Kreftfremkallende kjemikalier må høyere opp på HMS-agendaen
Kreft er den vanligste årsaken til yrkesrelatert død, og står for over halvparten av dødsfallene i arbeidslivet i vestlige land. Det skyldes i stor grad eksponering for kjemikalier på jobb.
Dette tydelige budskapet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er en alvorlig påminnelse om behovet for bedre kontroll og kunnskap i arbeidslivet.
Å ha oppdatert, dokumentert og tilgjengelig informasjon om kreftfremkallende kjemikalier på arbeidsplassen er avgjørende – både for å beskytte arbeidstakere her og nå, og for å sikre etterprøvbar kunnskap i årene som kommer. Mange kreftformer utvikler seg over lang tid, og eksponeringer i dag kan føre til alvorlig sykdom flere tiår senere. Derfor må eksponering loggføres og bevares, selv når verneutstyr er i bruk og helseeffektene ikke er umiddelbart synlige.
Med en tydelig oversikt over hvilke stoffer, prosesser og arbeidsoperasjoner som innebærer risiko, kan virksomheten jobbe mer målrettet med forebygging, substitusjon og tekniske tiltak.
Kostnadene ved arbeidsrelatert kreft er store, både for enkeltmennesker og samfunnet. For den rammede kan sykdom bety tap av helse, arbeidsevne og livskvalitet. Det påvirker også pårørende, som ofte står i en krevende og uforutsigbar omsorgssituasjon. For samfunnet innebærer dette store utgifter til behandling, trygdeytelser, tapt arbeidskraft og erstatningssaker. Å ha et systematisk fokus på dokumentasjon og registrering av kjemikalieeksponeringer er derfor ikke bare god HMS – det er også samfunnsøkonomisk og etisk ansvarlig.
Hvorfor må vi prioritere kreftfremkallende kjemikalier?
Ifølge STAMI kan arbeidsrelatert kreft forebygges – men bare dersom vi vet hvem som utsettes, for hva, og i hvilke mengder. I artikkelenMed god kunnskap kan vi forebygge arbeidsrelatert kreft løftes dette frem som et kritisk punkt: De viktigste eksponeringskildene er kjemikalier og støv i prosessindustri, bygg og anlegg, offshorevirksomhet og laboratorier. Likevel mangler mange virksomheter den nødvendige oversikten og dokumentasjonen.
Dette støttes også i Regjeringens nasjonale kreftstrategi (2025–2035), der Tiårsmål 5: Forebygge mer, oppdage tidligere slår fast at arbeidsrelatert kreft skal reduseres. Strategien peker på behovet for bedre registrering, systematikk og forebygging, med særlig vekt på tiltak som eksponeringsregister og stoffkartotek.
Å prioritere arbeidet med kreftfremkallende stoffer handler derfor ikke bare om etterlevelse av regelverk – det handler om å beskytte liv og helse gjennom kunnskapsbasert og dokumentert HMS-arbeid.
Kontroll på farlige kjemikalier og eksponeringer er helt avgjørende
Arbeid med kreftfremkallende stoffer skjer både gjennom bruk av klassifiserte kjemikalier, som benzen, formaldehyd og bensin, og i arbeidsprosesser som genererer farlige forurensninger. Mange av disse prosessgenererte stoffene er både utbredte og underrapporterte, og utgjør en reell helserisiko i en rekke bransjer.
Eksempler på slike eksponeringskilder inkluderer:
Respirabelt krystallinsk silika (kvarts): Særlig ved boring, betongsaging, sandblåsing og annet arbeid med mineralholdige materialer
Asbest: Som fortsatt forekommer i eldre bygg og utgjør en fare ved rehabilitering og rivning
Dieseleksos: Fra kjøretøy og maskiner i lukkede eller dårlig ventilerte områder
Sveiserøyk: En kompleks blanding av metalloksider, nitrogenoksider og partikler
Radon: En usynlig, radioaktiv gass som kan hope seg opp i tunneler, kjellere og gruveområder
For å redusere helserisikoen, og samtidig etterleve kravene i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, må virksomheter ha systematisk oversikt og dokumentasjon.
