Substitusjon av kjemikalier: Slik velger du tryggere alternativer
Substitusjon er et viktig tiltak for å bedre arbeidsmiljø, minimere miljøbelastning og gjøre det enklere å oppfylle krav fra myndigheter og kunder. Her har vi samlet det grunnleggende du bør vite om substitusjon av kjemikalier.
Hva er substitusjon av kjemikalier?
Substitusjon handler om å erstatte et farlig kjemikalie med et tryggere alternativ. Det kan innebære å bytte ut stoffer som er miljø- eller helseskadelige, eller å endre prosesser slik at kjemikaliet ikke trengs i det hele tatt.
Hvorfor substituere kjemikalier?
Substitusjon bør vurderes hver gang virksomheten tar i bruk nye produkter, prosesser eller teknologier, spesielt når kjemikalier med helse- og miljøfare er i bruk. Substitusjonsplikten innebærer at virksomheter aktivt skal vurdere alternativer når de finnes, så lenge dette ikke medfører urimelig kostnad eller ulempe.
Arbeidsgiver er pålagt å vurdere, og der det er mulig, erstatte helsefarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer. Dette følger av arbeidsmiljøloven, forskrift om utførelse av arbeid og produktkontrolloven, som samlet danner grunnlaget for substitusjonsplikten. Kravet omfatter også emballasje og arbeidsprosesser som kan påvirke eksponering, i tråd med prinsippet om å bruke sikreste tilgjengelige alternativer.
Eksempler på substitusjon
Her er det samlet noen eksempler på kjemikalier med tryggere alternativer:
Isocyanater i enkelte lim, fugemasser og skum kan erstattes med isocyanatfrie eller vannbaserte produkter.
Løsemiddelbasert maling og lakk kan erstattes med vannbaserte malingssystemer med lavere VOC-innhold.
Oljeholdige kjøle- og smøremidler kan erstattes med vannløselige eller syntetiske kjølevæsker med lavere helserisiko.
Emballasje for rengjøringsmidler kan byttes til løsninger med redusert aerosoldannelse (f.eks. pumpeflaske eller skumdispenser) for å minimere innåndingsrisiko og eksponering ved bruk.
Substitusjon krever alltid en konkret vurdering, fordi forholdene varierer fra virksomhet til virksomhet.
Utfordringer med substitusjon
Det finnes noen utfordringer med substitusjon i praksis. Her er de mest typiske:
Det mangler gode erstatninger: Det finnes ikke alltid et bedre alternativ med samme tekniske kvalitet uten tilsvarende risiko.
Kan være kostbart: Alternative kjemikalier kan være dyrere enn dagens produkter. I slike tilfeller må man vurdere risikoen ved å beholde dagens kjemikalier opp mot kostnaden ved å gå over til tryggere alternativer.
Kan være tidkrevende: Å lete etter alternativer, teste dem, dokumentere, få godkjennelse og endre rutiner kan ta tid.
Kan være ukjente eller nye risikofaktorer: Substitutter er ikke nødvendigvis helt ufarlige. Alternative produkter kan ha andre farer som må vurderes.
Nye kjemikalier krever opplæring og nye rutiner: Nye kjemikalier kan innebære endringer i håndtering, lagring og verneutstyr. Mangelfull opplæring eller tilpasninger kan føre til feilbruk og uhell.
Fordeler med substitusjon
Selv om substitusjon kan virke krevende, er det likevel en av de viktigste og mest effektive måtene å redusere kjemikalierisiko på. Her er noen av fordelene:
Tryggere arbeidsmiljø: Når farlige kjemikalier erstattes, minskes risikoen for ulykker og helseplager.
Mindre miljøbelastning: Substitusjon kan bidra til færre utslipp av miljøfarlige stoffer.
Oppfylle krav fra interessenter: Kunder, samarbeidspartnere og samfunnet generelt setter stadig høyere krav til miljø og sikkerhet.
Etterlevelse av regelverk: Å velge tryggere alternativer kan bidra til å oppfylle lovpålagte krav fra arbeidsmiljøloven, REACH, CLP og andre forskrifter.
