Et eksponeringsregister dokumenterer arbeidstakernes potensielle eller faktiske eksponering med helsefarlige stoffer eller prosesser.
Det er Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 som spesifiserer hvilke eksponeringer som skal registreres, men ordlyden i forskriften kan tolkes på forskjellige måter og vi ser at det er ulik praksis for registrering av eksponering blant våre Workplace Safety-kunder.
For å få svar på spørsmålene våre inviterte vi derfor Arbeidstilsynet til webinar, og alle som jobber med farlige kjemikalier var velkommen til å delta. Her oppsummeres noen av disse spørsmålene.
Vår oppsummering av spørsmålene
Hvem har ansvaret for eksponeringsregisteret?
Arbeidsgiver er pliktsubjekt. Det betyr at det er arbeidsgiver som har det overordnende ansvaret for at det blir ført register – og at eksponeringene blir ført korrekt.
Hvordan vet man om stoffene er klassifisert som Carc 1A og 1B, Mut 1A og 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B?
Bruk sikkerhetsdatabladet i stoffkartoteket til å finne ut om stoffet hører til noen av klassifiseringene som krever register etter § 31-1. Denne informasjonen finnes også på produktets emballasje.
Klassifisering er gitt i CLP-forordningens vedlegg VI, tabell 3
I Workplace Safety vil produkter som ligger i disse klassene automatisk bli merket med et eksponeringsikon, slik at det er lett å se i stoffkartoteket om eksponerte ansatte må i register.
Man kan også søke på klassifisering på nettsidene til det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA:
Nytt registerkrav for forplantningsskadelige stoffer
Fra og med 5. april 2024 er arbeid med stoffer med klassifisering Repr 1A og Repr 1B også pålagt registrering i eksponeringsregister.
Er det krav til formatet på et eksponeringsregister?
Nei, Arbeidstilsynet har ingen krav til format. Kravene til hva registeret skal inneholde fremkommer av forskriften, men eksponeringsregisteret kan være et Excel-ark.
Hva betyr «alle som er, eller kan bli, eksponert»?
Det betyr alle arbeidssituasjoner der ansattes eksponering ikke kan utelukkes.
Kravet om eksponeringsregistrering skal tolkes slik: Alle arbeidstakere som er eksponert, eller som kan være eksponert, SKAL i register.
Det betyr også at man må vurdere personell som kan bli utsatt for eksponering selv om de ikke er direkte sysselsatt med oppgaver eller prosesser hvor man kan bli eksponert. Dette kan være renholds- og vedlikeholdspersonell, eller andre funksjoner som bare oppholder seg på arbeidsstedet i en kort periode.
Hvordan vet man hvilke arbeidsoperasjoner eller prosesser som skal registreres?
Det er alltid arbeidsgivers risikovurdering som skal ligge til grunn for denne vurderingen.
Arbeidstilsynet har ikke et fasitsvar på hvilke situasjoner med eksponering som skal registreres. Det er virksomheten selv som må risikovurdere de ulike forholdene, og det er virksomheten selv som må komme frem til om arbeidstakere blir eksponert eller ikke.
Hvis arbeidsgiver mener at det ikke er krav til register, så må det dokumenteres.
Hva når konsentrasjonen er langt under grenseverdien?
Det finnes ingen nedre grense for konsentrasjon, hvor man ikke trenger å føre register.
Grenseverdier er basert på dagens kunnskap om helseeffekter, og tar også hensyn til økonomiske og tekniske aspekter.
Det finnes ikke en absolutt grense for når helserisiko kan oppstå. Derfor skal alle eksponeringer registreres, uansett om de er lave.
Det kan bety at nesten alle ansatte i en virksomhet må i register. I de tilfellene hvor eksponeringen er svært lav, vil dette fremgå av registeropplysningene.
Hvordan skal man registrere tidspunkt og varighet for eksponeringen?
Arbeidstilsynet er tydelige på at man kan ha en pragmatisk tilnærming til føring av tidspunkt og varighet. Det skal være så detaljert som mulig, men det skal også være praktisk gjennomførbart.
Her er det lov å oppgi gjennomsnittsberegninger. Man trenger altså ikke å gjennomføre målinger hver dag for å finne ut hvilke konsentrasjoner man ble utsatt for på de ulike dagene.
Skal man ta hensyn til personlig verneutstyr i en risikovurdering?
Nei.
