Hva er et eksponeringsregister?

Å arbeide med kjemikalier eller i omgivelser der slike stoffer finnes kan innebære helsefare. Enkelte kjemikalier gir ikke akutte symptomer, men kan føre til langtidseffekter som kreft, luftveissykdom eller reproduksjonsskader mange år etter eksponeringen. Her får du en oversikt over hva et eksponeringsregister er, og hvilke virksomheter dette kan være aktuelt for. 

Hva er et eksponeringsregister? 

Et eksponeringsregister skal dokumentere arbeidstakernes potensielle og faktiske eksponering, inkludert ulykker, søl og andre hendelser som kan ha ført til kontakt med farlige stoffer. Det kan være i forbindelse med helsefarlige stoffer eller prosesser relatert til: 

• Kjemikalier (kreftfremkallende, mutagerende og reproduksjonsskadelige) 
• Asbest 
• Bergarbeid 
• Biologisk materiale 
• Stråling 

Det er kun noen kjemikalier som krever registrering i eksponeringsregisteret. Disse er beskrevet i Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31.

Hvem kan bli utsatt for eksponering? 

Flere yrkesgrupper som kan være utsatt for helsefarlige stoffer og prosesser.

Typiske eksempler er: 

• Ansatte i industrien (kjemisk industri, metallproduksjon, sveising og trebearbeiding) 
• Ansatte i bygg og anlegg (rivning, sanering, arbeid med asbest og betongstøv) 
• Ansatte i helsevesen og laboratorier (stråling, kjemikalier og smittestoffer) 
• Ansatte i renovasjon og avfallshåndtering (biologisk materiale og farlig avfall) 
• Ansatte i gruver og tunneler (støv, gasser og sprengstoffrester) 
• Ansatte innen energi og forskning (radioaktivt materiale og ioniserende stråling) 

Hvorfor trenger vi et eksponeringsregister? 

For å beskytte arbeidstakere stiller Arbeidsmiljøloven og Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31 krav til at virksomheter fører eksponeringsregister ved arbeid med kreftfremkallende, mutagerende eller reproduksjonsskadelige kjemikalier (CMR-stoffer), samt ved visse andre helsefarlige eksponeringer som beskrevet i lovverket. Fordi sykdom ofte utvikler seg mange år etter eksponering, er det avgjørende å registrere slike hendelser umiddelbart.

Registeret er et viktig verktøy for å kartlegge arbeid med høy helsefare på arbeidsplassen. Det bidrar til å: 

• Følge opp arbeidstakernes helse over tid 
• Gi grunnlag for helsekontroller og støtte til risikovurderinger 
• Sikre dokumentasjon dersom sykdom oppstår flere år etter eksponering 

Hva skal et eksponeringsregister inneholde? 

Innholdet i eksponeringsregisteret er tydelig definert i forskriften. Basert på eksponeringstypen (kjemikalie, asbest, bergarbeid, biologisk eller stråling) varierer innholdet som skal registreres på det registreringspliktige arbeidet. Lovverket er tydelig på at innholdet i registeret ikke skal være annet enn det som står beskrevet der. 

Krav til dokumentasjon og oppbevaring  

Registeret skal oppbevares i svært lang tid, ofte mellom 40 og 60 år, avhengig av type eksponering. Informasjonen må være tilgjengelig så lenge den ansatte lever, og kan være avgjørende ved dokumentasjon av yrkessykdom og eventuelle erstatningssaker. 

Den enkelte arbeidstaker har rett til innsyn i sine egne registreringer. I tillegg skal registeret være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, bedriftshelsetjenesten, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og eventuelt andre personer som arbeider med HMS i virksomheten. 

Hvem er ansvarlig? 

Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å opprette og vedlikeholde eksponeringsregisteret. 

Arbeidstakers ansvar

• Følge virksomhetens rutiner og retningslinjer i forbindelse med registrering 
• Melde fra om uhell, eksponeringer eller andre situasjoner som kan ha ført til kontakt med helsefarlige stoffer 
• Delta i nødvendig opplæring og bidra til at informasjonen som registreres er riktig 

Arbeidsgivers ansvar

• Etablere rutiner og retningslinjer for eksponeringsregistrering 
• Gi opplæring i hvordan ansatte skal melde fra 
• Dokumentere nøye og oppbevare registreringer i tilstrekkelig lang tid 
• Sikre at registeret brukes 
• Sørge for at de ansatte får innsyn i egne registreringer 

Kjente utfordringer 

Mangelfull rapportering og oppfølging 

Mange virksomheter opplever at de ansatte ikke rapporterer eksponeringer, enten fordi hendelsen opplevelses som liten, rutinene er uklare, eller fordi det rett og slett glemmes. Dette henger ofte sammen med manglende opplæring i kjemikaliesikkerhet og forståelse for risikoen. I tillegg er mange virksomheter usikre på når de faktisk er lovpålagt å føre eksponeringsregister. 

Vansker med å oppbevare registreringer over lengre tid 

Ettersom at enkelte typer eksponeringer krever at registeret oppbevares i opptil 60 år, krever det gode rutiner for både lagring og for å ivareta personvern (GDPR). Så lenge den ansatte lever, skal det være mulig å dokumentere eventuell eksponering, spesielt ved risiko for kreft. Da det ikke er noen spesifikke krav til hvordan registreringer føres, er det mange virksomheter som mangler gode nok rutiner for å håndtere dette. 

Et godt ført eksponeringsregister er et viktig verktøy for både den ansatte og arbeidsgiver. Det bidrar til forebygging, oppfølging og dokumentasjon, særlig fordi helseskader ofte først viser seg mange år etter eksponeringen. Digitale HMS- og kjemikaliesystemer kan hjelpe virksomheter med å identifisere registreringspliktige kjemikalier, gjennomføre selve registreringen og sikre trygg lagring av opplysningene.