Stoffkartotek: Hva det er og hvilke krav som gjelder
Et stoffkartotek er en lovpålagt oversikt over farlige kjemikalier og en sentral del av virksomhetens HMS-arbeid. Stoffkartoteket gir ansatte rask tilgang til sikkerhetsdatablader (SDS), risikovurderinger og informasjon om trygg håndtering i tråd med gjeldende regelverk. Her får du en enkel forklaring på hva et stoffkartotek er, hvilke krav som gjelder i Norge, og hvordan du kommer i gang.
Hva er et stoffkartotek?
En kjemikalie regnes som farlige dersom den er klassifisert i henhold til Europeisk regelverk, enten for helsefare, fysisk fare eller miljøfare. Et stoffkartotek er en samling av nødvendig informasjon om farlige kjemikalier på arbeidsplassen, og inneholder blant annet sikkerhetsdatablader.
Hensikten med et stoffkartotek er å gjøre det enkelt for de ansatte å finne relevant informasjon for trygg og effektiv håndtering av kjemikalier. Sikkerhetsdatabladene gir både veiledning til forebyggende tiltak – som bruk av verneutstyr, riktig lagring og håndteringsrutiner – og til reaktive tiltak dersom uhell oppstår, for eksempel ved søl, brann eller kjemikalieeksponering. På denne måten fungerer stoffkartoteket som et praktisk verktøy både i det daglige HMS-arbeidet og i beredskapssituasjoner.
Hva skal et stoffkartotek inneholde?
Et stoffkartotek må oppfylle kravene i Arbeidstilsynets retningslinjer, det europeiske regelverket REACH og CLP-forskriften. I Norge er det et krav at informasjonen i stoffkartoteket skal være på norsk. Dersom arbeidstakere ikke behersker norsk, må arbeidsgiver sørge for at kjemikalieinformasjonen blir gjort tilgjengelig på et språk de ansatte forstår.
Stoffkartoteket må som et minimum inneholde:
Kjemikalieoversikt med navn, klassifisering, faresymboler og oppdaterte SDS for farlige kjemikalier
Informasjonsblad for ikke-klassifiserte kjemikalier på arbeidsplassen, for eksempel legemidler, sveiserøyk og andre prosessgenererte kjemikalier
Risikovurderinger av kjemikaliene med forebyggende tiltak
Hvem er ansvarlig?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et visst ansvar, men det er arbeidsgiver som er hovedansvarlig for å opprette og vedlikeholde stoffkartoteket.
Arbeidstakers ansvar:
Bruke personlig verneutstyr i henhold til informasjonen i stoffkartoteket og sikkerhetsdatabladene
Gjøre seg kjent med innholdet i sikkerhetsdatablad før bruk av nye kjemikalier
Sørge for at sikkerhetsdatablad er oppdatert etter gjeldende regelverk
Oppdatere stoffkartoteket ved innføring av nye kjemikalier eller ved endringer i regelverk
Sørge for substitusjon av farlige kjemikalier når det er mulig (erstatte med mindre farlige alternativer)
Kontrollere at ansatte faktisk har tilgang til og forstår informasjonen i stoffkartoteket
Iverksette nødvendige vernetiltak basert på informasjonen i sikkerhetsdatabladene
Sørge for regelmessig gjennomgang og revisjon av stoffkartoteket
Kjente utfordringer
Manglende kvalitetskontroll av SDS
For mange virksomheter er det utfordrende å holde stoffkartoteket oppdatert. Datablader eller kjemikalieoversikter kan være utdaterte, noe som gir feil eller ufullstendig informasjon. Dette svekker HMS-arbeidet og kan føre til både pålegg og bøter fra myndighetene.
Vanskelig å finne informasjon
Tidligere var det krav om at stoffkartoteket skulle finnes på papir. Mange bedrifter bruker fortsatt fysiske permer, noe som gir mye manuelt arbeid. Uansett format kan stoffkartoteket inneholde store mengder informasjon som kan være vanskelig å navigere i uten gode rutiner og tilstrekkelig opplæring.