Beskyttelsen fra personlig verneutstyr vil aldri være 100% sikker (manglende vedlikehold, feil bruk, manglende opplæring etc.), derfor skal man ikke ta hensyn til dette i en risikovurdering av eksponering.
Hva menes egentlig med «bergarbeid»?
Arbeidstilsynet bekrefter selv at teksten i forskriften er uklar på hva som regnes som bergarbeid, og at dette er noe de vil jobbe med for å spesifisere. Arbeidstilsynet knytter bergarbeid til gruvedrift, steinbrudd, tunnelarbeid og annen bergbrytning som utføres i stor skala.
Skal knusing av stein på et laboratorium regnes som bergarbeid?
Svaret fra Arbeidstilsynet er nei. Knusing av stein på et laboratorium regnes ikke som bergarbeid. Det betyr at det i henhold til forskriften ikke er registerkrav for ansatte som eksponeres for kreftfremkallende kjemikalier som for eksempel kvarts, når de knuser stein på laboratorium.
Kvarts er ikke klassifisert i henhold til CLP og har dermed ikke et registerkrav på seg. Det er en svakhet, mener Arbeidstilsynet. De kommuniserer derfor at virksomheter med fordel kan starte med registrering av denne type eksponering allerede nå, selv om det ikke er et krav.
Noen av virksomhetene som bruker eksponeringsregisteret i Workplace Safety forklarer at de tolker kvarts som en kreftfremkallende kjemikalie, og at de derfor fører eksponering på det når de arbeider med knusing av stein på lab. Denne registreringen er altså ikke et krav per i dag, når arbeidet ikke regnes som bergarbeid. Men det burde være det, mener Arbeidstilsynet.
Men blir man eksponert for kvarts i bergarbeid (altså bergbrytning som utføres i stor skala), da er det registreringspliktig (selv om kvarts ikke er klassifisert i CLP). Da er det fordi støv med kvarts regnes som et prosessgenerert helsefarlig stoff som kan komme fra berggrunnen. Ref. § 31-5 i Forskrift om utførelse av arbeid.
Må alle arbeidsgivere føre register over covid-19-syke?
Ja, hvis de ansatte ble syke som følge av smitte på jobb.
Alle arbeidstakere som har blitt smittet på jobb og som har blitt syke som følge av smitten, skal føres i register.
Kravet trådte i kraft kort tid etter utbruddet av SARS-CoV-2, og gjelder for alle virksomheter.
Det er mye vi ikke vet enda om covid-19 når det gjelder ettervirkninger og så videre. Derfor er det viktig at de som får helseskader pga. smitte på jobb, er ført i register slik at eksponeringen er dokumentert.
For helsearbeidere er det enda strengere krav: Helsearbeidere som behandler covid-19-syke personer skal alltid føres inn i eksponeringsregister – uavhengig av om de har blitt syke eller ikke.
Har du spørsmål om eksponeringsregister eller kjemikaliehåndtering?
Hvordan skal virksomheter håndtere og oppbevare kjemikalier som kan brukes til å lage eksplosiver? Hva sier regelverket – og hvilke stoffer er omfattet?
Sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inviterer vi til et informativt webinar hvor vi går gjennom hvordan du kan identifisere slike stoffer, hvilke krav som gjelder for oppbevaring, bruk og rapportering – og hva som er ditt ansvar som virksomhet.
Webinaret passer for deg som jobber med kjemikaliehåndtering i industri, offshore, forskning eller annen virksomhet der slike stoffer kan være i bruk. Du vil få praktiske råd og veiledning direkte fra myndighetene, og anledning til å stille spørsmål underveis.
Temaer vi går gjennom:
Hva er DSB sin rolle innen kjemikalie- og eksplosivområdet?
Bakgrunnen for og innholdet i forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver
Hvilke stoffer er omfattet (liste 1 og liste 2)?
Hva kreves av oppbevaring og sikring av slike kjemikalier?
Påmelding
Tirsdag 10. juni 2025, 10:00 – 11:00
Meld deg på og få bedre oversikt over hvordan du oppfyller kravene i forskriften om utgangsstoffer for eksplosiver.
Norske universitet og forskningsinstitutt velger Workplace Safety
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Sikt, er organisert som et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Sikt jobber for å forenkle hverdagen til ansatte, forskere og studenter i kunnskapssektoren ved å tilby stabile og effektive fellestjenester.