Det innebærer:
Stoffkartotek: Oppdatert oversikt over alle farlige kjemikalier i bruk og prosessgenererte stoffer, inkludert faremerking og sikkerhetsdatablader
Risikovurderinger: Kartlegging av hvilke arbeidsoperasjoner og stoffer som utgjør kreftrisiko, samt hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som kreves
Eksponeringsregister: Nøyaktig dokumentasjon av hvem som har vært eksponert, for hvilke stoffer, hvor og når – som grunnlag for helseovervåking og eventuell erstatning ved yrkessykdom
Eksponeringsregister – det viktigste dokumentet du (kanskje) ikke har
Et eksponeringsregister skal føres for arbeidstakere som er, eller kan bli, utsatt for helsefarlige påvirkninger på jobb. Dette er et krav i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 31, og gjelder en rekke kjente risikoforhold.
Hvem skal registreres?
Eksponeringsregisteret omfatter blant annet arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for:
1. Klassifiserte kjemikalier:
Kreftfremkallende stoffer: Carc 1A / 1B
Arvestoffskadelige stoffer: Mut 1A / 1B
Reproduksjonsskadelige stoffer: Repr 1A / 1B
2. Spesifikke prosesser og stoffer nevnt i forskriften:
Fremstilling av auramin
Eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sot, tjære eller bek
Eksponering for støv, røyk eller tåke ved røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein
Fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess
Eksponering for støv fra harde tresorter
3. Andre helseskadelige eksponeringer:
Bly og blyforbindelser
Asbestfiber og asbestholdig støv
Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, eller med anmerkning D
Ioniserende stråling
Helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Hvorfor er eksponeringsregisteret så viktig?
Eksponeringsregisteret har tre sentrale formål:
Å gi arbeidsgiver oversikt over hvem som har vært utsatt for skadelige forhold
Å sikre sporbarhet over tid, slik at eksponering kan etterspores selv mange tiår senere
Å kunne dokumentere eksponering i saker som gjelder yrkessykdom og krav om erstatning, i henhold til forskrift om yrkessykdommer (§ 1)
Krav til varighet og datakvalitet
Registeret må være etterprøvbart og lagret i 40–60 år, og stiller dermed høye krav til datasikkerhet, vedlikehold og systemforvaltning. Det er også viktig å merke seg at bruk av verneutstyr ikke fritar fra registrering – det er eksponeringen i seg selv som skal dokumenteres, uavhengig av beskyttelsesnivå.
Et godt ført eksponeringsregister er ikke bare et juridisk krav, men det er et sentralt verktøy for langsiktig helseovervåking, forebygging og ansvarlig arbeidsmiljøledelse.
Digitale verktøy som gir oversikt og kontroll over kjemikalier
Med gode digitale løsninger på plass blir HMS-arbeidet mer effektivt, mer etterprøvbart, og ikke minst: langt bedre rustet til å forebygge helserisiko i praksis. Når det gjelder kjemikaliehåndtering, er dette spesielt viktig: Hver enkelt kjemikalie må kunne spores, risikovurderes og følges opp, over tid og på tvers av arbeidsplasser.
Digitale verktøy som Workplace Safety og ChemCenter er utviklet nettopp for å møte disse kravene. De gir virksomheten støtte til å jobbe strukturert med stoffkartotek, risikovurderinger og eksponeringsoversikt, og bidrar til at kjemikalieinformasjonen er oppdatert, tilgjengelig og i tråd med regelverket. Resultatet er bedre kontroll, høyere kvalitet i dokumentasjonen og bedre forutsetninger for å forebygge helseskader. Slike verktøy legger grunnlaget for et HMS-arbeid som er effektivt, etterprøvbart og bærekraftig over tid.
Skrevet av Hans Kristian Brekken, kjemiker og produktutvikler i Workplace Safety.
Ønsker du veiledning?
Mange arbeidsgivere er usikre på hva et eksponeringsregister faktisk skal inneholde, hvordan det etableres, og hvilke krav som gjelder i praksis. Ta kontakt med oss for veiledning i hvordan du etablerer et eksponeringsregister med gode rutiner som gir deg kontroll, oversikt og trygghet.
Visste du at alle farlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad? Et datablad kan være forskjellen mellom kontroll og kaos dersom en ulykke oppstår. Her får du vite hva et sikkerhetsdatablad er, hvorfor det er så viktig, og kjente utfordringer for virksomheter.
Hva er et sikkerhetsdatablad (SDS)?
Et sikkerhetsdatablad (Safety Data Sheet) er et dokument (digitalt eller på pair) som gir oversikt over hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres. Alle SDS følger et standard oppsett på 16 punkter, slik at informasjonen er enkel å finne frem i, uansett hvilket kjemikalie du jobber med.
Hva er forskjellen på et sikkerhetsdatablad og stoffkartotek?