Sikrere drift og leveranse: Helse- og miljøfarlige produkter kan bli pålagt restriksjoner i bruk og omsetning gjennom regelverk.
Styrket konkurransekraft: Gjennom innovasjon, grønn profil og lavere risiko for fremtidige restriksjoner eller kostnader kan virksomheten styrke sin posisjon i markedet.
Kartlegg hvilke kjemikalier som brukes eller planlegges brukt, og vurder risiko for helse og miljø basert på sikkerhetsdatablad (SDS) og sannsynlighet for eksponering. Vurder ikke bare faren ved stoffet, men også eksponeringssituasjonen. Involver gjerne de ansatte tidlig i prosessen da de ofte har verdifull praktisk erfaring.
2. Sjekk om det finnes alternativer
Undersøk mulige alternativer gjennom leverandører, bransjeforeninger eller digitale verktøy. Vurder både tekniske, praktiske og økonomiske forhold.
3. Vurder, sammenlign og velg
Sammenlign alternativene med hensyn til risiko, miljøpåvirkning, ressursbruk og kostnader, og velg det som gir lavest samlet risiko og størst gevinst. Test gjerne alternativet i liten skala før full overgang for å sikre at det fungerer i praksis.
4. Informer kunder og leverandører
Del informasjon om nye kjemikalier eller prosesser, slik at endringen kan videreformidles hele i verdikjeden.
Det finnes flere ressurser og digitale verktøy som kan hjelpe med å kartlegge, vurdere og dokumentere substitusjon av kjemikalier. Ved å arbeide systematisk med å identifisere og innføre sikrere alternativer kan virksomheten redusere risiko, møte krav fra myndigheter og kunder og samtidig styrke sin konkurransekraft. Å erstatte farlige kjemikalier handler derfor ikke bare om å fjerne risiko, men om å skape nye muligheter.
Fredag 31. oktober inviterer vi til gratis kundewebinar for å gjennomgå siste nytt i Workplace Safety (versjon 1.2.7). Meld deg på her.
Webinar med Workplace Safety
Mye spennende har skjedd i Workplace Safety, og i dette webinaret går Ask og Hans Kristian gjennom de nye oppdateringene, og besvarer eventuelle spørsmål.
📍Hvor: Webinar på Teams
⏰ Når: Fredag 31. oktober kl. 10:00 – 10:45
Høydepunkter fra den nye versjonen:
En ny AI-basert substitusjonsmodul som forenkler og gir bedre oversikt i substitusjonsvurderinger
Verneark (forkortet SDS) som gir rask tilgang til sentral sikkerhetsinformasjon
Oppgradert lokasjonsetikett med automatisk visning av piktogrammer, advarsler og PVU-krav
Ny hjem-side som gir rask og enkel tilgang til nøkkelinformasjon
Generelle forbedringer som styrker brukeropplevelsen
Ønsker du å utnytte Workplace Safety, eller er du bare er nysgjerrig på de nye oppdateringene? Bli med da vel!
Kreftfremkallende kjemikalier må høyere opp på HMS-agendaen
Kreft er den vanligste årsaken til yrkesrelatert død, og står for over halvparten av dødsfallene i arbeidslivet i vestlige land. Det skyldes i stor grad eksponering for kjemikalier på jobb.
Dette tydelige budskapet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er en alvorlig påminnelse om behovet for bedre kontroll og kunnskap i arbeidslivet.
Å ha oppdatert, dokumentert og tilgjengelig informasjon om kreftfremkallende kjemikalier på arbeidsplassen er avgjørende – både for å beskytte arbeidstakere her og nå, og for å sikre etterprøvbar kunnskap i årene som kommer. Mange kreftformer utvikler seg over lang tid, og eksponeringer i dag kan føre til alvorlig sykdom flere tiår senere. Derfor må eksponering loggføres og bevares, selv når verneutstyr er i bruk og helseeffektene ikke er umiddelbart synlige.
Med en tydelig oversikt over hvilke stoffer, prosesser og arbeidsoperasjoner som innebærer risiko, kan virksomheten jobbe mer målrettet med forebygging, substitusjon og tekniske tiltak.