Som innkjøper av Workplace Safety har Sikt bidratt til å levere et brukervennlig stoffkartotek og et effektivt kjemikaliestyringssystem til norske høgskoler, universitet og forskningsinstitutt.
Et stoffkartotek for både ansatte og studenter
Workplace Safety er et avansert styringssystem som brukes av ledere, HMS-ansatte, forskere og laboratorieansatte. Kjemikalier brukes både i forskning og undervisning, og det stilles strenge krav om at sikkerhetsinformasjon er lett tilgjengelig for alle som håndterer kjemikalier – enten de er ansatte eller studenter.
Med Workplace Safety får kunnskapssektoren et verktøy som dekker begge gruppers behov. Systemet gir mulighet for tilgangsstyring og rolletilpasning, slik at hver bruker kun ser informasjonen de har behov for. Å sikre rask og enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for alle typer brukere er en utfordring som løses effektivt med Workplace Safety.
En samarbeidspartner for bransjetilpasset utvikling
Workplace Safety er utviklet som en fleksibel løsning som kan tilpasses behovene i ulike bransjer. Gjennom samarbeidet med Sikt har vi en unik mulighet til å jobbe med en aktør som representerer et bredt spekter av virksomheter i en stor og viktig sektor i Norge.
Innsikt som gir bedre løsninger
Denne tilnærmingen gir oss verdifull innsikt i kunnskapssektorens spesifikke utfordringer og behov, noe som hjelper oss å videreutvikle løsningen. Ved å jobbe med en samlet representant for en hel sektor, oppnår vi en dybde og effektivitet som styrker vår evne til å levere et kjemikaliestyringssystem som dekker behovene i høyere utdanning og forskning.
– Sikt er en viktig samarbeidspartner i videreutviklingen av Workplace Safety, og vi setter stor pris på å samarbeide med sentrale aktører innen høyere utdanning, sier Hans Kristian Brekken, produktutvikler med fagansvar for Workplace Safety.
Samarbeid for felles praksis i sektoren
Sikt jobber proaktivt på vegne av virksomhetene for å sikre de beste løsningene. For å oppnå dette har de etablert et arbeidsutvalg bestående av fagpersoner som representerer sektoren. Utvalget arbeider sammen for å utvikle en felles praksis for bruk av kjemikaliestyringssystemet på tvers av kunnskapssektoren.
Målrettet videreutvikling
Sikt er innkjøper og avtaleforvalter og innhenter kompetanse fra universitets- og høgskolesektoren. Dette bidrar til en helhetlig og målrettet videreutvikling av systemet.
– Kunnskapssektoren stiller høye krav både til produktet og oss som organisasjon. Dette har gitt oss en tydelig retning i arbeidet med å tilpasse Workplace Safety til sektorens behov, påpeker Brekken.
Storskala implementering og migrering av data
I løpet av 2024 har flere av Norges universitet og høgskoler implementert kjemikaliestyringssystemet. Prosessen har vært omfattende, med migrering av store mengder data og mange brukere, men et tett samarbeidet mellom Workplace Safety-teamet og institusjonene har sikret en smidig overgang.
– Vi er glade for å ha fullført migrering fra gamle system til Workplace Safety på en trygg og effektiv måte, sier Ask Hide, prosjektleder hos Workplace Safety.
– Dette markerer en viktig milepæl i vår felles innsats for å styrke sikkerheten og effektiviteten i kjemikaliehåndtering hos virksomhetene.
Teknisk implementering og faglig rådgivning
Å tilpasse Workplace Safety til virksomheters arbeidsprosesser og rutiner krever grundig kartlegging og tett samarbeid.
– En vellykket implementering krever et godt samarbeid fra begge parter. Vi fikk anledning til å jobbe tett med kundene, noe som gjorde det mulig å sikre at de får fullt utbytte av systemets muligheter, forklarer Hide.
Teamet har brukt et eget migreringsverktøy for å forenkle overføringen av sikkerhetsdatablader (SDS) og systemstruktur. I tillegg er oppsettet for rolletildeling skreddersydd for hver virksomhet, slik at brukerne automatisk får riktig informasjon og riktig tilgang fra dag én.
– Prosjektene har vært omfattende, men vårt hovedfokus har vært å levere kvalitet i alle ledd, både på teknisk implementering og faglig rådgivning, understreker Hide.
