har systemet et eksponeringsregister i henhold til krav i norsk regelverk?
Er det enkelt å eksportere dokumentasjon til bruk ved kontroll og tilsyn?
Migrere data til nytt system
Når virksomheten går over til et nytt kjemikaliestyringssystem, er det ofte mye verdifull informasjon som må flyttes fra gamle løsninger. En vellykket migrering er avgjørende for at man ikke mister viktig dokumentasjon eller starter fra “blanke ark”. Det kan være lurt å undersøke om leverandøren tilbyr bistand til datamigrering, og hvordan prosessen håndteres i praksis. Et godt system bør kunne importere eksisterende data på en strukturert måte, slik at virksomheten raskt kommer i gang med full oversikt og bevarer historikk.
Spørsmål du kan stille:
Kan man få hjelp til å migrere eksisterende data inn i systemet?
Hvor lang tid tar migreringsprosessen, og hva kreves av virksomheten?
Hvilke datatyper kan importeres (f.eks. SDS, risikovurderinger, eksponeringsregister)?
Tilgang til opplæring og support
Å sette seg inn i et nytt system kan være tidkrevende. For å få mest mulig verdi ut av løsningen er det lurt å sjekke om leverandøren tilbyr støtte for å komme i gang. En god oppstart kan være avgjørende for at systemet faktisk blir tatt i bruk på en effektiv måte.
Spørsmål du kan stille:
Tilbys det brukermanualer, demoer, opplæringsvideoer eller annet opplæringsmateriale?
Er det mulig å få rådgivning og støtte underveis dersom det er behov?
Tilbys support på norsk?
Sikker datalagring
Innholdet i et stoffkartotek kan for enkelte virksomheter innebære sensitiv informasjon, f.eks. kjemikalier som brukes i produksjonen eller i forskningsprosjekter. I tillegg kan data som lagres i et eksponeringsregister regnes som helseopplysninger og er derfor underlagt strenge personvernkrav. For mange er det en stor fordel at systemleverandøren tilbyr datalagring i Norge, slik at man er trygg på at opplysningene håndteres i tråd med norsk lov og GDPR.
Det er også viktig å tenke over hvordan dataene faktisk lagres og sikres, både ved normal drift og dersom noe skulle gå galt. Her kan faktorer som kryptering, tilgangsstyring og revisjonsspor være avgjørende.
Spørsmål du kan stille:
Hvor lagres dataene fysisk (Norge, EØS eller utenfor Europa)?
Hva er rutinene for backup og gjenoppretting dersom noe går galt?
Finnes det revisjonsspor som viser hvem som har hatt tilgang til dataene, og når?
Hvordan håndteres personopplysninger (f.eks. i forbindelse med registrering av eksponering)?
Oversiktlig rapportering og dokumentasjon
Ved internkontroller, tilsyn eller andre revisjoner er det viktig at nødvendig dokumentasjon kan hentes ut raskt og enkelt. Et fleksibelt system for rapportering gjør at du kan generere tilpassede rapporter basert på egne nøkkeltall og behov.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke ferdige rapportmaler følger med (f.eks. risikovurderinger, stoffoversikt)?
I hvilke formater kan rapporter eksporteres (f.eks. Excel, PDF, CSV)?
Er det mulig å planlegge og sende rapporter automatisk på faste tidspunkter?
Gunstige prismodeller
Når du vurderer et kjemikaliestyringssystem, er det lurt å se nøye på hvordan prismodellen er bygget opp. Noen leverandører tar betalt per bruker, per modul, andre per sikkerhetsdatablad, og enkelte kombinerer begge deler. Dette kan ha stor betydning for totalkostnaden, spesielt hvis virksomheten har mange ansatte som trenger innsyn, men bare et fåtall som aktivt administrerer systemet.
Spørsmål du kan stille:
Hvordan prises systemet (f.eks. per bruker, per modul, per sikkerhetsdatablad eller en kombinasjon)?
Tilbys det ulike avtalenivåer med ulik grad av support og funksjonalitet?
Kan man legge til eller fjerne brukere selv, og hvordan påvirker dette kostnaden?
Mulighet for skalering og tilpasning
Et kjemikaliestyringssystem bør kunne vokse med virksomheten, både når det gjelder antall brukere, avdelinger, bransjer og geografiske lokasjoner. Det bør være enkelt å sette opp felles standarder, men samtidig være rom for lokal tilpasning. Mulighet for flerspråklighet og støtte for ulike nasjonale regelverk er en stor fordel for virksomheter som opererer internasjonalt.
Spørsmål du kan stille:
Kan roller og tilgangsstyring settes opp på flere nivåer (f.eks. konsern, avdeling, prosjektbasert)?
Er systemet tilrettelagt for internasjonal vekst (f.eks. tilgang til globalt stoffkartotek, sikkerhetsdatablad på flere språk)?
Kan virksomheten selv opprette maler risikovurdering, etiketter og rapporter?
Finnes det tekniske eller lisensmessige begrensninger man bør være klar over?
