Visste du at alle farlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad? Et datablad kan være forskjellen mellom kontroll og kaos dersom en ulykke oppstår. Her får du vite hva et sikkerhetsdatablad er, hvorfor det er så viktig, og kjente utfordringer for virksomheter.
Hva er et sikkerhetsdatablad (SDS)?
Et sikkerhetsdatablad (Safety Data Sheet) er et dokument (digitalt eller på pair) som gir oversikt over hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres. Alle SDS følger et standard oppsett på 16 punkter, slik at informasjonen er enkel å finne frem i, uansett hvilket kjemikalie du jobber med.
Alle virksomheter som produserer, importerer, distribuerer eller bruker farlige kjemikalier, skal ha tilgang til oppdaterte sikkerhetsdatablader. Kravet gjelder både leverandører og arbeidsgivere som håndterer kjemikalier i det daglige arbeidet.
Eksempler på bransjer hvor SDS er nødvendig:
Bygg- og anleggsbransjen
Helseinstitusjoner
Industri- og produksjonsbedrifter
Laboratorier og forskningsmiljøer
Landbruk og akvakultur
Maler- og overflatebehandlingsbedrifter
Renholds- og servicebedrifter
Verksteder og bilbransjen
Hvorfor trenger vi sikkerhetsdatablad?
SDS er nødvendig for å håndtere kjemikalier trygt, beskytte ansatte mot helsefarer og beskrive rutiner for førstehjelp, brann og utslipp. Ikke nok med det, men oppdaterte datablad er lovpålagt gjennom forskrift for utførelse av arbeid, REACH- og CLP-regelverket, og er en viktig del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).
Eksempler på situasjoner hvor SDS er nødvendig:
Ved mottak av nye kjemikalier på arbeidsplassen: Når et nytt kjemikalie tas inn i virksomheten, må SDS gjennomgås for å vurdere risiko, behov for verneutstyr, lagringskrav og eventuelle spesielle forholdsregler.
Ved søl, brann eller andre ulykker: Ved akutte hendelser gir SDS konkrete instrukser om hvordan situasjonen skal håndteres, hvilke slokkemidler som kan brukes, og hvordan man beskytter seg selv og miljøet.
Ved tilsyn fra myndighetene: Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter kan kreve dokumentasjon på at virksomheten har oppdaterte sikkerhetsdatablad og at de brukes aktivt i HMS-arbeidet.
Under transport av farlig gods: SDS inneholder informasjon om klassifisering, emballering og merking som er nødvendig for sikker transport og i henhold til gjeldende regelverk.
Ved bruk av nytt kjemikalie: Før ansatte tar i bruk et nytt stoff, må de gjøre seg kjent med risiko, vernetiltak og riktig håndtering. SDS fungerer som grunnlag for opplæring og sikker jobb-analyse.
Ved avfallshåndtering: Databladet gir informasjon om hvordan kjemikalierester og emballasje skal håndteres og avhendes forsvarlig for å unngå miljøskade og lovbrudd.
I risikovurderinger: SDS brukes som grunnlag for kartlegging av farer og vurdering av risiko, samt for å fastsette nødvendige forebyggende tiltak i virksomheten.
Hva skal et sikkerhetsdatablad inneholde?
Et sikkerhetsdatablad gjelder ett bestemt kjemikalie. Det beskriver hvilke farer stoffet har, hvordan det skal håndteres og brukes på en trygg måte, og hva man skal gjøre ved søl, brann eller andre uhell.
Et stoffkartotek er en samlet oversikt over alle farlige kjemikalier i virksomheten. Det inneholder alle sikkerhetsdatabladene og gjør det enkelt for ansatte å finne riktig informasjon når de trenger den.
Kort oppsummert: Et sikkerhetsdatablad gir detaljert informasjon om ett kjemikalie. Et stoffkartotek samler alle sikkerhetsdatabladene i virksomheten på ett sted.
Hva skal et sikkerhetsdatablad inneholde?
Et sikkerhetsdatablad er alltid bygget opp etter en fast mal med 16 punkter. Dette gjør det enkelt å finne frem til riktig informasjon, uansett hvilket kjemikalie du arbeider med.
Stabilitet/reaktivitet(forhold som kan gi farlige reaksjoner)
Toksikologi (virkninger på helse)
Økologi (påvirkning på miljøet)
Sluttbehandling (avfallshåndtering)
Transport (UN-nummer og transportkrav)
Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)
Hvem er ansvarlig?
