Kjemikaliestyring: Hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker substitusjon
Kjemisk substitusjon, det å erstatte farlige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, har lenge vært et viktig virkemiddel for bedre helse, sikkerhet og miljø. Tidligere har dette arbeidet vært tidkrevende og komplekst. Nå er kunstig intelligens i ferd med å endre hvordan virksomheter i mange bransjer jobber med kjemikalier og risikoreduksjon.
Dagens utfordringer med substitusjon
Å finne tryggere alternativer til eksisterende kjemikalier er sjelden rett frem. Virksomheter må ofte vurdere:
Fareklassifisering og helseeffekter
Teknisk ytelse og funksjon
Regelverk og myndighetskrav
Tilgjengelighet i leverandørkjeden
Tradisjonelt har dette vært gjort manuelt, ved å sammenligne sikkerhetsdatablader (SDS), regelverk og interne erfaringer. Resultatet kan bli lange prosesser, sprikende vurderinger og økt risiko for feil. Dette kan igjen forsinke innføring av tryggere kjemikalier og gjøre det vanskeligere å møte krav knyttet til HMS og bærekraft.
KI som støtte i substitusjon
Kunstig intelligens gjør det mulig å jobbe mer systematisk og datadrevet med kjemikaliesubstitusjon. I stedet for å basere seg på manuelle søk og enkeltvurderinger, kan KI analysere store mengder kjemikaliedata på kort tid og gi strukturerte forslag til alternativer. Dette kan bidra til bedre oversikt, mer konsistente vurderinger og raskere beslutningsprosesser.
Selv om KI kan gi verdifulle analyser og anbefalinger, må resultatene alltid vurderes av kvalifisert fagpersonell. KI er et beslutningsstøtteverktøy, og ikke en erstatning for kjemikaliefaglig, HMS- eller regulatorisk kompetanse.
Raskere identifisering av tryggere alternativer
Ved hjelp av KI kan virksomheter raskt analysere store mengder SDS-data og annen kjemikalieinformasjon. Systemet kan foreslå stoffer eller produkter med lavere faregrad, tilsvarende funksjon og bedre regulatorisk status.
Dette er særlig nyttig når regelverk endres, eller når det oppstår behov for rask omstilling til tryggere løsninger.
Automatisert vurdering av fare og risiko
KI kan bidra til å tolke komplekse data, klassifisere farer og beregne risikonivå på en mer standardisert måte. Dette reduserer forskjeller i vurderinger mellom avdelinger og prosjekter.
I tillegg kan KI avdekke mangelfull eller utdatert informasjon, slik at virksomheten vet hvor det er behov for oppdateringer eller faglig gjennomgang.
Bedre kontroll på regelverk – nasjonalt og internasjonalt
Mange virksomheter opererer i flere land eller forholder seg til både norske og internasjonale krav. KI-baserte løsninger kan følge med på regelverksendringer og automatisk sjekke om kjemikalier og foreslåtte alternativer er i samsvar med gjeldende krav.
Dette reduserer risikoen for utilsiktet regelverksbrudd og støtter en mer proaktiv tilnærming til kjemikaliehåndtering.
Støtte til bærekraft og ESG-arbeid
KI kan også brukes til å sammenligne miljøegenskaper som nedbrytbarhet, økotoksisitet, utslipp og livsløpspåvirkning. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for virksomheter som jobber systematisk med bærekraft, miljørapportering og ESG-krav.
Kunstig intelligens er i ferd med å forenkle og forbedre arbeidet med substitusjon av kjemikalier. For virksomheter som ønsker å redusere risiko, forbedre arbeidsmiljøet og stå bedre rustet for fremtidige krav, kan KI-baserte løsninger være et viktig steg videre. Med riktig bruk kan kunstig intelligens bidra til tryggere kjemikaliebruk, bedre etterlevelse av regelverk og mer bærekraftige valg – på tvers av bransjer og landegrenser.
Tydelig og korrekt merking av kjemikalier er en grunnleggende forutsetning for et sikkert arbeidsmiljø. CLP-merking spiller en sentral rolle i å formidle kjemiske farer på en standardisert og lettfattelig måte.