Fordeler med digitalt stoffkartotek
Et digitalt stoffkartotek kan gjøre hverdagen litt enklere for dem som har ansvar for kjemikaliehåndtering. Når alle sikkerhetsdatablader og risikovurderinger ligger samlet i ett system, slipper man å lete i permer eller ulike mapper. Det blir også enklere å legge inn nye produkter når de kjøpes inn, og å fjerne eller arkivere kjemikalier som ikke lenger er i bruk.
Mange digitale løsninger gir beskjed når et sikkerhetsdatablad er oppdatert av leverandør, slik at virksomheten lettere kan holde informasjonen i tråd med gjeldene informasjon. Søkemuligheter og filtrering gjør det raskere å finne frem til riktig produkt og tilhørende vernetiltak. I tillegg kan ansatte få tilgang til stoffkartoteket via mobil eller nettbrett ute i drift, noe som kan være praktisk dersom man trenger informasjon raskt.
Et digitalt stoffkartotek er dermed ikke en garanti for godt HMS-arbeid i seg selv, men det kan være et nyttig verktøy for å jobbe mer systematisk og oversiktlig.
Slik kommer du i gang med stoffkartotek
Et godt stoffkartotek starter med klare rutiner for innkjøp og systematisk HMS-arbeid, slik det er beskrevet i virksomhetens styringssystem. Sørg for at roller og ansvar er tydelig fordelt, slik at kjemikaliestyringssystemet blir fulgt opp og vedlikeholdt.
Kartlegg kjemikaliene: Få oversikt over alle kjemikalier som finnes på arbeidsplassen
Bygg struktur: Organiser stoffkartoteket slik at det gjenspeiler hvordan og hvor kjemikaliene lagres
Legg inn informasjon: Registrer kjemikaliene og hent godkjente sikkerhetsdatablader, gjerne gjennom et brukervennlig kjemikaliehåndteringssystem (som Workplace Safety)
Gjør informasjonen tilgjengelig: Sørg for at alle ansatte som håndterer kjemikalier har enkel tilgang til stoffkartoteket
Hold kartoteket oppdatert: Legg til nye kjemikalier ved innkjøp, og arkiver produkter dere ikke lenger bruker
Et oppdatert stoffkartotek gir virksomheten kontroll over kjemikaliene som brukes, og er et lovpålagt krav for å forebygge helse- og miljøskader. Med et digitalt og automatisert kjemikaliesystem er det enklere å sikre at informasjonen alltid er oppdatert, korrekt og tilgjengelig.
Visste du at alle farlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad? Et datablad kan være forskjellen mellom kontroll og kaos dersom en ulykke oppstår. Her får du vite hva et sikkerhetsdatablad er, hvorfor det er så viktig, og kjente utfordringer for virksomheter.
Hva er et sikkerhetsdatablad (SDS)?
Et sikkerhetsdatablad (Safety Data Sheet) er et dokument (digitalt eller på pair) som gir oversikt over hvordan kjemikalier skal håndteres, brukes og lagres. Alle SDS følger et standard oppsett på 16 punkter, slik at informasjonen er enkel å finne frem i, uansett hvilket kjemikalie du jobber med.
Alle virksomheter som produserer, importerer, distribuerer eller bruker farlige kjemikalier, skal ha tilgang til oppdaterte sikkerhetsdatablader. Kravet gjelder både leverandører og arbeidsgivere som håndterer kjemikalier i det daglige arbeidet.
Eksempler på bransjer hvor SDS er nødvendig:
Bygg- og anleggsbransjen
Helseinstitusjoner
Industri- og produksjonsbedrifter
Laboratorier og forskningsmiljøer
Landbruk og akvakultur
Maler- og overflatebehandlingsbedrifter
Renholds- og servicebedrifter
Verksteder og bilbransjen
Hvorfor trenger vi sikkerhetsdatablad?