Kostnadene ved arbeidsrelatert kreft er store, både for enkeltmennesker og samfunnet. For den rammede kan sykdom bety tap av helse, arbeidsevne og livskvalitet. Det påvirker også pårørende, som ofte står i en krevende og uforutsigbar omsorgssituasjon. For samfunnet innebærer dette store utgifter til behandling, trygdeytelser, tapt arbeidskraft og erstatningssaker. Å ha et systematisk fokus på dokumentasjon og registrering av kjemikalieeksponeringer er derfor ikke bare god HMS – det er også samfunnsøkonomisk og etisk ansvarlig.
Hvorfor må vi prioritere kreftfremkallende kjemikalier?
Ifølge STAMI kan arbeidsrelatert kreft forebygges – men bare dersom vi vet hvem som utsettes, for hva, og i hvilke mengder. I artikkelenMed god kunnskap kan vi forebygge arbeidsrelatert kreft løftes dette frem som et kritisk punkt: De viktigste eksponeringskildene er kjemikalier og støv i prosessindustri, bygg og anlegg, offshorevirksomhet og laboratorier. Likevel mangler mange virksomheter den nødvendige oversikten og dokumentasjonen.
Dette støttes også i Regjeringens nasjonale kreftstrategi (2025–2035), der Tiårsmål 5: Forebygge mer, oppdage tidligere slår fast at arbeidsrelatert kreft skal reduseres. Strategien peker på behovet for bedre registrering, systematikk og forebygging, med særlig vekt på tiltak som eksponeringsregister og stoffkartotek.
Å prioritere arbeidet med kreftfremkallende stoffer handler derfor ikke bare om etterlevelse av regelverk – det handler om å beskytte liv og helse gjennom kunnskapsbasert og dokumentert HMS-arbeid.
Kontroll på farlige kjemikalier og eksponeringer er helt avgjørende
Arbeid med kreftfremkallende stoffer skjer både gjennom bruk av klassifiserte kjemikalier, som benzen, formaldehyd og bensin, og i arbeidsprosesser som genererer farlige forurensninger. Mange av disse prosessgenererte stoffene er både utbredte og underrapporterte, og utgjør en reell helserisiko i en rekke bransjer.
Eksempler på slike eksponeringskilder inkluderer:
Respirabelt krystallinsk silika (kvarts): Særlig ved boring, betongsaging, sandblåsing og annet arbeid med mineralholdige materialer
Asbest: Som fortsatt forekommer i eldre bygg og utgjør en fare ved rehabilitering og rivning
Dieseleksos: Fra kjøretøy og maskiner i lukkede eller dårlig ventilerte områder
Sveiserøyk: En kompleks blanding av metalloksider, nitrogenoksider og partikler
Radon: En usynlig, radioaktiv gass som kan hope seg opp i tunneler, kjellere og gruveområder
For å redusere helserisikoen, og samtidig etterleve kravene i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, må virksomheter ha systematisk oversikt og dokumentasjon.
Det innebærer:
Stoffkartotek: Oppdatert oversikt over alle farlige kjemikalier i bruk og prosessgenererte stoffer, inkludert faremerking og sikkerhetsdatablader
Risikovurderinger: Kartlegging av hvilke arbeidsoperasjoner og stoffer som utgjør kreftrisiko, samt hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som kreves
Eksponeringsregister: Nøyaktig dokumentasjon av hvem som har vært eksponert, for hvilke stoffer, hvor og når – som grunnlag for helseovervåking og eventuell erstatning ved yrkessykdom
Eksponeringsregister – det viktigste dokumentet du (kanskje) ikke har
Et eksponeringsregister skal føres for arbeidstakere som er, eller kan bli, utsatt for helsefarlige påvirkninger på jobb. Dette er et krav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, og gjelder en rekke kjente risikoforhold.
Hvem skal registreres?
Eksponeringsregisteret omfatter blant annet arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for:
1. Klassifiserte kjemikalier:
Kreftfremkallende stoffer: Carc 1A / 1B
Arvestoffskadelige stoffer: Mut 1A / 1B
Reproduksjonsskadelige stoffer: Repr 1A / 1B
2. Spesifikke prosesser og stoffer nevnt i forskriften:
Fremstilling av auramin
Eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sot, tjære eller bek
Eksponering for støv, røyk eller tåke ved røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein
Fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess
Eksponering for støv fra harde tresorter
3. Andre helseskadelige eksponeringer:
Bly og blyforbindelser
Asbestfiber og asbestholdig støv
Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller med anmerkning D
Ioniserende stråling
Helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Hvorfor er eksponeringsregisteret så viktig?