Hva er CLP-merking?
CLP står for Classification, Labelling and Packaging og er EUs regelverk for klassifisering, merking og emballering av kjemikalier. Regelverket er basert på FNs globale system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS), med mål om å sikre at arbeidstakere og brukere får tydelig, entydig informasjon om kjemiske farer.
Selv om CLP er et EU-regelverk, er prinsippene i stor grad harmonisert med regelverk i mange andre deler av verden. Det gjør CLP-merking relevant også for virksomheter som opererer internasjonalt eller bruker kjemikalier levert fra andre markeder.
CLP-forskriften, også kalt CLP-forordningen, finner du mer om på Lovdata.
CLP-merking er mer enn et formelt krav, det kan også være med på å:
Beskytte ansatte mot helseskader
Forebygge ulykker og feilbruk
Sikre etterlevelse av HMS- og arbeidsmiljøkrav
Skape tryggere arbeidsplasser på tvers av bransjer
Når informasjonen på etiketten er korrekt, oppdatert og lett å forstå, blir det enklere for alle å håndtere kjemikalier på en sikker måte.
Hva inneholder en CLP-etikett?
En CLP-etikett skal gi brukeren all nødvendig informasjon for sikker håndtering av stoffet eller blandingen. En komplett etikett inneholder blant annet:
Leverandøropplysninger: Navn, adresse og telefonnummer til leverandør. Fra 1. juli 2026 stilles det krav om at leverandøren må være etablert i EU/EØS.
Produktidentifikasjon: Tydelig navn eller identifikator som gjør det klart hvilket stoff eller hvilken blanding etiketten gjelder.
Nominell mengde: Mengde innhold, når produktet er rettet mot allmennheten og dette ikke fremgår andre steder på emballasjen.
Fareinformasjon: Dette kan inkludere faresymboler (piktogrammer), faresignalord, fare- og sikkerhetssetninger samt eventuell tilleggsinformasjon påkrevd av annet regelverk.
CLP stiller også krav til størrelse, utforming og plassering av etiketten. Den skal være godt festet, lett synlig, lesbar og holdbar gjennom hele produktets levetid. I enkelte tilfeller, for eksempel svært små beholdere, finnes det begrensede unntak der ikke all informasjon får plass. Da kan enkelte elementer utelates, men dette må gjøres i tråd med regelverket.
CLP faresymboler
Faresymboler, også kalt farepiktogrammer, gir umiddelbar visuell informasjon om hvilke farer et kjemikalie representerer. Under CLP finnes det ni ulike piktogrammer som blant annet dekker:
Helsefare
Kronisk helsefare
Brannfarlige stoffer
Etsende kjemikalier
Akutt giftighet
Gass under trykk
Miljøfare
Eksplosjonsfare
Oksiderende stoffer
Riktig bruk av faresymboler er avgjørende for at ansatte raskt skal kunne identifisere risiko, spesielt i miljøer der mange kjemikalier brukes parallelt. Symbolene skal alltid samsvare med stoffets klassifisering og de mest alvorlige farene.
Behov for oppdateringer på tvers av lokasjoner og avdelinger
Feil eller mangelfull merking kan føre til både sikkerhetsrisiko, tilsynsavvik og i verste fall alvorlige hendelser.
Klassifisering og merking etter CLP er en sentral del av systematisk HMS-arbeid i virksomheter som håndterer kjemikalier. Korrekt CLP-merking bidrar til at farer blir forstått raskt og riktig, og gir ansatte det nødvendige grunnlaget for sikker bruk, lagring og håndtering av kjemiske stoffer og blandinger. Samtidig stiller regelverket tydelige krav til både innhold, utforming og oppdatering av etiketter. Endringer i klassifiseringer, språkkrav og samsvar med SDS gjør at kjemikaliemerking kan være krevende å forvalte over tid. Likevel er konsekvensene av feil eller mangler ofte langt større enn innsatsen som kreves for å gjøre det riktig.
