Sikker kjemikaliehåndtering: 10 tips til en tryggere arbeidshverdag
Er du ansvarlig for HMS og kjemikaliehåndteringen på arbeidsplassen? Her har vi samlet 10 tips som kan bidra til å gjøre arbeidshverdagen litt tryggere.
1. Opprett et oversiktlig stoffkartotek
Sørg for at virksomheten har et stoffkartotek som gir en fullstendig oversikt over alle farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Her kan de ansatte enkelt se hvor kjemikaliene befinner seg, og hvilke farer de kan medføre.
2. Lett tilgjengelig sikkerhetsdatablad
Alle kjemikalier skal ha et oppdatert sikkerhetsdatablad (SDS) med informasjon om blant annet kjemikaliehåndtering, farer, verneutstyr og førstehjelpstiltak. Sørg derfor for at disse databladene er lett tilgjengelige for de ansatte (f.eks. via QR-kode, på mobil/nettbrett), slik at de kan brukes aktivt i det daglige arbeidet.
3. Opplæring i sikkerhetsrutiner og prosedyrer
Ansatte skal få grundig opplæring i virksomhetens sikkerhetsrutiner og prosedyrer. Dette kan inkludere alt fra risikovurdering til valg og bruk av vernetiltak. Dersom det mangler tydelige retningslinjer for kjemikaliehåndtering, må arbeidsgiver sørge for at slike etableres raskt, og at de ansatte får tilstrekkelig opplæring i disse.
Farlige kjemikalier på arbeidsplassen, deres navn, risiko og grenseverdier
Bruk av stoffkartotek, risikovurderinger og endringer i disse
Riktig bruk av arbeidsutstyr
Nødvendige vernetiltak for trygg utførelse
Håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner
4. Tydelig merking og oppbevaring
Alle kjemikalieprodukter skal merkes med navn og faresymboler etter CLP-regelverket, og oppbevares forsvarlig. Det kan innebære oppbevaring i egne skap eller rom. For spesielt farlige kjemikalier kan det være nødvendig med låste skap eller adgangsbegrensning, slik at kun kvalifisert personell har tilgang.
5. Tilpasset vernetiltak
Vernetiltak skal alltid tilpasses den reelle bruken av kjemikaliene og den konkrete arbeidsoperasjonen.
Eksempler på tiltak kan være:
Punktavsug og avtrekksskap
Tilstrekkelig allmennventilasjon
Prosesstilpasset ventilasjon ved behov
Korrekt merking og skilting
Sikre lagringsløsninger
Begrenset tilgang
Vernehansker og vernebriller
Åndedrettsvern
Beredskapsutstyr
6. Følg fastsatte regelverk
Arbeid med kjemikalier er regulert av flere lover og forskrifter, blant annet arbeidsmiljøloven, forskrift om utførelse av arbeid, samt REACH– og CLP-forordningen. Sørg for å følge disse regelveken nøye da brudd kan føre til bøter og pålegg, men enda viktigere er det at etterlevelse bidrar til færre ulykker og et tryggere arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet publiserer jevnlig veiledninger og oppdateringer som kan være nyttige å få med seg.
7. Vurder alternative kjemikalier
Vurder alltid om farlige kjemikalier kan erstattes med mindre farlige alternativer (substitusjon). Dette reduserer risikoen og er en del av substitusjonsplikten. Bruker virksomheten et kjemikaliestyringssystem, kan det ofte gi automatiske forslag til tryggere alternativer.
8. Digitaliser dokumentasjon
Et stoffkartotek kan føres både på papir og digitalt, men digitale løsninger gir ofte bedre oversikt og brukervennlighet. Når dokumentasjonen er digitalisert, blir det enklere å søke etter kjemikalier, oppdatere sikkerhetsdatablad og dele informasjon på tvers av avdelinger. Mange systemer tilbyr også funksjoner som automatisk varsling ved utløpte SDS, forslag til substitusjon og integrasjon med risikovurderinger og internkontroll. Et godt råd er derfor å samle all dokumentasjon digitalt på ett sted.
9. Revider og forbedre
Sikker kjemikaliehåndtering er ikke en engangsoppgave, men en kontinuerlig prosess som en del av virksomhetens systematisk HMS-arbeid. Nye kjemikalier, endrede arbeidsrutiner eller oppdaterte lover og forskrifter kan kreve justering av rutiner og tiltak. Derfor bør virksomheten jevnlig revidere stoffkartoteket, sikkerhetsrutiner og risikovurderinger for å sikre at de fortsatt er relevante.