SDS er nødvendig for å håndtere kjemikalier trygt, beskytte ansatte mot helsefarer og beskrive rutiner for førstehjelp, brann og utslipp. Ikke nok med det, men oppdaterte datablad er lovpålagt gjennom forskrift for utførelse av arbeid, REACH- og CLP-regelverket, og er en viktig del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS).
Eksempler på situasjoner hvor SDS er nødvendig:
Ved mottak av nye kjemikalier på arbeidsplassen: Når et nytt kjemikalie tas inn i virksomheten, må SDS gjennomgås for å vurdere risiko, behov for verneutstyr, lagringskrav og eventuelle spesielle forholdsregler.
Ved søl, brann eller andre ulykker: Ved akutte hendelser gir SDS konkrete instrukser om hvordan situasjonen skal håndteres, hvilke slokkemidler som kan brukes, og hvordan man beskytter seg selv og miljøet.
Ved tilsyn fra myndighetene: Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter kan kreve dokumentasjon på at virksomheten har oppdaterte sikkerhetsdatablad og at de brukes aktivt i HMS-arbeidet.
Under transport av farlig gods: SDS inneholder informasjon om klassifisering, emballering og merking som er nødvendig for sikker transport og i henhold til gjeldende regelverk.
Ved bruk av nytt kjemikalie: Før ansatte tar i bruk et nytt stoff, må de gjøre seg kjent med risiko, vernetiltak og riktig håndtering. SDS fungerer som grunnlag for opplæring og sikker jobb-analyse.
Ved avfallshåndtering: Databladet gir informasjon om hvordan kjemikalierester og emballasje skal håndteres og avhendes forsvarlig for å unngå miljøskade og lovbrudd.
I risikovurderinger: SDS brukes som grunnlag for kartlegging av farer og vurdering av risiko, samt for å fastsette nødvendige forebyggende tiltak i virksomheten.
Hva skal et sikkerhetsdatablad inneholde?
Et sikkerhetsdatablad gjelder ett bestemt kjemikalie. Det beskriver hvilke farer stoffet har, hvordan det skal håndteres og brukes på en trygg måte, og hva man skal gjøre ved søl, brann eller andre uhell.
Et stoffkartotek er en samlet oversikt over alle farlige kjemikalier i virksomheten. Det inneholder alle sikkerhetsdatabladene og gjør det enkelt for ansatte å finne riktig informasjon når de trenger den.
Kort oppsummert: Et sikkerhetsdatablad gir detaljert informasjon om ett kjemikalie. Et stoffkartotek samler alle sikkerhetsdatabladene i virksomheten på ett sted.
Hva skal et sikkerhetsdatablad inneholde?
Et sikkerhetsdatablad er alltid bygget opp etter en fast mal med 16 punkter. Dette gjør det enkelt å finne frem til riktig informasjon, uansett hvilket kjemikalie du arbeider med.
Stabilitet/reaktivitet(forhold som kan gi farlige reaksjoner)
Toksikologi (virkninger på helse)
Økologi (påvirkning på miljøet)
Sluttbehandling (avfallshåndtering)
Transport (UN-nummer og transportkrav)
Regelverk (lover og forskrifter som gjelder)
Andre opplysninger (tilleggsinfo og oppdateringsdato)
Hvem er ansvarlig?
Leverandørens ansvar
Leverandøren har ansvar for å utarbeide og levere sikkerhetsdatablad på norsk når et farlig kjemikalie markedsføres i Norge. SDS skal være gratis, oppdatert og tilgjengelig for profesjonelle brukere. Databladet skal blant annet inneholde norske grenseverdier og Giftinformasjonens nødnummer. Ved nye opplysninger eller regelverksendringer må leverandøren oppdatere databladet og sende det til kunder som har mottatt produktet de siste 12 månedene.