Eksponeringsregisteret har tre sentrale formål:
Å gi arbeidsgiver oversikt over hvem som har vært utsatt for skadelige forhold
Å sikre sporbarhet over tid, slik at eksponering kan etterspores selv mange tiår senere
Å kunne dokumentere eksponering i saker som gjelder yrkessykdom og krav om erstatning, i henhold til forskrift om yrkessykdommer (§ 1)
Krav til varighet og datakvalitet
Registeret må være etterprøvbart og lagret i 40–60 år, og stiller dermed høye krav til datasikkerhet, vedlikehold og systemforvaltning. Det er også viktig å merke seg at bruk av verneutstyr ikke fritar fra registrering – det er eksponeringen i seg selv som skal dokumenteres, uavhengig av beskyttelsesnivå.
Et godt ført eksponeringsregister er ikke bare et juridisk krav, men det er et sentralt verktøy for langsiktig helseovervåking, forebygging og ansvarlig arbeidsmiljøledelse.
Digitale verktøy som gir oversikt og kontroll over kjemikalier
Med gode digitale løsninger på plass blir HMS-arbeidet mer effektivt, mer etterprøvbart, og ikke minst: langt bedre rustet til å forebygge helserisiko i praksis. Når det gjelder kjemikaliehåndtering, er dette spesielt viktig: Hver enkelt kjemikalie må kunne spores, risikovurderes og følges opp, over tid og på tvers av arbeidsplasser.
Digitale verktøy som Workplace Safety og ChemCenter er utviklet nettopp for å møte disse kravene. De gir virksomheten støtte til å jobbe strukturert med stoffkartotek, risikovurderinger og eksponeringsoversikt, og bidrar til at kjemikalieinformasjonen er oppdatert, tilgjengelig og i tråd med regelverket. Resultatet er bedre kontroll, høyere kvalitet i dokumentasjonen og bedre forutsetninger for å forebygge helseskader. Slike verktøy legger grunnlaget for et HMS-arbeid som er effektivt, etterprøvbart og bærekraftig over tid.
Skrevet av Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety.
Ønsker du veiledning?
Mange arbeidsgivere er usikre på hva et eksponeringsregister faktisk skal inneholde, hvordan det etableres, og hvilke krav som gjelder i praksis. Ta kontakt med oss for veiledning i hvordan du etablerer et eksponeringsregister med gode rutiner som gir deg kontroll, oversikt og trygghet.
Sikker kjemikaliehåndtering: 10 tips til en tryggere arbeidshverdag
Er du ansvarlig for HMS og kjemikaliehåndteringen på arbeidsplassen? Her har vi samlet 10 tips som kan bidra til å gjøre arbeidshverdagen litt tryggere.
1. Opprett et oversiktlig stoffkartotek
Sørg for at virksomheten har et stoffkartotek som gir en fullstendig oversikt over alle farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Her kan de ansatte enkelt se hvor kjemikaliene befinner seg, og hvilke farer de kan medføre.
2. Lett tilgjengelig sikkerhetsdatablad
Alle kjemikalier skal ha et oppdatert sikkerhetsdatablad (SDS) med informasjon om blant annet kjemikaliehåndtering, farer, verneutstyr og førstehjelpstiltak. Sørg derfor for at disse databladene er lett tilgjengelige for de ansatte (f.eks. via QR-kode, på mobil/nettbrett), slik at de kan brukes aktivt i det daglige arbeidet.
3. Opplæring i sikkerhetsrutiner og prosedyrer
Ansatte skal få grundig opplæring i virksomhetens sikkerhetsrutiner og prosedyrer. Dette kan inkludere alt fra risikovurdering til valg og bruk av vernetiltak. Dersom det mangler tydelige retningslinjer for kjemikaliehåndtering, må arbeidsgiver sørge for at slike etableres raskt, og at de ansatte får tilstrekkelig opplæring i disse.