10. Involver de ansatte
Involver de ansatte i kjemikaliehåndteringen og revisjonsarbeidet da de sitter på praktiske erfaringer som kan bidra til bedre løsninger. Når de som faktisk jobber med kjemikalier får delta aktivt, skaper man både bedre rutiner og en sterkere sikkerhetskultur.
Sikker kjemikaliehåndtering handler om å kombinere gode rutiner og systemer med riktig utstyr og aktiv involvering av de ansatte. Ved å følge disse 10 tipsene kan virksomheten din redusere risiko, forebygge ulykker og bidra til et litt tryggere arbeidsmiljø.
Et eksponeringsregister dokumenterer arbeidstakernes potensielle eller faktiske eksponering med helsefarlige stoffer eller prosesser.
Det er Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 som spesifiserer hvilke eksponeringer som skal registreres, men ordlyden i forskriften kan tolkes på forskjellige måter og vi ser at det er ulik praksis for registrering av eksponering blant våre Workplace Safety-kunder.
For å få svar på spørsmålene våre inviterte vi derfor Arbeidstilsynet til webinar, og alle som jobber med farlige kjemikalier var velkommen til å delta. Her oppsummeres noen av disse spørsmålene.
Vår oppsummering av spørsmålene
Hvem har ansvaret for eksponeringsregisteret?
Arbeidsgiver er pliktsubjekt. Det betyr at det er arbeidsgiver som har det overordnende ansvaret for at det blir ført register – og at eksponeringene blir ført korrekt.
Hvordan vet man om stoffene er klassifisert som Carc 1A og 1B, Mut 1A og 1B, Repr. 1A eller Repr. 1B?
Bruk sikkerhetsdatabladet i stoffkartoteket til å finne ut om stoffet hører til noen av klassifiseringene som krever register etter § 31-1. Denne informasjonen finnes også på produktets emballasje.
Klassifisering er gitt i CLP-forordningens vedlegg VI, tabell 3
I Workplace Safety vil produkter som ligger i disse klassene automatisk bli merket med et eksponeringsikon, slik at det er lett å se i stoffkartoteket om eksponerte ansatte må i register.
Man kan også søke på klassifisering på nettsidene til det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA:
Nytt registerkrav for forplantningsskadelige stoffer
Fra og med 5. april 2024 er arbeid med stoffer med klassifisering Repr 1A og Repr 1B også pålagt registrering i eksponeringsregister.
Er det krav til formatet på et eksponeringsregister?
Nei, Arbeidstilsynet har ingen krav til format. Kravene til hva registeret skal inneholde fremkommer av forskriften, men eksponeringsregisteret kan være et Excel-ark.
Hva betyr «alle som er, eller kan bli, eksponert»?
Det betyr alle arbeidssituasjoner der ansattes eksponering ikke kan utelukkes.
Kravet om eksponeringsregistrering skal tolkes slik: Alle arbeidstakere som er eksponert, eller som kan være eksponert, SKAL i register.
Det betyr også at man må vurdere personell som kan bli utsatt for eksponering selv om de ikke er direkte sysselsatt med oppgaver eller prosesser hvor man kan bli eksponert. Dette kan være renholds- og vedlikeholdspersonell, eller andre funksjoner som bare oppholder seg på arbeidsstedet i en kort periode.
Hvordan vet man hvilke arbeidsoperasjoner eller prosesser som skal registreres?
Det er alltid arbeidsgivers risikovurdering som skal ligge til grunn for denne vurderingen.
Arbeidstilsynet har ikke et fasitsvar på hvilke situasjoner med eksponering som skal registreres. Det er virksomheten selv som må risikovurdere de ulike forholdene, og det er virksomheten selv som må komme frem til om arbeidstakere blir eksponert eller ikke.
Hvis arbeidsgiver mener at det ikke er krav til register, så må det dokumenteres.
Hva når konsentrasjonen er langt under grenseverdien?
Det finnes ingen nedre grense for konsentrasjon, hvor man ikke trenger å føre register.
Grenseverdier er basert på dagens kunnskap om helseeffekter, og tar også hensyn til økonomiske og tekniske aspekter.