Leverandørens ansvar
Leverandøren har ansvar for å utarbeide og levere sikkerhetsdatablad på norsk når et farlig kjemikalie markedsføres i Norge. SDS skal være gratis, oppdatert og tilgjengelig for profesjonelle brukere. Databladet skal blant annet inneholde norske grenseverdier og Giftinformasjonens nødnummer. Ved nye opplysninger eller regelverksendringer må leverandøren oppdatere databladet og sende det til kunder som har mottatt produktet de siste 12 månedene.
Arbeidsgivers ansvar
Det skal etableres rutiner som sikrer at sikkerhetsdatablader har tilfredsstillende kvalitet, oppfyller kravene i regelverket og oppdateres når nye opplysninger eller versjoner blir tilgjengelige. Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere SDS når nye kjemikalier tas i bruk, sørge for at databladene er ajourført, og innhente manglende opplysninger fra leverandør dersom de er ufullstendige.
Dersom feil oppdages, skal arbeidsgiver undersøke om en nyere versjon foreligger og kontakte leverandøren for oppdatering. Det er særlig viktig å sikre at særnorske krav er ivaretatt i SDS, for eksempel at kapittel 8 inneholder norske administrative grenseverdier, at kapittel 15 viser til relevant norsk regelverk, og at eventuelt norsk produktregistreringsnummer (PRN) er oppført der.
Kjente utfordringer
Vanskelig å holde SDS oppdatert
Mange virksomheter opplever at det er krevende å holde stoffkartoteket og SDS‑dokumentasjonen oppdatert. Når virksomheten bruker kjemikalier fra flere produsenter og leverandører, blir det raskt utfordrende å følge med på alle endringer de gjør i sine SDS.
Det finnes ingen faste tidsfrister for oppdatering av datablad, og endringer kan derfor skje når som helst. SDS skal revideres så snart det foreligger ny informasjon om farer eller regelverk. Dette stiller krav til gode rutiner for å sikre at SDS alltid er oppdatert i forhold til de kjemikaliene virksomheten faktisk bruker.
Sikkerhetsinformasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for ansatte
Det er et lovkrav at ansatte skal ha enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene de jobber med. I praksis kan dette være utfordrende dersom databladene ligger i digitale systemer som ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i, bak passord, eller kun finnes i papirarkiver.
De fleste som håndterer kjemikalier på jobb er ikke kjemikere, og det kan være krevende for arbeidsgiver å gi løpende og nødvendig opplæring i hvordan et SDS skal forstås og brukes.
Et godt SDS gir oversikt, skaper trygghet og sikrer at lovkrav etterleves. Når virksomheter tar sikkerhetsdatablader på alvor, styrkes både HMS-arbeidet og beredskapen. Sørg derfor for å ha et system som gjør det enkelt å holde alle sikkerhetsdatablader oppdatert og tilgjengelig, slik at sikkerhetsinformasjon blir en naturlig del av det daglige arbeidet med kjemikalier.
Torsdag 26. februar inviterer vi til webinar for å gjennomgå stoffkartoteket i Workplace Safety. Meld deg på her.
Webinar med Workplace Safety
Vil du lære hvordan du effektivt kan navigere deg rundt i stoffkartoteket i Workplace Safety? Mange brukere kjenner bare deler av funksjonaliteten som finnes. I dette webinaret deler vi derfor konkrete tips og praktiske triks som gir deg bedre oversikt, mindre leting og en mer effektiv arbeidshverdag.
📍Hvor: Live webinar på Teams
⏰ Når: Torsdag 26. februar kl. 10:00 – 10:30
Dette går vi gjennom:
Smarte måter å søke etter kjemikalier og sikkerhetsdatablader på
Bruk av filtre, sortering og visninger for raskere oversikt
Hvordan finne riktig informasjon – når du trenger den
Tips som gjør stoffkartoteket mer nyttig i det daglige HMS-arbeidet
Det blir satt av tid til spørsmål på slutten!
Passer for:
Webinaret er kort, praktisk og passer både for nye og erfarne brukere som ønsker å få mer ut av stoffkartoteket.