Arbeidsgivers ansvar
Det skal etableres rutiner som sikrer at sikkerhetsdatablader har tilfredsstillende kvalitet, oppfyller kravene i regelverket og oppdateres når nye opplysninger eller versjoner blir tilgjengelige. Arbeidsgiver har ansvar for å kontrollere SDS når nye kjemikalier tas i bruk, sørge for at databladene er ajourført, og innhente manglende opplysninger fra leverandør dersom de er ufullstendige.
Dersom feil oppdages, skal arbeidsgiver undersøke om en nyere versjon foreligger og kontakte leverandøren for oppdatering. Det er særlig viktig å sikre at særnorske krav er ivaretatt i SDS, for eksempel at kapittel 8 inneholder norske administrative grenseverdier, at kapittel 15 viser til relevant norsk regelverk, og at eventuelt norsk produktregistreringsnummer (PRN) er oppført der.
Kjente utfordringer
Vanskelig å holde SDS oppdatert
Mange virksomheter opplever at det er krevende å holde stoffkartoteket og SDS‑dokumentasjonen oppdatert. Når virksomheten bruker kjemikalier fra flere produsenter og leverandører, blir det raskt utfordrende å følge med på alle endringer de gjør i sine SDS.
Det finnes ingen faste tidsfrister for oppdatering av datablad, og endringer kan derfor skje når som helst. SDS skal revideres så snart det foreligger ny informasjon om farer eller regelverk. Dette stiller krav til gode rutiner for å sikre at SDS alltid er oppdatert i forhold til de kjemikaliene virksomheten faktisk bruker.
Sikkerhetsinformasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for ansatte
Det er et lovkrav at ansatte skal ha enkel tilgang til sikkerhetsdatablader for de kjemikaliene de jobber med. I praksis kan dette være utfordrende dersom databladene ligger i digitale systemer som ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i, bak passord, eller kun finnes i papirarkiver.
De fleste som håndterer kjemikalier på jobb er ikke kjemikere, og det kan være krevende for arbeidsgiver å gi løpende og nødvendig opplæring i hvordan et SDS skal forstås og brukes.
Et godt SDS gir oversikt, skaper trygghet og sikrer at lovkrav etterleves. Når virksomheter tar sikkerhetsdatablader på alvor, styrkes både HMS-arbeidet og beredskapen. Sørg derfor for å ha et system som gjør det enkelt å holde alle sikkerhetsdatablader oppdatert og tilgjengelig, slik at sikkerhetsinformasjon blir en naturlig del av det daglige arbeidet med kjemikalier.
I arbeidet med kjemikaliehåndtering er oversikt avgjørende. Virksomheter må vite hvilke kjemikalier som brukes, hvilke iboende farer de har, og hvilke juridiske krav som gjelder. For å håndtere denne risikoen til kjemikaliene på en systematisk og dokumenterbar måte, er det etablert en rekke farelister og regelverkslister.
Farelister og regelverkslister identifiserer stoffer med særlig farlige egenskaper, regulerer bruk og omsetning, og gir føringer for substitusjon, rapportering og risikovurdering. Denne artikkelen forklarer hva disse listene er, hvordan de henger sammen, og hva de betyr i praksis.
Hva menes med farelister og regelverkslister?
Farelister og regelverkslister er to tett sammenkoblede mekanismer i kjemikalieregelverket. Farelister identifiserer stoffer med særlig problematiske egenskaper. Regelverkslister fastsetter konkrete juridiske krav knyttet til disse stoffene, som informasjonsplikt, autorisasjonskrav eller forbud.
For virksomheter betyr dette at man både må forstå risikoen ved stoffene man bruker og kjenne til hvilke rettslige plikter som gjelder. Sammen danner listene grunnlaget for forsvarlig kjemikaliehåndtering og etterlevelse av myndighetskrav.
Forskjellen mellom fare og regelverk
Fare handler om stoffets iboende egenskaper, for eksempel om det er kreftfremkallende, reproduksjonsskadelig eller persistent i miljøet. Regelverk handler om hvilke juridiske konsekvenser disse egenskapene får.