System for kjemikalier: Dette bør du se etter når du velger
På tide å få kontroll på kjemikaliene på arbeidsplassen? Et kjemikaliestyringssystem kan gjøre arbeidshverdagen enklere og tryggere, men med mange løsninger på markedet kan det være utfordrende å vite hva du skal velge.
Derfor har vi laget en oversikt over faktorer du bør vurdere før du investerer i et nytt system til virksomheten din.
Lett tilgjengelig og brukervennlig
Et kjemikaliestyringssystem bør være enkelt å finne, forstå og bruke for alle ansatte. Enten du er HMS-ansvarlig, leder eller sluttbruker av kjemikalier, må systemet kunne tilpasses ulike roller, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Jo enklere systemet er å bruke i praksis, desto større er sjansen for at det faktisk blir brukt.
Spørsmål du kan stille:
Har systemet støtte for ulike digitale enheter (f.eks. PC, mobil, nettbrett)?
Er det mulig å tilpasse brukertilganger basert på roller og avdelinger?
Finnes det offline-støtte i tilfeller hvor det kan være aktuelt (f.eks. arbeid offshore)?
Automatiserte prosesser
Systemet bør støtte automatiserte prosesser og bidra til mindre manuelt arbeid. Eksempler kan være automatisk oppdatering av sikkerhetsdatablader (SDS) når leverandøren publiserer nye versjoner, eller varsler når risikovurderinger nærmer seg utløpsdato. Når slike prosesser flyter sømløst mellom ledd, reduseres risikoen for feil. I stedet blir prosessene mer effektive og datakvaliteten bedre.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke prosesser håndteres automatisk i systemet (f.eks. oppdatering av sikkerhetsdatablader)?
Tar systemet i bruk nye verktøy som AI og maskinglæring for å effektivisere kjemikaliehåndteringen (f.eks. automatisk tolkning av data)?
Varsler systemet når arbeid trengs utført (f.eks. revisjon av risikovurdering, substitusjon som må utføres, planlagt arbeid som krever registrering av eksponering)?
Kan systemet kobles opp mot vårt AD/SSO, slik at brukere og tilgangsstyring opprettes og vedlikeholdes automatisk?
Tilpasset norske lovverk
Virksomheter i Norge må følge både nasjonale regler, som Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, og internasjonale regelverk som REACH og CLP. Et godt kjemikaliestyringsverktøy bør derfor være tilpasset norske forhold og gjøre det enkelt å dokumentere etterlevelse. I Norge er det f.eks. spesielt fokus på registrering av eksponeringer i eksponeringsregister, som kan være pålagt dersom ansatte håndterer spesielt farlige kjemikalier.
Spørsmål du kan stille:
Har leverandøren utviklet systemet med hensyn til norske lover og regler?
Har systemet et eksponeringsregister i henhold til krav i norsk regelverk?
Er det enkelt å eksportere dokumentasjon til bruk ved kontroll og tilsyn?
Migrere data til nytt system
Når virksomheten går over til et nytt kjemikaliestyringssystem, er det ofte mye verdifull informasjon som må flyttes fra gamle løsninger. En vellykket migrering er avgjørende for at man ikke mister viktig dokumentasjon eller starter fra “blanke ark”. Det kan være lurt å undersøke om leverandøren tilbyr bistand til datamigrering, og hvordan prosessen håndteres i praksis. Et godt system bør kunne importere eksisterende data på en strukturert måte, slik at virksomheten raskt kommer i gang med full oversikt og bevarer historikk.
Spørsmål du kan stille:
Kan man få hjelp til å migrere eksisterende data inn i systemet?
Hvor lang tid tar migreringsprosessen, og hva kreves av virksomheten?
Hvilke datatyper kan importeres (f.eks. SDS, risikovurderinger, eksponeringsregister)?
Tilgang til opplæring og support
Å sette seg inn i et nytt system kan være tidkrevende. For å få mest mulig verdi ut av løsningen er det lurt å sjekke om leverandøren tilbyr støtte for å komme i gang. En god oppstart kan være avgjørende for at systemet faktisk blir tatt i bruk på en effektiv måte.
Spørsmål du kan stille:
Tilbys det brukermanualer, demoer, opplæringsvideoer eller annet opplæringsmateriale?