Påmelding og mer informasjon finner du her, og vi oppfordrer deg gjerne til å videresende invitasjonen til alle som kan ha nytte av webinaret i din organisasjon:
Kjemikalier er en naturlig del av hverdagen i mange virksomheter – fra industriproduksjon og laboratorier til byggeplasser og landbruk. Med kjemikaliene følger også et ansvar: å beskytte ansatte, kunder og miljø. Nettopp derfor finnes de små, røde faresymbolene du ser på flasker, beholdere og sikkerhetsdatablader.
Her går vi gjennom hva faresymbolene betyr, hvordan de skal håndteres i praksis, og hvilke lover og regler som gjelder.
Hva er et faresymbol?
Et faresymbol (også kalt farepiktogram og faremerking) er et bildeikon som tydeliggjør risikoen ved kjemikalier som kan utsette brukeren for helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Faresymbolene er laget for å være forståelige for alle. Du trenger altså ikke kunne kjemi for å forstå at et bilde av en flamme betyr «brannfarlig». På denne måten blir det enkelt å identifisere mulige farer, uansett situasjon og språk.
Hvor befinner faresymbolene seg?
Faresymbolene skal være tydelig merket på produktet som tas i bruk, og finnes på emballasjen eller i sikkerhetsdatabladet (SDS). Noen ganger kan arbeidsplassen også ha egne oversikter over faresymboler på skap, beholder eller andre lagringsplasser, for eksempel ved oppbevaring av kjemikalier i større mengder.
Hva betyr faresymbolene?
Tidligere ble det brukt oransje faresymboler, men fra 2015 ble disse erstatte av røde og hvite diamanter. Hvert symbol representerer en bestemt type kjemikaliefare:
Akutt giftig
Kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og innånding.
Etsende
Kan forårsake etseskader på hud og øyne eller alvorlige øyeskader. Brukesogså for kjemikaliersomkanetsepåmetaller.
Helsefare
Kan gi irritasjon på hud, øyne og luftveier, allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Kronisk helsefare
Kan forårsake kreft, arvestoffskader, redusert fruktbarhet, fosterskader, allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige helseskader.
Miljøfare
Kan være akutt eller langsiktig giftig, og/eller gi langvarige skader fordi stoffet er persistent og bioakkumulerende. Skal håndteres slik at produktet, enten i bruk eller som avfall, ikke skader naturen.
Eksplosjonsfare
Kan eksplodere ved slag, friksjon, gnister eller varme.
Oksiderende
Kan forårsake brann eller bidra til forbrenning av andre materialer.
Brannfare
Kan antennes lett og brenne voldsomt. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.
Gass under trykk
Beholder med trykksatt gass eller ekstremt lav temperatur. Kan eksplodere ved ytre brann.
Hvordan håndtere faresymboler?
Farlige kjemikalier i Norge skal være merket med en fareetikett på norsk som gir informasjon om farer og nødvendige forholdsregler. Merkingen skal blant annet inneholde faresymbol, varselord, og fare- og sikkerhetssetninger (H- og P-setninger).
Dersom du oppdager et faresymbol på et produkt, må du ta ekstra forholdsregler. Dette kan innebære å:
Alltid lese fareetiketten før bruk
Sjekke SDS for mer informasjon
Følge instruksjonene nøye
Bruke riktig verneutstyr
Sørge for god ventilasjon
Unngå å blande uforenlige kjemikalier
Vaske hender, klær og utstyr grundig etter bruk
Kontakte Giftinformasjonen eller nødetater ved svelging eller forgiftning
Lover og regler
Internasjonalt regelverk
Norge følger det europeiske regelverket, CLP-forordningen (Classification, Labelling, and Packaging), som bygger på det globale systemet GHS (Globally Harmonised System og Classfication and Labelling of Chemicals), men er tilpasset EU/EØS.
I tillegg gjelder REACH-forordningen, som regulerer hvordan kjemikalier i Europa skal registreres og vurderes før de kan brukes eller selges.
Norske regelverk
I tillegg til de internasjonale regelverkene, gjelder også:
Faresymboler er ikke bare små røde ikoner på en etikett. De er nøkkelen til å forstå og følge regelverket for kjemikalier. Når ansatte kjenner symbolene, leser etikettene og følger instruksjonene, bidrar de til en tryggere arbeidshverdag i tråd med nasjonale og internasjonale krav.
I tillegg gir faresymbolene en felles oppskrift for hvordan kjemikalier skal beskrives og merkes, uansett hvor i verden de brukes. Det gjør kommunikasjonen enklere, gir bedre oversikt i arbeidshverdagen og sikrer at alle snakker samme «språk» om kjemikalier.