Det finnes ikke en absolutt grense for når helserisiko kan oppstå. Derfor skal alle eksponeringer registreres, uansett om de er lave.
Det kan bety at nesten alle ansatte i en virksomhet må i register. I de tilfellene hvor eksponeringen er svært lav, vil dette fremgå av registeropplysningene.
Hvordan skal man registrere tidspunkt og varighet for eksponeringen?
Arbeidstilsynet er tydelige på at man kan ha en pragmatisk tilnærming til føring av tidspunkt og varighet. Det skal være så detaljert som mulig, men det skal også være praktisk gjennomførbart.
Her er det lov å oppgi gjennomsnittsberegninger. Man trenger altså ikke å gjennomføre målinger hver dag for å finne ut hvilke konsentrasjoner man ble utsatt for på de ulike dagene.
Skal man ta hensyn til personlig verneutstyr i en risikovurdering?
Nei.
Beskyttelsen fra personlig verneutstyr vil aldri være 100% sikker (manglende vedlikehold, feil bruk, manglende opplæring etc.), derfor skal man ikke ta hensyn til dette i en risikovurdering av eksponering.
Hva menes egentlig med «bergarbeid»?
Arbeidstilsynet bekrefter selv at teksten i forskriften er uklar på hva som regnes som bergarbeid, og at dette er noe de vil jobbe med for å spesifisere. Arbeidstilsynet knytter bergarbeid til gruvedrift, steinbrudd, tunnelarbeid og annen bergbrytning som utføres i stor skala.
Skal knusing av stein på et laboratorium regnes som bergarbeid?
Svaret fra Arbeidstilsynet er nei. Knusing av stein på et laboratorium regnes ikke som bergarbeid. Det betyr at det i henhold til forskriften ikke er registerkrav for ansatte som eksponeres for kreftfremkallende kjemikalier som for eksempel kvarts, når de knuser stein på laboratorium.
Kvarts er ikke klassifisert i henhold til CLP og har dermed ikke et registerkrav på seg. Det er en svakhet, mener Arbeidstilsynet. De kommuniserer derfor at virksomheter med fordel kan starte med registrering av denne type eksponering allerede nå, selv om det ikke er et krav.
Noen av virksomhetene som bruker eksponeringsregisteret i Workplace Safety forklarer at de tolker kvarts som en kreftfremkallende kjemikalie, og at de derfor fører eksponering på det når de arbeider med knusing av stein på lab. Denne registreringen er altså ikke et krav per i dag, når arbeidet ikke regnes som bergarbeid. Men det burde være det, mener Arbeidstilsynet.
Men blir man eksponert for kvarts i bergarbeid (altså bergbrytning som utføres i stor skala), da er det registreringspliktig (selv om kvarts ikke er klassifisert i CLP). Da er det fordi støv med kvarts regnes som et prosessgenerert helsefarlig stoff som kan komme fra berggrunnen. Ref. § 31-5 i Forskrift om utførelse av arbeid.
Må alle arbeidsgivere føre register over covid-19-syke?
Ja, hvis de ansatte ble syke som følge av smitte på jobb.
Alle arbeidstakere som har blitt smittet på jobb og som har blitt syke som følge av smitten, skal føres i register.
Kravet trådte i kraft kort tid etter utbruddet av SARS-CoV-2, og gjelder for alle virksomheter.
Det er mye vi ikke vet enda om covid-19 når det gjelder ettervirkninger og så videre. Derfor er det viktig at de som får helseskader pga. smitte på jobb, er ført i register slik at eksponeringen er dokumentert.
For helsearbeidere er det enda strengere krav: Helsearbeidere som behandler covid-19-syke personer skal alltid føres inn i eksponeringsregister – uavhengig av om de har blitt syke eller ikke.
Har du spørsmål om eksponeringsregister eller kjemikaliehåndtering?
Virksomheter som håndterer helsefarlige kjemikalier eller andre risikofylte prosesser kan være lovpålagt å føre eksponeringsregister. Registeret skal dokumentere hvilke arbeidstakere som har vært utsatt for farlige stoffer, og kan få avgjørende betydning dersom sykdom oppstår mange år senere.
I denne artikkelen forklarer vi hva et eksponeringsregister er, hvilke krav som gjelder, og hvordan virksomheter kan sikre korrekt registrering og oppbevaring.
Hva er et eksponeringsregister?