Farlige kjemikalier på arbeidsplassen, deres navn, risiko og grenseverdier
Bruk av stoffkartotek, risikovurderinger og endringer i disse
Riktig bruk av arbeidsutstyr
Nødvendige vernetiltak for trygg utførelse
Håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner
4. Tydelig merking og oppbevaring
Alle kjemikalieprodukter skal merkes med navn og faresymboler etter CLP-regelverket, og oppbevares forsvarlig. Det kan innebære oppbevaring i egne skap eller rom. For spesielt farlige kjemikalier kan det være nødvendig med låste skap eller adgangsbegrensning, slik at kun kvalifisert personell har tilgang.
5. Tilpasset vernetiltak
Vernetiltak skal alltid tilpasses den reelle bruken av kjemikaliene og den konkrete arbeidsoperasjonen.
Eksempler på tiltak kan være:
Punktavsug og avtrekksskap
Tilstrekkelig allmennventilasjon
Prosesstilpasset ventilasjon ved behov
Korrekt merking og skilting
Sikre lagringsløsninger
Begrenset tilgang
Vernehansker og vernebriller
Åndedrettsvern
Beredskapsutstyr
6. Følg fastsatte regelverk
Arbeid med kjemikalier er regulert av flere lover og forskrifter, blant annet arbeidsmiljøloven, forskrift om utførelse av arbeid, samt REACH– og CLP-forordningen. Sørg for å følge disse regelveken nøye da brudd kan føre til bøter og pålegg, men enda viktigere er det at etterlevelse bidrar til færre ulykker og et tryggere arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet publiserer jevnlig veiledninger og oppdateringer som kan være nyttige å få med seg.
7. Vurder alternative kjemikalier
Vurder alltid om farlige kjemikalier kan erstattes med mindre farlige alternativer (substitusjon). Dette reduserer risikoen og er en del av substitusjonsplikten. Bruker virksomheten et kjemikaliestyringssystem, kan det ofte gi automatiske forslag til tryggere alternativer.
8. Digitaliser dokumentasjon
Et stoffkartotek kan føres både på papir og digitalt, men digitale løsninger gir ofte bedre oversikt og brukervennlighet. Når dokumentasjonen er digitalisert, blir det enklere å søke etter kjemikalier, oppdatere sikkerhetsdatablad og dele informasjon på tvers av avdelinger. Mange systemer tilbyr også funksjoner som automatisk varsling ved utløpte SDS, forslag til substitusjon og integrasjon med risikovurderinger og internkontroll. Et godt råd er derfor å samle all dokumentasjon digitalt på ett sted.
9. Revider og forbedre
Sikker kjemikaliehåndtering er ikke en engangsoppgave, men en kontinuerlig prosess som en del av virksomhetens systematisk HMS-arbeid. Nye kjemikalier, endrede arbeidsrutiner eller oppdaterte lover og forskrifter kan kreve justering av rutiner og tiltak. Derfor bør virksomheten jevnlig revidere stoffkartoteket, sikkerhetsrutiner og risikovurderinger for å sikre at de fortsatt er relevante.
10. Involver de ansatte
Involver de ansatte i kjemikaliehåndteringen og revisjonsarbeidet da de sitter på praktiske erfaringer som kan bidra til bedre løsninger. Når de som faktisk jobber med kjemikalier får delta aktivt, skaper man både bedre rutiner og en sterkere sikkerhetskultur.
Sikker kjemikaliehåndtering handler om å kombinere gode rutiner og systemer med riktig utstyr og aktiv involvering av de ansatte. Ved å følge disse 10 tipsene kan virksomheten din redusere risiko, forebygge ulykker og bidra til et litt tryggere arbeidsmiljø.
Kjemikalier er en naturlig del av hverdagen i mange virksomheter – fra industriproduksjon og laboratorier til byggeplasser og landbruk. Med kjemikaliene følger også et ansvar: å beskytte ansatte, kunder og miljø. Nettopp derfor finnes de små, røde faresymbolene du ser på flasker, beholdere og sikkerhetsdatablader.