Kjemikalier er en naturlig del av arbeidshverdagen i mange virksomheter, men stoffkartotek blir ofte undervurdert i det daglige HMS-arbeidet. Derfor har vi samlet ti gode grunner til hvorfor stoffkartoteket bør få en høyere plass på HMS-agendaen.
1. Få full oversikt over kjemikalier i virksomheten
Et godt stoffkartotek gir en samlet og strukturert oversikt over alle kjemikalier som er i bruk, hvor de befinner seg og hvordan de håndteres. Dette gjør det enklere å identifisere produkter som ikke lenger brukes, kjemikalier med overlappende funksjon eller stoffer som skaper unødig risiko. En slik oversikt er også avgjørende for planlegging, innkjøp og sikker lagring av kjemikalieprodukter.
2. Oppfyller norske lovkrav
Norge har strenge krav til virksomheter som bruker farlige kjemikalier, forankret i både arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Et av kravene et oppdatert og tilgjengelig stoffkartotek som sikrer at virksomheten har siste versjon av sikkerhetsdatablader (SDS). Dette styrker etterlevelsen av regelverket og gjør virksomheten bedre forberedt ved tilsyn.
3. Styrker internkontroll og dokumentasjon
Stoffkartoteket er en sentral del av internkontrollsystemet. Når virksomheten dokumenterer hvilke kjemikalier som brukes, hvilke farer de innebærer og hvilke tiltak som er iverksatt, skapes en tydelig oversikt. Dette gir ledelsen et bedre grunnlag for å følge opp HMS-arbeidet og sikrer at virksomheten jobber mer systematisk med kjemikaliehåndtering.
4. Sikrer tilstrekkelig opplæring av ansatte
Ansatte som jobber med kjemikalier i det daglige skal ha tilgang til korrekt og oppdatert informasjon. Stoffkartoteket gjør det mulig å bruke SDS, se fareklassifisering og anbefalte vernetiltak aktivt i opplæring og praktisk arbeid. Når sikkerhetsinformasjon er lett tilgjengelig, reduseres risikoen for feilbruk og misforståelser.
5. Reduserer risikoen for skader og ulykker
Tilgang til oppdatert informasjon om helsefare, førstehjelp og korrekt håndtering øker sikkerheten i det daglige arbeidet. Mange kjemikalieulykker skyldes manglende kunnskap, feil lagring eller feil bruk av verneutstyr. Et godt vedlikeholdt stoffkartotek bidrar til å forhindre slike hendelser og kan redusere både helsefare og materielle skader.
6. Bedre risikovurderinger
Stoffkartoteket gir nødvendig informasjon om eksponeringsfare, reaksjoner, lagringskrav og risikoreduserende tiltak. Dette gjør risikovurderingene mer presise og gir et bedre grunnlag for å velge riktige vernetiltak, arbeidsmetoder og tekniske løsninger. Et godt stoffkartotek gjør det også mulig å følge utviklingen av risiko over tid.
7. Bedre beredskap ved uhell og ulykker
Ved søl, lekkasjer, brann eller annen uønsket hendelse er tidskritisk informasjon avgjørende. Stoffkartoteket gir umiddelbar tilgang til informasjon om førstehjelpstiltak, slukkemetoder, tiltak ved utilsiktet utslipp og spesielle håndteringskrav. Dette gjør ansatte og nødetater i stand til å håndtere situasjonen raskere og mer effektivt.
8. Forenkler arbeidet med substitusjon
Det norske regelverket krever at virksomheter vurderer mindre farlige alternativer der det er mulig. Med et elektronisk stoffkartotek blir det enklere å identifisere hvilke stoffer som har høy risiko og å sammenligne alternativer. Dette gjør substitusjonsarbeidet mer målrettet og bidrar til et tryggere arbeidsmiljø.
9. Effektiviserer den operasjonelle driften
Et elektronisk stoffkartotek sparer tid ved å gi enkel tilgang til dokumentasjon og automatiske oppdateringer av sikkerhetsdatablader. Det reduserer behovet for manuelle rutiner og gir bedre flyt mellom avdelinger. En mer effektiv arbeidsflyt kan gi økonomiske besparelser over tid.