Er det mulig å få rådgivning og støtte underveis dersom det er behov?
Tilbys support på norsk?
Sikker datalagring
Innholdet i et stoffkartotek kan for enkelte virksomheter innebære sensitiv informasjon, f.eks. kjemikalier som brukes i produksjonen eller i forskningsprosjekter. I tillegg kan data som lagres i et eksponeringsregister regnes som helseopplysninger og er derfor underlagt strenge personvernkrav. For mange er det en stor fordel at systemleverandøren tilbyr datalagring i Norge, slik at man er trygg på at opplysningene håndteres i tråd med norsk lov og GDPR.
Det er også viktig å tenke over hvordan dataene faktisk lagres og sikres, både ved normal drift og dersom noe skulle gå galt. Her kan faktorer som kryptering, tilgangsstyring og revisjonsspor være avgjørende.
Spørsmål du kan stille:
Hvor lagres dataene fysisk (Norge, EØS eller utenfor Europa)?
Hva er rutinene for backup og gjenoppretting dersom noe går galt?
Finnes det revisjonsspor som viser hvem som har hatt tilgang til dataene, og når?
Hvordan håndteres personopplysninger (f.eks. i forbindelse med registrering av eksponering)?
Oversiktlig rapportering og dokumentasjon
Ved internkontroller, tilsyn eller andre revisjoner er det viktig at nødvendig dokumentasjon kan hentes ut raskt og enkelt. Et fleksibelt system for rapportering gjør at du kan generere tilpassede rapporter basert på egne nøkkeltall og behov.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke ferdige rapportmaler følger med (f.eks. risikovurderinger, stoffoversikt)?
I hvilke formater kan rapporter eksporteres (f.eks. Excel, PDF, CSV)?
Er det mulig å planlegge og sende rapporter automatisk på faste tidspunkter?
Gunstige prismodeller
Når du vurderer et kjemikaliestyringssystem, er det lurt å se nøye på hvordan prismodellen er bygget opp. Noen leverandører tar betalt per bruker, per modul, andre per sikkerhetsdatablad, og enkelte kombinerer begge deler. Dette kan ha stor betydning for totalkostnaden, spesielt hvis virksomheten har mange ansatte som trenger innsyn, men bare et fåtall som aktivt administrerer systemet.
Spørsmål du kan stille:
Hvordan prises systemet (f.eks. per bruker, per modul, per sikkerhetsdatablad eller en kombinasjon)?
Tilbys det ulike avtalenivåer med ulik grad av support og funksjonalitet?
Kan man legge til eller fjerne brukere selv, og hvordan påvirker dette kostnaden?
Mulighet for skalering og tilpasning
Et kjemikaliestyringssystem bør kunne vokse med virksomheten, både når det gjelder antall brukere, avdelinger, bransjer og geografiske lokasjoner. Det bør være enkelt å sette opp felles standarder, men samtidig være rom for lokal tilpasning. Mulighet for flerspråklighet og støtte for ulike nasjonale regelverk er en stor fordel for virksomheter som opererer internasjonalt.
Spørsmål du kan stille:
Kan roller og tilgangsstyring settes opp på flere nivåer (f.eks. konsern, avdeling, prosjektbasert)?
Er systemet tilrettelagt for internasjonal vekst (f.eks. tilgang til globalt stoffkartotek, sikkerhetsdatablad på flere språk)?
Kan virksomheten selv opprette maler risikovurdering, etiketter og rapporter?
Finnes det tekniske eller lisensmessige begrensninger man bør være klar over?
Det viktigste er å bruke tid på å finne et kjemikaliestyringssystem som faktisk passer din virksomhet. Når et system først er valgt, kan det være både tid- og ressurskrevende å flytte over data og lære opp ansatte på nytt. Et godt valg fra starten vil derfor spare både tid, kostnader og eventuell frustrasjon, samtidig som det bidrar til en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag.
Fredag 31. oktober inviterer vi til gratis kundewebinar for å gjennomgå siste nytt i Workplace Safety (versjon 1.2.7). Meld deg på her.