Et sikkerhetsdatablad gir informasjon om ett spesifikt kjemikalie, mens et stoffkartotek gir en samlet oversikt over alle kjemikaliene i virksomheten, og består dermed av flere SDS.
Hvorfor trenger vi sikkerhetsdatablad?
SDS er nødvendig for å håndtere kjemikalier trygt, beskytte ansatte mot helsefarer og beskrive rutiner for førstehjelp, brann og utslipp. Ikke nok med det, men oppdaterte datablad er lovpålagt gjennom forskrift for utførelse av arbeid, REACH- og CLP-regelverket, og er en viktig del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).
Et sikkerhetsdatablad er alltid bygget opp etter en fast mal med 16 punkter. Dette gjør det enkelt å finne frem til riktig informasjon, uansett hvilket kjemikalie du arbeider med.
Stabilitet/reaktivitet(forhold som kan gi farlige reaksjoner)
Toksikologi (virkninger på helse)
Økologi (påvirkning på miljøet)
Sluttbehandling (avfallshåndtering)
Transport (UN-nummer og transportkrav)
Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)
Hvem er ansvarlig?
Leverandørens ansvar
Leverandøren har ansvar for å utarbeide og levere sikkerhetsdatablad på norsk når et farlig kjemikalie markedsføres i Norge. SDS skal være gratis, oppdatert og tilgjengelig for profesjonelle brukere. Databladet skal blant annet inneholde norske grenseverdier og Giftinformasjonens nødnummer. Ved nye opplysninger eller regelverksendringer må leverandøren oppdatere databladet og sende det til kunder som har mottatt produktet de siste 12 månedene.
Arbeidsgivers ansvar
Det skal etableres rutiner som sikrer at sikkerhetsdatablader har tilfredsstillende kvalitet, oppfyller kravene i regelverket og oppdateres når nye opplysninger eller versjoner blir tilgjengelige. Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere SDS når nye kjemikalier tas i bruk, sørge for at databladene er ajourført, og innhente manglende opplysninger fra leverandør dersom de er ufullstendige.
Dersom feil oppdages, skal arbeidsgiver undersøke om en nyere versjon foreligger og kontakte leverandøren for oppdatering. Det er særlig viktig å sikre at særnorske krav er ivaretatt i SDS, for eksempel at kapittel 8 inneholder norske administrative grenseverdier, at kapittel 15 viser til relevant norsk regelverk, og at eventuelt norsk produktregistreringsnummer (PRN) er oppført der.
Kjente utfordringer
Vanskelig å holde SDS oppdatert
Mange virksomheter opplever at det er krevende å holde stoffkartoteket og SDS‑dokumentasjonen oppdatert. Når virksomheten bruker kjemikalier fra flere produsenter og leverandører, blir det raskt utfordrende å følge med på alle endringer de gjør i sine SDS.
Det finnes ingen faste tidsfrister for oppdatering av datablad, og endringer kan derfor skje når som helst. SDS skal revideres så snart det foreligger ny informasjon om farer eller regelverk. Dette stiller krav til gode rutiner for å sikre at SDS alltid er oppdatert i forhold til de kjemikaliene virksomheten faktisk bruker.
Sikkerhetsinformasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for ansatte
Det er et lovkrav at ansatte skal ha enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene de jobber med. I praksis kan dette være utfordrende dersom databladene ligger i digitale systemer som ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i, bak passord, eller kun finnes i papirarkiver.
De fleste som håndterer kjemikalier på jobb er ikke kjemikere, og det kan være krevende for arbeidsgiver å gi løpende og nødvendig opplæring i hvordan et SDS skal forstås og brukes.
Et godt SDS gir oversikt, skaper trygghet og sikrer at lovkrav etterleves. Når virksomheter tar sikkerhetsdatablader på alvor, styrkes både HMS-arbeidet og beredskapen. Sørg derfor for å ha et system som gjør det enkelt å holde alle sikkerhetsdatablader oppdatert og tilgjengelig, slik at sikkerhetsinformasjon blir en naturlig del av det daglige arbeidet med kjemikalier.
Et stoffkartotek handler først og fremst om orden og oversikt, og er et viktig verktøy i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) for enhver virksomhet som håndterer farlige kjemikalier. Det stilles klare krav til dokumentasjon og tilgjengelig informasjon, og et stoffkartotek samler dette på ett sted slik at lover, forskrifter og interne rutiner følges.
Hva er et stoffkartotek?