Her går vi gjennom hva faresymbolene betyr, hvordan de skal håndteres i praksis, og hvilke lover og regler som gjelder.
Hva er et faresymbol?
Et faresymbol (også kalt farepiktogram og faremerking) er et bildeikon som tydeliggjør risikoen ved kjemikalier som kan utsette brukeren for helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Faresymbolene er laget for å være forståelige for alle. Du trenger altså ikke kunne kjemi for å forstå at et bilde av en flamme betyr «brannfarlig». På denne måten blir det enkelt å identifisere mulige farer, uansett situasjon og språk.
Hvor befinner faresymbolene seg?
Faresymbolene skal være tydelig merket på produktet som tas i bruk, og finnes på emballasjen eller i sikkerhetsdatabladet (SDS). Noen ganger kan arbeidsplassen også ha egne oversikter over faresymboler på skap, beholder eller andre lagringsplasser, for eksempel ved oppbevaring av kjemikalier i større mengder.
Hva betyr faresymbolene?
Tidligere ble det brukt oransje faresymboler, men fra 2015 ble disse erstatte av røde og hvite diamanter. Hvert symbol representerer en bestemt type kjemikaliefare:
Akutt giftig
Kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og innånding.
Etsende
Kan forårsake etseskader på hud og øyne eller alvorlige øyeskader. Brukesogså for kjemikaliersomkanetsepåmetaller.
Helsefare
Kan gi irritasjon på hud, øyne og luftveier, allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Kronisk helsefare
Kan forårsake kreft, arvestoffskader, redusert fruktbarhet, fosterskader, allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige helseskader.
Miljøfare
Kan være akutt eller langsiktig giftig, og/eller gi langvarige skader fordi stoffet er persistent og bioakkumulerende. Skal håndteres slik at produktet, enten i bruk eller som avfall, ikke skader naturen.
Eksplosjonsfare
Kan eksplodere ved slag, friksjon, gnister eller varme.
Oksiderende
Kan forårsake brann eller bidra til forbrenning av andre materialer.
Brannfare
Kan antennes lett og brenne voldsomt. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.
Gass under trykk
Beholder med trykksatt gass eller ekstremt lav temperatur. Kan eksplodere ved ytre brann.
Hvordan håndtere faresymboler?
Farlige kjemikalier i Norge skal være merket med en fareetikett på norsk som gir informasjon om farer og nødvendige forholdsregler. Merkingen skal blant annet inneholde faresymbol, varselord, og fare- og sikkerhetssetninger (H- og P-setninger).
Dersom du oppdager et faresymbol på et produkt, må du ta ekstra forholdsregler. Dette kan innebære å:
Alltid lese fareetiketten før bruk
Sjekke SDS for mer informasjon
Følge instruksjonene nøye
Bruke riktig verneutstyr
Sørge for god ventilasjon
Unngå å blande uforenlige kjemikalier
Vaske hender, klær og utstyr grundig etter bruk
Kontakte Giftinformasjonen eller nødetater ved svelging eller forgiftning
Lover og regler
Internasjonalt regelverk
Norge følger det europeiske regelverket, CLP-forordningen (Classification, Labelling, and Packaging), som bygger på det globale systemet GHS (Globally Harmonised System og Classfication and Labelling of Chemicals), men er tilpasset EU/EØS.
I tillegg gjelder REACH-forordningen, som regulerer hvordan kjemikalier i Europa skal registreres og vurderes før de kan brukes eller selges.
Norske regelverk
I tillegg til de internasjonale regelverkene, gjelder også:
Faresymboler er ikke bare små røde ikoner på en etikett. De er nøkkelen til å forstå og følge regelverket for kjemikalier. Når ansatte kjenner symbolene, leser etikettene og følger instruksjonene, bidrar de til en tryggere arbeidshverdag i tråd med nasjonale og internasjonale krav.
I tillegg gir faresymbolene en felles oppskrift for hvordan kjemikalier skal beskrives og merkes, uansett hvor i verden de brukes. Det gjør kommunikasjonen enklere, gir bedre oversikt i arbeidshverdagen og sikrer at alle snakker samme «språk» om kjemikalier.