Pilotprosjekt og videre utrulling
Pilotprosjektet inkluderte ledende institusjoner som Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Stavanger (UiS) og Norce – Norwegian Research Centre. Disse har nå fullført overgangen til Workplace Safety. Utrullingen til resten av sektoren er godt i gang og vil fortsette med full styrke i 2025.
I skrivende stund er flertallet av virksomhetene som meldte interesse for felles innkjøp av elektronisk stoffkartotek implementert.
Positive effekter av digitalisering og automatisering
Med implementeringen av Workplace Safety i kunnskapssektoren har vi vist hvordan målrettet systemtilpasning kan gi merkbare forbedringer for både brukere og virksomheter.
Systemet kan konfigureres slik at det speiler virksomhetens arbeidsmåter, fra enkle rutiner til mer komplekse prosesser. Gjennom tett samarbeid med institusjonene har vi utviklet arbeidsflyter som gjør det enklere å følge lovkrav samtidig som arbeidet med kjemikaliehåndtering blir mer oversiktlig og brukervennlig.
Odin Kvam, sektorkoordinator for tjenesten og senioringeniør ved Universitetet i Agder, deler sine erfaringer:
– Med overgangen til Workplace Safety får vi et verktøy som er fleksibelt i møtet med de mange ulike måtene kjemikalier anvendes på i universitets- og høyskolesektoren. Systemet integreres enkelt med virksomhetens organisasjon – uten ekstra innlogging når studenter og ansatte skal innom stoffkartoteket. Netpower leverer løpende oppdateringer og forbedringer for å holde Workplace Safety à jour med norsk og europeisk regelverk, og sikre enda bedre brukervennlighet i viktige funksjoner som eksponeringsregister, substitusjon, og risikovurderinger.
Tilbakemeldinger som driver forbedring
Implementeringen har gitt mange nyttige tilbakemeldinger underveis, både ros og forbedringsforslag.
– Vi har jobbet tett med virksomhetene i sektoren for å sikre en smidig overgang til det nye systemet. Tilbakemeldinger, både positive og negative, er verdifulle for oss. De positive bekrefter at vi er på rett vei, mens de kritiske gir oss innsikt vi kan bruke til å gjøre løsningen enda bedre. Målet vårt er å utvikle et system som virkelig fungerer for brukerne i deres hverdag, sier Hide.
– Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Workplace Safety-teamet i Netpower, slik at vi kan møte fremtidige behov og sikre et trygt arbeidsmiljø for både studenter og ansatte, avslutter Kvam.
Er du usikker på hvordan du skal gjennomføre gode risikovurderinger av kjemikalier? Nå har du sjansen til å lære det du trenger!
Vi i Workplace Safety inviterer til et praktisk og nyttig webinar hvor Arbeidstilsynets yrkeshygieniker forklarer kravene, deler gode råd og svarer på aktuelle spørsmål rundt temaet.
Dato: Tirsdag 11. februar 2025
Tidspunkt: 10:00-10:45
Dette får du:
✅ Innsikt i kravene for risikovurdering av kjemikalier ✅ Konkret veiledning til hva en risikovurdering må inneholde ✅ Tips og triks for å gjøre prosessen enklere og mer effektiv
Hvem passer det for?
Dette webinaret passer for deg som er leder, HMS-ansvarlig eller som jobber med kjemikalier i arbeidshverdagen.
Webinaret er åpent for alle og er spesielt relevant for virksomheter som har farlige kjemikalier på arbeidsplassen.
Del gjerne registreringssiden med andre som du tror kan ha nytte av webinaret!
Styrket kjemikaliestyring: Workplace Safety fagdag med Bamble kommune
Vi i Workplace Safety verdsetter praktisk og tilpasset opplæring for å sikre at våre kunder tar i bruk hele funksjonaliteten som løsningen tilbyr.
Nylig fikk vi muligheten til å arrangere en fysisk opplæringsdag med Bamble kommune, som har et stort fokus på sikker og riktig kjemikaliehåndtering i sine ulike avdelinger.
Denne fagdagen ble en verdifull arena for å diskutere deres behov og tilpasse systemet etter kommunens spesifikke krav.
Med dette innlegget ønsker vi å inspirere andre kunder til å investere i en slik opplæringsdag, fordi vi ser at fysisk tilstedeværelse skaper et helt annet fokus og engasjement for begge parter.