En kjemikalie regnes som farlig dersom den er klassifisert i henhold til Europeisk lovverk (REACH og CLP), enten for helsefare, fysisk fare eller miljøfare. Et stoffkartotek er en samling av nødvendig informasjon om farlige kjemikalier på arbeidsplassen, og inneholder blant annet sikkerhetsdatablader (SDS).
Hensikten med et stoffkartotek er å gjøre det enkelt for de ansatte å finne relevant informasjon for trygg og effektiv håndtering av kjemikalier. Sikkerhetsdatabladene gir både veiledning til forebyggende tiltak – som bruk av verneutstyr, riktig lagring og håndteringsrutiner – og til reaktive tiltak dersom uhell oppstår, for eksempel ved søl, brann eller kjemikalieeksponering. På denne måten fungerer stoffkartoteket som et praktisk verktøy både i det daglige HMS-arbeidet og i beredskapssituasjoner.
Hva skal et stoffkartotek inneholde?
Et stoffkartotek må oppfylle kravene i Arbeidstilsynets retningslinjer, det europeiske regelverket REACH og CLP-forskriften. I Norge er det et krav at informasjonen i stoffkartoteket skal være på norsk. Dersom arbeidstakere ikke behersker norsk, må arbeidsgiver sørge for at kjemikalieinformasjonen blir gjort tilgjengelig på et språk de ansatte forstår.
Stoffkartoteket må som et minimum inneholde:
Kjemikalieoversikt med navn, klassifisering, faresymboler og oppdaterte SDS for farlige kjemikalier
Informasjonsblad for ikke-klassifiserte kjemikalier på arbeidsplassen, for eksempel legemidler, sveiserøyk og andre prosessgenererte kjemikalier
Risikovurderinger av kjemikaliene med forebyggende tiltak
Hvem er ansvarlig?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som er hovedansvarlig for å opprette og vedlikeholde stoffkartoteket.
Arbeidstakers ansvar:
Følge fastsatte rutiner og prosedyrer ved håndtering av farlige kjemikalier
Delta i nødvendig opplæring i bruk av stoffkartoteket
Melde fra dersom informasjon i stoffkartoteket mangler eller er utdatert
Arbeidsgivers ansvar:
Opprette og vedlikeholde stoffkartoteket
Sørge for at stoffkartoteket er oppdatert med gyldige SDS
Sørge for at stoffkartoteket er i samsvar med lovkrav
Gjøre stoffkartoteket lett tilgjengelig (digitalt eller fysisk) for de ansatte
Gi nødvendig opplæring i bruk av stoffkartoteket
Kjente utfordringer
Manglende kvalitetskontroll av SDS
For mange virksomheter er det utfordrende å holde stoffkartoteket oppdatert. Datablader eller kjemikalieoversikter kan være utdaterte, noe som gir feil eller ufullstendig informasjon. Dette svekker HMS-arbeidet og kan føre til både pålegg og bøter fra myndighetene.
Vanskelig å finne informasjon
Tidligere var det krav om at stoffkartoteket skulle finnes på papir. Mange bedrifter bruker fortsatt fysiske permer, noe som gir mye manuelt arbeid. Uansett format kan stoffkartoteket inneholde store mengder informasjon som kan være vanskelig å navigere i uten gode rutiner og tilstrekkelig opplæring.
Slik kommer du i gang med stoffkartotek
Et godt stoffkartotek starter med klare rutiner for innkjøp og systematisk HMS-arbeid, slik det er beskrevet i virksomhetens styringssystem. Sørg for at roller og ansvar er tydelig fordelt, slik at kjemikaliestyringssystemet blir fulgt opp og vedlikeholdt.
Kartlegg kjemikaliene: Få oversikt over alle kjemikalier som finnes på arbeidsplassen
Bygg struktur: Organiser stoffkartoteket slik at det gjenspeiler hvordan og hvor kjemikaliene lagres
Legg inn informasjon: Registrer kjemikaliene og hent godkjente sikkerhetsdatablader, gjerne gjennom et brukervennlig kjemikaliehåndteringssystem
Gjør informasjonen tilgjengelig: Sørg for at alle ansatte som håndterer kjemikalier har enkel tilgang til stoffkartoteket
Hold kartoteket oppdatert: Legg til nye kjemikalier ved innkjøp, og arkiver produkter dere ikke lenger bruker
Et oppdatert stoffkartotek gir virksomheten kontroll over kjemikaliene som brukes, og er et lovpålagt krav for å forebygge helse- og miljøskader. Med et digitalt og automatisert kjemikaliesystem er det enklere å sikre at informasjonen alltid er oppdatert, korrekt og tilgjengelig.