Det viktigste er å bruke tid på å finne et kjemikaliestyringssystem som faktisk passer din virksomhet. Når et system først er valgt, kan det være både tid- og ressurskrevende å flytte over data og lære opp ansatte på nytt. Et godt valg fra starten vil derfor spare både tid, kostnader og eventuell frustrasjon, samtidig som det bidrar til en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag.
Kanskje vurderer du å bytte kjemikaliehåndteringssystem, men er usikker på hvor krevende det egentlig er. Hvordan fungerer prosessen i praksis, hva kreves av deg, og hva skjer med eksisterende data? Her viser vi deg steg for steg hvordan en migrering til Workplace Safety gjennomføres, og hvor smidig det kan gå.
1. Eksportere data fra eksisterende system
Første steg i en migrering er å hente ut dataene fra ditt nåværende kjemikaliehåndteringssystem. Dette kan omfatte sikkerhetsdatablader (SDS), kjemikalielister og lagringsinformasjon.
Faktorer som kan påvirke prosessen:
Organisasjonsstørrelse: Større virksomheter med mange avdelinger har ofte mer komplekse strukturer å ta hensyn til.
Datamengde: Antall kjemikalier og tilhørende SDS som skal overføres kan variere kraftig. Vi har f.eks. bistått kunder med å overføre et hundretalls SDS, men også helt opp til 80 000 SDS.
Kvaliteten på eksisterende data: Et ryddig og oppdatert system gjør eksporten mer effektiv, mens ufullstendige eller utdaterte registre kan kreve ekstra arbeid.
Egen involvering: Jo bedre oversikt virksomheten selv har, desto raskere kan prosessen gjennomføres.
En god og grundig eksport legger grunnlaget for en hurtig migrering. Derfor er det viktig å sikre at alt relevant innhold tas med, og at det skapes en struktur som gjør det enkelt å importere dataene videre inn i Workplace Safety.
Vi har standard prosesser for gjennomføring av migrering med kvalitetssjekk av datapunkter, og sørger for at det blir minimalt med arbeid for våre kunder. Dersom du ønsker hjelp, bistår vi deg gjerne, fra datamigrering og kjemikaliekartlegging til ferdig stoffkartotek og oppsett i Workplace Safety.
2. Importere data til Workplace Safety
Når dataene er hentet ut fra ditt nåværende system, importeres de inn i Workplace Safety. Med automatiserte prosesser går dette sikkert og effektivt.
Har du allerede et oppdatert og ryddig stoffkartotek , sørger vi for at dette oppsettet overføres til Workplace Safety. Dersom ditt nåværende system ikke har vært oppdatert på en stund, er dette en god anledning til å rydde opp: fjerne irrelevante kjemikalier, legge til manglende informasjon og sørge for at alle SDS er oppdaterte. F.eks. kan utdaterte SDS oppdateres automatisk dersom de finnes i den globale databasen, mens SDS som kun finnes i PDF-format kan digitaliseres og importeres.
For å sikre kvaliteten på dataene som importeres, gjennomgår dataen både automatiserte kvalitetssikringsprosesser og manuell verifisering i form av regelmessige kontroller underveis. Slik sikrer vi at du får et komplett og korrekt stoffkartotek, med deg til Workplace Safety.
Vi kan ikke garantere at absolutt all data overføres automatisk. Det må alltid påregnes noe manuelt arbeid for å kvalitetssikre at alle opplysninger blir korrekt overført.
3. Optimalisere og tilpasse
Når dataene er flyttet over til Workplace Safety, er neste steg å tilpasse systemet slik at det gir mest mulig verdi i hverdagen. Dette kan innebære å:
Organisere stoffkartoteket: Strukturer innholdet på en måte som passer virksomheten, f.eks. etter avdeling, lokasjon eller bruksområde. Et godt organisert kartotek gjør det enkelt å finne informasjon raskt, noe som kan være avgjørende både i daglig drift og ved nødsituasjoner.
Tilpasse brukertilganger: Ikke alle ansatte trenger samme nivå av tilgang. En HMS-ansvarlig kan trenge full innsikt og redigeringsmuligheter, mens en operatør kun trenger å se SDS for de kjemikaliene vedkommende jobber med. Riktig rollefordeling sikrer både oversikt og datasikkerhet.
Å sette opp risikovurderingsplan: Identifisere farlige kjemikalier og prioritere rekkefølgen de skal risikovurderes.
Sette opp varslingsrutiner: Kartlegge og automatisere registrering av eksponering på farlige og eksponeringsregisterpliktige kjemikalier.
Lære opp de ansatte: Systemet gir størst effekt når de som skal bruke det kjenner funksjonene. Dette skaper trygghet og sikrer at alle vet hvor de finner riktig informasjon når de trenger den.
Å bytte kjemikaliehåndteringssystem kan virke omfattende, men med Workplace Safety blir overgangen enkel. Våre eksperter kan bistå deg gjennom hele prosessen, fra start til slutt, og sørger for at du får god støtte både før, under og etter migreringen. Vi tilpasser migreringen til deg og dine behov.