10. Styrker sikkerhetskulturen
Når virksomheten prioriterer oversikt, tilgjengelig informasjon og tydelige rutiner, sender det et klart signal om at sikkerhet tas på alvor. Et godt stoffkartotek gjør det enklere for ansatte å ta eierskap til HMS-arbeidet og skaper en kultur der trygg kjemikaliehåndtering er en naturlig del av arbeidsdagen.
Listen gjør det klart at stoffkartoteket er et viktigere HMS-virkemiddel enn mange kanskje er klar over. Når virksomheten prioriterer å holde stoffkartoteket oppdatert og tilgjengelig, kan det bidra til at både sikkerheten og kvaliteten i arbeidet øker. Derfor hører stoffkartoteket hjemme på HMS-agendaen – hver eneste dag.
På tide å få kontroll på kjemikaliene på arbeidsplassen? Et kjemikaliestyringssystem kan gjøre arbeidshverdagen enklere og tryggere, men med mange løsninger på markedet kan det være utfordrende å vite hva du skal velge.
Derfor har vi laget en oversikt over faktorer du bør vurdere før du investerer i et nytt system til virksomheten din.
Lett tilgjengelig og brukervennlig
Et kjemikaliestyringssystem bør være enkelt å finne, forstå og bruke for alle ansatte. Enten du er HMS-ansvarlig, leder eller sluttbruker av kjemikalier, må systemet kunne tilpasses ulike roller, arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Jo enklere systemet er å bruke i praksis, desto større er sjansen for at det faktisk blir brukt.
Spørsmål du kan stille:
Har systemet støtte for ulike digitale enheter (f.eks. PC, mobil, nettbrett)?
Er det mulig å tilpasse brukertilganger basert på roller og avdelinger?
Finnes det offline-støtte i tilfeller hvor det kan være aktuelt (f.eks. arbeid offshore)?
Automatiserte prosesser
Systemet bør støtte automatiserte prosesser og bidra til mindre manuelt arbeid. Eksempler kan være automatisk oppdatering av sikkerhetsdatablader (SDS) når leverandøren publiserer nye versjoner, eller varsler når risikovurderinger nærmer seg utløpsdato. Når slike prosesser flyter sømløst mellom ledd, reduseres risikoen for feil. I stedet blir prosessene mer effektive og datakvaliteten bedre.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke prosesser håndteres automatisk i systemet (f.eks. oppdatering av sikkerhetsdatablader)?
Tar systemet i bruk nye verktøy som AI og maskinglæring for å effektivisere kjemikaliehåndteringen (f.eks. automatisk tolkning av data)?
Varsler systemet når arbeid trengs utført (f.eks. revisjon av risikovurdering, substitusjon som må utføres, planlagt arbeid som krever registrering av eksponering)?
Kan systemet kobles opp mot vårt AD/SSO, slik at brukere og tilgangsstyring opprettes og vedlikeholdes automatisk?
Tilpasset norske lovverk
Virksomheter i Norge må følge både nasjonale regler, som Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, og internasjonale regelverk som REACH og CLP. Et godt kjemikaliestyringsverktøy bør derfor være tilpasset norske forhold og gjøre det enkelt å dokumentere etterlevelse. I Norge er det f.eks. spesielt fokus på registrering av eksponeringer i eksponeringsregister, som kan være pålagt dersom ansatte håndterer spesielt farlige kjemikalier.
Spørsmål du kan stille:
Har leverandøren utviklet systemet med hensyn til norske lover og regler?
Har systemet et eksponeringsregister i henhold til krav i norsk regelverk?
Er det enkelt å eksportere dokumentasjon til bruk ved kontroll og tilsyn?
Migrere data til nytt system
Når virksomheten går over til et nytt kjemikaliestyringssystem, er det ofte mye verdifull informasjon som må flyttes fra gamle løsninger. En vellykket migrering er avgjørende for at man ikke mister viktig dokumentasjon eller starter fra “blanke ark”. Det kan være lurt å undersøke om leverandøren tilbyr bistand til datamigrering, og hvordan prosessen håndteres i praksis. Et godt system bør kunne importere eksisterende data på en strukturert måte, slik at virksomheten raskt kommer i gang med full oversikt og bevarer historikk.
Spørsmål du kan stille:
Kan man få hjelp til å migrere eksisterende data inn i systemet?
Hvor lang tid tar migreringsprosessen, og hva kreves av virksomheten?
Hvilke datatyper kan importeres (f.eks. SDS, risikovurderinger, eksponeringsregister)?