Erfaringen viser at utbyttet blir større enn ved digitale møter, og deltakerne får en dypere forståelse av systemet.
En kommune med kjemikaliestyring i fokus
Bamble kommune i Telemark er en mellomstor kommune med litt over 14.000 innbyggere. Kommunen bruker kjemikalier i en rekke sektorer – fra kommunalteknikk og renhold til sykehjem og skoler.
Med en slik bredde av bruksområder var det viktig å gi opplæring som dekker både administrative funksjoner og spesifikke arbeidsflyter man må kjenne til når man håndterer kjemikalier.
Bamble kommune jobber for god og sikker kjemikaliestyring og ønsket å styrke kompetansen rundt lovpålagte krav som gjelder når man arbeider med kjemikalier. Opplæringen fokuserte derfor også på hvordan Workplace Safety kan støtte etterlevelse av kravene gjennom brukervennlige arbeidsflyter og løpende dokumentasjon av utført arbeid.
Opplæring og rådgivning
Vi startet dagen med en opplæringssesjon for administratorbrukere, hvor vi dykket ned i tilgangsstyring, avansert funksjonalitet, og hvordan man best kan strukturere og styre stoffkartoteket i Workplace Safety.
Denne delen ga Bamble kommune et klart bilde av mulighetene i systemet – fra standardoppsett til mer avanserte tilpasninger. Ved å dele eksempler fra andre kommuner og offentlige aktører som bruker Workplace Safety kunne vi diskutere ulike tilnærminger og løsninger.
Deretter fulgte opplæring av superbrukere i de mest relevante modulene, inkludert risikovurdering, substitusjonsvurdering og eksponeringsregistrering. Fokuset lå på både teori og praktisk anvendelse; deltakerne ble kjent med regelverk og plikter samtidig som de gjennomførte caser i systemet. Ved å bruke demo-tilganger kunne de teste ulike funksjoner og få praktisk erfaring, noe som er avgjørende for å føle seg trygg på systemet.
Vi bistod også Bamble kommune med å komme i gang med å sette opp egne eksponeringsrutiner og risikovurderingsrutiner. Gjennom praktiske øvelser og veiledning fikk deltakerne en god forståelse av hvordan de kan etablere disse rutinene i Workplace Safety, noe som gir en solid plattform for videre arbeid og etterlevelse av lovkrav.
Workplace Safety er en brukervennlig løsning som enkelt kan tas i bruk, men for de som ønsker å utnytte hele potensialet, anbefaler vi en grundig gjennomgang med våre eksperter.
Opplæringen gir våre kunder stor verdi ved å tydelig presentere alle mulighetene som finnes i systemet. Løsningen er svært fleksibel, men med et bredt spekter av funksjoner kan det noen ganger være utfordrende å få full oversikt.
Vår opplæring hjelper administratorer og superbrukere med å forstå og tilpasse systemet utover standardoppsettet, slik at de kan jobbe mer effektivt og skreddersy kjemikaliehåndteringen etter virksomhetens behov.
Erfaringen vår viser at opplæring med fysisk tilstedeværelse gir deltakerne en dypere forståelse av Workplace Safety.
Mange virksomheter opplever utfordringer med intern adopsjon av kjemikaliestyringssystemer og forståelse av lovkrav. En fagdag med våre eksperter kan være det som trengs for å styrke intern kompetanse, slik at virksomheten får fullt utbytte av systemet – både gjennom effektivisering og forbedring av prosesser, samt bedre etterlevelse av kravene.
Vi håper dette inspirerer flere til å investere i skreddersydd opplæring og styrke kompetansen i kjemikaliestyring på arbeidsplassen. Målet er å komme i gang og få folk med – og å ufarliggjøre det å jobbe i et kjemikaliestyringssystem.
Ta kontakt med oss for å høre hvordan vi kan tilrettelegge et opplæringsopplegg for din virksomhet!
Krav om opplæring i bruk av stoffkartotek
I henhold til forskrift om utførelse av arbeid §2-4, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere har enkel tilgang til stoffkartoteket, og at relevante sikkerhetsdatablader er tilgjengelige på arbeidsstedet.
Dette innebærer at alle ansatte som håndterer eller blir eksponert for kjemikalier må få opplæring i bruk av stoffkartoteket.
En grundig opplæring av administratorer og superbrukere bidrar til å senke terskelen for videre opplæring på tvers av organisasjonen.