Webinar med Workplace Safety
Mye spennende har skjedd i Workplace Safety, og i dette webinaret går Ask og Hans Kristian gjennom de nye oppdateringene, og besvarer eventuelle spørsmål.
📍Hvor: Webinar på Teams
⏰ Når: Fredag 31. oktober kl. 10:00 – 10:45
Høydepunkter fra den nye versjonen:
En ny AI-basert substitusjonsmodul som forenkler og gir bedre oversikt i substitusjonsvurderinger
Verneark (forkortet SDS) som gir rask tilgang til sentral sikkerhetsinformasjon
Oppgradert lokasjonsetikett med automatisk visning av piktogrammer, advarsler og PVU-krav
Ny hjem-side som gir rask og enkel tilgang til nøkkelinformasjon
Generelle forbedringer som styrker brukeropplevelsen
Ønsker du å utnytte Workplace Safety, eller er du bare er nysgjerrig på de nye oppdateringene? Bli med da vel!
Et eksponeringsregister dokumenterer arbeidstakernes potensielle eller faktiske eksponering med helsefarlige stoffer eller prosesser.
Det er Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 som spesifiserer hvilke eksponeringer som skal registreres, men ordlyden i forskriften kan tolkes på forskjellige måter og vi ser at det er ulik praksis for registrering av eksponering blant våre Workplace Safety-kunder.
For å få svar på spørsmålene våre inviterte vi derfor Arbeidstilsynet til webinar, og alle som jobber med farlige kjemikalier var velkommen til å delta. Her oppsummeres noen av disse spørsmålene.
Vår oppsummering av spørsmålene
Hvem har ansvaret for eksponeringsregisteret?
Arbeidsgiver er pliktsubjekt. Det betyr at det er arbeidsgiver som har det overordnende ansvaret for at det blir ført register – og at eksponeringene blir ført korrekt.
Hvordan vet man om stoffene er klassifisert som Carc 1A og 1B, Mut 1A og 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B?
Bruk sikkerhetsdatabladet i stoffkartoteket til å finne ut om stoffet hører til noen av klassifiseringene som krever register etter § 31-1. Denne informasjonen finnes også på produktets emballasje.
Klassifisering er gitt i CLP-forordningens vedlegg VI, tabell 3
I Workplace Safety vil produkter som ligger i disse klassene automatisk bli merket med et eksponeringsikon, slik at det er lett å se i stoffkartoteket om eksponerte ansatte må i register.
Man kan også søke på klassifisering på nettsidene til det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA:
Nytt registerkrav for forplantningsskadelige stoffer
Fra og med 5. april 2024 er arbeid med stoffer med klassifisering Repr 1A og Repr 1B også pålagt registrering i eksponeringsregister.
Er det krav til formatet på et eksponeringsregister?
Nei, Arbeidstilsynet har ingen krav til format. Kravene til hva registeret skal inneholde fremkommer av forskriften, men eksponeringsregisteret kan være et Excel-ark.
Hva betyr «alle som er, eller kan bli, eksponert»?
Det betyr alle arbeidssituasjoner der ansattes eksponering ikke kan utelukkes.
Kravet om eksponeringsregistrering skal tolkes slik: Alle arbeidstakere som er eksponert, eller som kan være eksponert, SKAL i register.
Det betyr også at man må vurdere personell som kan bli utsatt for eksponering selv om de ikke er direkte sysselsatt med oppgaver eller prosesser hvor man kan bli eksponert. Dette kan være renholds- og vedlikeholdspersonell, eller andre funksjoner som bare oppholder seg på arbeidsstedet i en kort periode.
Hvordan vet man hvilke arbeidsoperasjoner eller prosesser som skal registreres?
Det er alltid arbeidsgivers risikovurdering som skal ligge til grunn for denne vurderingen.
Arbeidstilsynet har ikke et fasitsvar på hvilke situasjoner med eksponering som skal registreres. Det er virksomheten selv som må risikovurdere de ulike forholdene, og det er virksomheten selv som må komme frem til om arbeidstakere blir eksponert eller ikke.
Hvis arbeidsgiver mener at det ikke er krav til register, så må det dokumenteres.