Tilgang til opplæring og support
Å sette seg inn i et nytt system kan være tidkrevende. For å få mest mulig verdi ut av løsningen er det lurt å sjekke om leverandøren tilbyr støtte for å komme i gang. En god oppstart kan være avgjørende for at systemet faktisk blir tatt i bruk på en effektiv måte.
Spørsmål du kan stille:
Tilbys det brukermanualer, demoer, opplæringsvideoer eller annet opplæringsmateriale?
Er det mulig å få rådgivning og støtte underveis dersom det er behov?
Tilbys support på norsk?
Sikker datalagring
Innholdet i et stoffkartotek kan for enkelte virksomheter innebære sensitiv informasjon, f.eks. kjemikalier som brukes i produksjonen eller i forskningsprosjekter. I tillegg kan data som lagres i et eksponeringsregister regnes som helseopplysninger og er derfor underlagt strenge personvernkrav. For mange er det en stor fordel at systemleverandøren tilbyr datalagring i Norge, slik at man er trygg på at opplysningene håndteres i tråd med norsk lov og GDPR.
Det er også viktig å tenke over hvordan dataene faktisk lagres og sikres, både ved normal drift og dersom noe skulle gå galt. Her kan faktorer som kryptering, tilgangsstyring og revisjonsspor være avgjørende.
Spørsmål du kan stille:
Hvor lagres dataene fysisk (Norge, EØS eller utenfor Europa)?
Hva er rutinene for backup og gjenoppretting dersom noe går galt?
Finnes det revisjonsspor som viser hvem som har hatt tilgang til dataene, og når?
Hvordan håndteres personopplysninger (f.eks. i forbindelse med registrering av eksponering)?
Oversiktlig rapportering og dokumentasjon
Ved internkontroller, tilsyn eller andre revisjoner er det viktig at nødvendig dokumentasjon kan hentes ut raskt og enkelt. Et fleksibelt system for rapportering gjør at du kan generere tilpassede rapporter basert på egne nøkkeltall og behov.
Spørsmål du kan stille:
Hvilke ferdige rapportmaler følger med (f.eks. risikovurderinger, stoffoversikt)?
I hvilke formater kan rapporter eksporteres (f.eks. Excel, PDF, CSV)?
Er det mulig å planlegge og sende rapporter automatisk på faste tidspunkter?
Gunstige prismodeller
Når du vurderer et kjemikaliestyringssystem, er det lurt å se nøye på hvordan prismodellen er bygget opp. Noen leverandører tar betalt per bruker, per modul, andre per sikkerhetsdatablad, og enkelte kombinerer begge deler. Dette kan ha stor betydning for totalkostnaden, spesielt hvis virksomheten har mange ansatte som trenger innsyn, men bare et fåtall som aktivt administrerer systemet.
Spørsmål du kan stille:
Hvordan prises systemet (f.eks. per bruker, per modul, per sikkerhetsdatablad eller en kombinasjon)?
Tilbys det ulike avtalenivåer med ulik grad av support og funksjonalitet?
Kan man legge til eller fjerne brukere selv, og hvordan påvirker dette kostnaden?
Mulighet for skalering og tilpasning
Et kjemikaliestyringssystem bør kunne vokse med virksomheten, både når det gjelder antall brukere, avdelinger, bransjer og geografiske lokasjoner. Det bør være enkelt å sette opp felles standarder, men samtidig være rom for lokal tilpasning. Mulighet for flerspråklighet og støtte for ulike nasjonale regelverk er en stor fordel for virksomheter som opererer internasjonalt.
Spørsmål du kan stille:
Kan roller og tilgangsstyring settes opp på flere nivåer (f.eks. konsern, avdeling, prosjektbasert)?
Er systemet tilrettelagt for internasjonal vekst (f.eks. tilgang til globalt stoffkartotek, sikkerhetsdatablad på flere språk)?
Kan virksomheten selv opprette maler risikovurdering, etiketter og rapporter?
Finnes det tekniske eller lisensmessige begrensninger man bør være klar over?
Det viktigste er å bruke tid på å finne et kjemikaliestyringssystem som faktisk passer din virksomhet. Når et system først er valgt, kan det være både tid- og ressurskrevende å flytte over data og lære opp ansatte på nytt. Et godt valg fra starten vil derfor spare både tid, kostnader og eventuell frustrasjon, samtidig som det bidrar til en tryggere og mer effektiv arbeidshverdag.