Et stoff kan være farlig uten å være forbudt, men likevel være underlagt informasjonsplikt eller forventning om utfasing. Denne forskjellen er avgjørende for korrekt risikovurdering og etterlevelse.
Farelister
Farelister bygger på vitenskapelige vurderinger og brukes til å identifisere stoffer som bør prioriteres i risikovurdering og substitusjonsarbeid. Typiske kriterier er:
CMR-egenskaper (kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonsskadelige)
PBT/vPvB (persistente, bioakkumulerende og toksiske stoffer)
Hormonforstyrrende egenskaper
Farelister fungerer som et varslingssystem. Oppføring innebærer ikke nødvendigvis forbud, men signaliserer økt regulatorisk oppmerksomhet.
Eksempel på farelister
Harmonisert klassifisering – CLP vedlegg VI
IARC-listen (kreftfare)
PBT- og vPvB-identifikasjon
Regelverkslister
Regelverkslister er direkte forankret i lovverk og angir hvilke stoffer som er underlagt konkrete krav eller forbud.
Den sentrale rammen i EU og EØS er REACH-forordningen. REACH bygger på prinsippet om at virksomhetene selv har ansvar for å dokumentere sikker bruk («No data – no market»).
Eksempel på regelverkslister
Kandidatlista REACH
Autorisasjonslista
Restriksjonslista
Norsk prioriteringsliste
Slik henger farelister og regelverkslister sammen
Reguleringen skjer ofte trinnvis: Et stoff identifiseres først som problematisk, føres opp på en kandidatliste og kan senere bli underlagt autorisasjon eller restriksjoner.
For virksomheter betyr dette at kjemikaliehåndtering er dynamisk. Et stoff som i dag kun står på en fareliste, kan senere bli strengt regulert. Dette krever løpende oversikt.
REACHs tre sentrale lister
Kandidatlista (SVHC-lista)
Kandidatlista inneholder stoffer som er identifisert som SVHC (Substances of Very High Concern), det vil si stoffer med spesielt alvorlige egenskaper. Disse kan for eksempel være kreftfremkallende, reproduksjonsskadelige, persistente og bioakkumulerende eller hormonforstyrrende.
Når et stoff blir ført opp på kandidatlista, utløses det informasjonsplikt. Det vil si, leverandøren må informere om forekomst av slike stoffer over bestemte konsentrasjonsgrenser. I tillegg skapes det en tydelig forventning om at virksomheter vurderer substitusjon av produkter som inneholder slike stoffer. Kandidatliste fungerer derfor som et første varsel om at strengere tiltak kan komme.
Autorisasjonslista
Autorisasjonslista (REACH vedlegg XIV) inneholder stoffer som ikke kan brukes uten særskilt tillatelse. Tillatelse krever en omfattende søknad, dokumentasjon av risiko og vurdering av alternative løsninger.
Dersom et stoff er oppført på autorisasjonslista er det et tydelig signal om at stoffet er på vei ut av markedet. For mange virksomheter innebærer dette at substitusjon i praksis blir den mest realistiske løsningen.
Restriksjonslista
Restriksjonslista (REACH vedlegg XVII) inneholder konkrete begrensninger eller forbud mot bestemte stoffer eller bruksområder. Restriksjoner kan for eksempel være at et stoff ikke er tillatt i forbrukerprodukter, at det gjelder konsentrasjonsgrenser, eller at bruken er begrenset til bestemte industrier.
Norsk prioriteringsliste
Norge har i tillegg en nasjonal prioriteringsliste over miljøgifter som forvaltes av Miljødirektoratet. Listen brukes aktivt i tilsyn og kan ofte være strengere enn EUs minimumskrav.
Per i dag omfatter listen 85 stoffer og stoffgrupper innen blant annet:
Tungmetaller: Persistente metaller som kan hope seg opp i organismer og gi alvorlige helse- og miljøskader.