Hva når konsentrasjonen er langt under grenseverdien?
Det finnes ingen nedre grense for konsentrasjon, hvor man ikke trenger å føre register.
Grenseverdier er basert på dagens kunnskap om helseeffekter, og tar også hensyn til økonomiske og tekniske aspekter.
Det finnes ikke en absolutt grense for når helserisiko kan oppstå. Derfor skal alle eksponeringer registreres, uansett om de er lave.
Det kan bety at nesten alle ansatte i en virksomhet må i register. I de tilfellene hvor eksponeringen er svært lav, vil dette fremgå av registeropplysningene.
Hvordan skal man registrere tidspunkt og varighet for eksponeringen?
Arbeidstilsynet er tydelige på at man kan ha en pragmatisk tilnærming til føring av tidspunkt og varighet. Det skal være så detaljert som mulig, men det skal også være praktisk gjennomførbart.
Her er det lov å oppgi gjennomsnittsberegninger. Man trenger altså ikke å gjennomføre målinger hver dag for å finne ut hvilke konsentrasjoner man ble utsatt for på de ulike dagene.
Skal man ta hensyn til personlig verneutstyr i en risikovurdering?
Nei.
Beskyttelsen fra personlig verneutstyr vil aldri være 100% sikker (manglende vedlikehold, feil bruk, manglende opplæring etc.), derfor skal man ikke ta hensyn til dette i en risikovurdering av eksponering.
Hva menes egentlig med «bergarbeid»?
Arbeidstilsynet bekrefter selv at teksten i forskriften er uklar på hva som regnes som bergarbeid, og at dette er noe de vil jobbe med for å spesifisere. Arbeidstilsynet knytter bergarbeid til gruvedrift, steinbrudd, tunnelarbeid og annen bergbrytning som utføres i stor skala.
Skal knusing av stein på et laboratorium regnes som bergarbeid?
Svaret fra Arbeidstilsynet er nei. Knusing av stein på et laboratorium regnes ikke som bergarbeid. Det betyr at det i henhold til forskriften ikke er registerkrav for ansatte som eksponeres for kreftfremkallende kjemikalier som for eksempel kvarts, når de knuser stein på laboratorium.
Kvarts er ikke klassifisert i henhold til CLP og har dermed ikke et registerkrav på seg. Det er en svakhet, mener Arbeidstilsynet. De kommuniserer derfor at virksomheter med fordel kan starte med registrering av denne type eksponering allerede nå, selv om det ikke er et krav.
Noen av virksomhetene som bruker eksponeringsregisteret i Workplace Safety forklarer at de tolker kvarts som en kreftfremkallende kjemikalie, og at de derfor fører eksponering på det når de arbeider med knusing av stein på lab. Denne registreringen er altså ikke et krav per i dag, når arbeidet ikke regnes som bergarbeid. Men det burde være det, mener Arbeidstilsynet.
Men blir man eksponert for kvarts i bergarbeid (altså bergbrytning som utføres i stor skala), da er det registreringspliktig (selv om kvarts ikke er klassifisert i CLP). Da er det fordi støv med kvarts regnes som et prosessgenerert helsefarlig stoff som kan komme fra berggrunnen. Ref. § 31-5 i Forskrift om utførelse av arbeid.
Må alle arbeidsgivere føre register over covid-19-syke?
Ja, hvis de ansatte ble syke som følge av smitte på jobb.
Alle arbeidstakere som har blitt smittet på jobb og som har blitt syke som følge av smitten, skal føres i register.
Kravet trådte i kraft kort tid etter utbruddet av SARS-CoV-2, og gjelder for alle virksomheter.
Det er mye vi ikke vet enda om covid-19 når det gjelder ettervirkninger og så videre. Derfor er det viktig at de som får helseskader pga. smitte på jobb, er ført i register slik at eksponeringen er dokumentert.
For helsearbeidere er det enda strengere krav: Helsearbeidere som behandler covid-19-syke personer skal alltid føres inn i eksponeringsregister – uavhengig av om de har blitt syke eller ikke.
Har du spørsmål om eksponeringsregister eller kjemikaliehåndtering?