Et eksponeringsregister skal dokumentere arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering, inkludert ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til kontakt med farlige stoffer. Det kan være i forbindelse med helsefarlige stoffer eller prosesser relatert til:
Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjonsskadelige)
Registeret er et viktig verktøy for å kartlegge og følge opp eksponering for helsefarlige faktorer. Fordi sykdom som følge av slik eksponering ofte utvikler seg over lang tid, noen ganger flere år etter at eksponeringen fant sted, er det avgjørende å registrere hendelser fortløpende og så tidlig som mulig.
Sikre dokumentasjon dersom sykdom oppstår flere år etter eksponering
Hvem kan bli utsatt for eksponering?
Flere yrkesgrupper som kan være utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser.
Typiske eksempler er:
Ansatte i industrien (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding)
Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, arbeid med asbest og betongstøv)
Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer)
Ansatte i renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall)
Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester)
Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling)
Hva skal et eksponeringsregister inneholde?
Innholdet i et eksponeringsregister er konkret regulert i forskriften. Hvilke opplysninger som skal registreres avhenger av hvilken type eksponering det gjelder, for eksempel kjemikalier (CMR-stoffer), asbest, biologiske faktorer, bergarbeid eller ioniserende stråling.
Selv om detaljene varierer etter eksponeringstype, skal et eksponeringsregister normalt inneholde:
Arbeidstakerens navn og fødselsnummer
Hvilket arbeid som er utført
Hvilket stoff, materiale eller hvilken prosess arbeidstakeren har vært eksponert for
Tidsrom og varighet for eksponeringen
Eventuelle måleresultater eller vurderinger av eksponeringsnivå
Dato for registrering
Et eksponeringsregister skal kun inneholde de opplysningene som er nødvendige etter forskriften. Det skal ikke fungere som en medisinsk journal.
Krav til oppbevaring og dokumentasjon
Registeret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen må være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende ved dokumentasjon av yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker.
Den enkelte arbeidstaker har rett til innsyn i sine egne registreringer. I tillegg skal registeret være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og eventuelt andre personer som arbeider med HMS i virksomheten.
Hvem er ansvarlig for eksponeringsregisteret?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å opprette og vedlikeholde eksponeringsregisteret.
Arbeidstakers ansvar
Følge virksomhetens rutiner og retningslinjer i forbindelse med registrering
Melde fra om uhell, eksponeringer eller andre situasjoner som kan ha ført til kontakt med helsefarlige stoffer
Delta i nødvendig opplæring og bidra til at informasjonen som registreres er riktig
Arbeidsgivers ansvar
Etablere rutiner og retningslinjer for eksponeringsregistrering
Gi opplæring i hvordan ansatte skal melde fra
Dokumentere nøye og oppbevare registreringer i tilstrekkelig lang tid
Sikre at registeret brukes
Sørge for at de ansatte får innsyn i egne registreringer
Kjente utfordringer med eksponeringsarbeidet
Mangelfull rapportering og oppfølging
Mange virksomheter opplever at de ansatte ikke rapporterer eksponeringer, enten fordi hendelsen opplevelses som liten, rutinene er uklare, eller fordi det rett og slett glemmes. Dette henger ofte sammen med manglende opplæring i kjemikaliesikkerhet og forståelse for risikoen. I tillegg er mange virksomheter usikre på når de faktisk er lovpålagt å føre eksponeringsregister.
Vansker med å oppbevare registreringer over lengre tid
Ettersom at enkelte typer eksponeringer krever at registeret oppbevares i opptil 60 år, krever det gode rutiner for både lagring og for å ivareta personvern (GDPR). Så lenge den ansatte lever, skal det være mulig å dokumentere eventuell eksponering, spesielt ved risiko for kreft. Da det ikke er noen spesifikke krav til hvordan registreringer føres, er det mange virksomheter som mangler gode nok rutiner for å håndtere dette.
Et godt ført eksponeringsregister er et viktig verktøy for både den ansatte og arbeidsgiver. Det bidrar til forebygging, oppfølging og dokumentasjon, særlig fordi helseskader ofte først viser seg mange år etter eksponeringen. Digitale HMS- og kjemikaliesystemer kan hjelpe virksomheter med å identifisere registreringspliktige kjemikalier, gjennomføre selve registreringen og sikre trygg lagring av opplysningene.