Hormonforstyrrende stoffer: Påvirker hormonsystemet og kan gi reproduksjons- og utviklingsskader.
Flammehemmere: Brukes for å redusere brannfare, men flere er persistente og bioakkumulerende.
Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS-er): Svært persistente stoffer som brytes sakte ned og kan akkumuleres i miljø og mennesker.
Organiske tinnforbindelser: Giftige forbindelser som kan skade vannlevende organismer og påvirke hormonsystemet.
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): Forbindelser som ofte dannes ved forbrenning, hvor flere er kreftfremkallende.
UV-beskyttere: Brukes for å beskytte materialer mot sollys; enkelte er persistente og potensielt hormonforstyrrende.
Dioksiner og furaner: Svært giftige og persistente forbindelser som kan dannes som biprodukter i industrielle prosesser.
Siloksaner: Brukes blant annet i kosmetikk og tekniske produkter; noen er svært persistente og bioakkumulerende.
Klororganiske stoffer: Ofte persistente og bioakkumulerende forbindelser med betydelig miljø- og helserisiko.
Andre organiske stoffer: En samlegruppe for organiske forbindelser med alvorlige og langvarige miljøeffekter.
Nye stoffer vurderes kontinuerlig, og listen oppdateres løpende.
Farelister og regelverkslister gir virksomheter innsikt i både risiko og regulering. Når man forstår forskjellen mellom stoffenes iboende egenskaper og de juridiske rammene som gjelder, blir det lettere å ta riktige valg i praksis. Kjemikaliehåndtering er i stadig utvikling. Nye stoffer vurderes, lister oppdateres og krav endres. For å ha kontroll må virksomheter ha oppdatert oversikt, strukturert dokumentasjon og gode systemer for vurdering. Digitale løsninger som Workplace Safety samler denne informasjonen på ett sted og gjør det enklere å jobbe systematisk med trygg og fremtidsrettet kjemikaliehåndtering.
Webinar: Tips og triks til navigasjon i stoffkartoteket
Torsdag 26. februar inviterer vi til webinar for å gjennomgå stoffkartoteket i Workplace Safety. Meld deg på her.
Webinar med Workplace Safety
Vil du lære hvordan du effektivt kan navigere deg rundt i stoffkartoteket i Workplace Safety? Mange brukere kjenner bare deler av funksjonaliteten som finnes. I dette webinaret deler vi derfor konkrete tips og praktiske triks som gir deg bedre oversikt, mindre leting og en mer effektiv arbeidshverdag.
📍Hvor: Live webinar på Teams
⏰ Når: Torsdag 26. februar kl. 10:00 – 10:30
Dette går vi gjennom:
Smarte måter å søke etter kjemikalier og sikkerhetsdatablader på
Bruk av filtre, sortering og visninger for raskere oversikt
Hvordan finne riktig informasjon – når du trenger den
Tips som gjør stoffkartoteket mer nyttig i det daglige HMS-arbeidet
Det blir satt av tid til spørsmål på slutten!
Passer for:
Webinaret er kort, praktisk og passer både for nye og erfarne brukere som ønsker å få mer ut av stoffkartoteket.
Påmelding og mer informasjon finner du her, og vi oppfordrer deg gjerne til å videresende invitasjonen til alle som kan ha nytte av webinaret i din organisasjon:
Kjemikalier er en naturlig del av hverdagen i mange virksomheter – fra industriproduksjon og laboratorier til byggeplasser og landbruk. Med kjemikaliene følger også et ansvar: å beskytte ansatte, kunder og miljø. Nettopp derfor finnes de små, røde faresymbolene du ser på flasker, beholdere og sikkerhetsdatablader.
Her går vi gjennom hva faresymbolene betyr, hvordan de skal håndteres i praksis, og hvilke lover og regler som gjelder.
Hva er et faresymbol?
Et faresymbol (også kalt farepiktogram og faremerking) er et bildeikon som tydeliggjør risikoen ved kjemikalier som kan utsette brukeren for helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Faresymbolene er laget for å være forståelige for alle. Du trenger altså ikke kunne kjemi for å forstå at et bilde av en flamme betyr «brannfarlig». På denne måten blir det enkelt å identifisere mulige farer, uansett situasjon og språk.
Hvor befinner faresymbolene seg?
Faresymbolene skal være tydelig merket på produktet som tas i bruk, og finnes på emballasjen eller i sikkerhetsdatabladet (SDS). Noen ganger kan arbeidsplassen også ha egne oversikter over faresymboler på skap, beholder eller andre lagringsplasser, for eksempel ved oppbevaring av kjemikalier i større mengder.
Hva betyr faresymbolene?
Tidligere ble det brukt oransje faresymboler, men fra 2015 ble disse erstatte av røde og hvite diamanter. Hvert symbol representerer en bestemt type kjemikaliefare:
Akutt giftig
Kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og innånding.
Etsende
Kan forårsake etseskader på hud og øyne eller alvorlige øyeskader. Brukesogså for kjemikaliersomkanetsepåmetaller.
Helsefare
Kan gi irritasjon på hud, øyne og luftveier, allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Kronisk helsefare
Kan forårsake kreft, arvestoffskader, redusert fruktbarhet, fosterskader, allergi ved innånding, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige helseskader.
Miljøfare
Kan være akutt eller langsiktig giftig, og/eller gi langvarige skader fordi stoffet er persistent og bioakkumulerende. Skal håndteres slik at produktet, enten i bruk eller som avfall, ikke skader naturen.
Eksplosjonsfare
Kan eksplodere ved slag, friksjon, gnister eller varme.
Oksiderende
Kan forårsake brann eller bidra til forbrenning av andre materialer.
Brannfare
Kan antennes lett og brenne voldsomt. Enkelte kjemikalier utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann eller selvantenner i luft.
Gass under trykk
Beholder med trykksatt gass eller ekstremt lav temperatur. Kan eksplodere ved ytre brann.
Hvordan håndtere faresymboler?
Farlige kjemikalier i Norge skal være merket med en fareetikett på norsk som gir informasjon om farer og nødvendige forholdsregler. Merkingen skal blant annet inneholde faresymbol, varselord, og fare- og sikkerhetssetninger (H- og P-setninger).
Dersom du oppdager et faresymbol på et produkt, må du ta ekstra forholdsregler. Dette kan innebære å:
Alltid lese fareetiketten før bruk
Sjekke SDS for mer informasjon
Følge instruksjonene nøye
Bruke riktig verneutstyr
Sørge for god ventilasjon
Unngå å blande uforenlige kjemikalier
Vaske hender, klær og utstyr grundig etter bruk
Kontakte Giftinformasjonen eller nødetater ved svelging eller forgiftning
Lover og regler
Internasjonalt regelverk
Norge følger det europeiske regelverket, CLP-forordningen (Classification, Labelling, and Packaging), som bygger på det globale systemet GHS (Globally Harmonised System og Classfication and Labelling of Chemicals), men er tilpasset EU/EØS.
I tillegg gjelder REACH-forordningen, som regulerer hvordan kjemikalier i Europa skal registreres og vurderes før de kan brukes eller selges.
Norske regelverk
I tillegg til de internasjonale regelverkene, gjelder også:
Faresymboler er ikke bare små røde ikoner på en etikett. De er nøkkelen til å forstå og følge regelverket for kjemikalier. Når ansatte kjenner symbolene, leser etikettene og følger instruksjonene, bidrar de til en tryggere arbeidshverdag i tråd med nasjonale og internasjonale krav.
I tillegg gir faresymbolene en felles oppskrift for hvordan kjemikalier skal beskrives og merkes, uansett hvor i verden de brukes. Det gjør kommunikasjonen enklere, gir bedre oversikt i arbeidshverdagen og sikrer at alle snakker samme «språk» om kjemikalier.
